Hopp til hovedinnhold

Bygdeborgen på Storaberget gir innsyn, utsyn og turopplevelser

Storaberget er en markant fjellformasjon på gården Hogstad i Sandnes øst med et høyeste punkt på 348 m o.h., som reiser seg bratt opp fra nordsiden av Lutsivatnet.

Publisert: Endret:

deler av bygdeborgen på Storaberget i Sandnes
Deler av bygeborgen på Storaberget med utstikt til Storavatnet i Lutsivassdraget. Foto: Sveinung Bang-Andersen, Arkeologisk museum, UiS
Hvordan komme dit?

Fra Hommersåkvegen (Fv. 516) tas det inn på gårdsveg mot øst til Hogstad som følges 300 m fram til en liten P-plass med et kommunalt oversiktsskilt. Herfra går turen videre til fots på en traktorveg og så oppover på umerket, men tydelig sti. Underveis passeres et nedlagt tysk vannbehandlingsanlegg fra 1941 (Grinå vannverk) og to små, oppdemte vatn (Lomstjørna). Fra betong stemmen i det sørligste tjørnet går det en sti et par hundre meter vestover til borgen som ikke er merket med opplysningsskilt. Turen anbefales avsluttet med et besøk opp til toppen av Storaberget (348 m o.h.) eller et bad i Lomstjørnet.

Turen er middels lett å gå og tar til sammen 2-3 timer fram og tilbake.

Om fenomenet bygdeborg

Bygdeborger er befestete anlegg på naturlige høydedrag hvor det på stedene som var lettest å angripe har vært stengt med en eller flere steinmurer, eventuelt forsterket med trepalisader. Navnet stammer fra sent på 1800-tallet som en betegnelse på bygdefolks tilfluktssteder. Senere er de gjerne blitt tolket som ledd i større regionale forsvarssystemer. I alt kjennes det ca. 400 bygdeborger i   Norge; flest på Østlandet og i Agder, og ca. 50 i Rogaland. Hittil er bygdeborgene lite undersøkt og dårlig kjent. Bare et fåtall er skiltet, blant dem en på Ytraberget i Hafrsfjord.

Artikkelen stod på trykk i Frá haug ok heiðni nr. 2 2018

Tekst: Sveinung Bang-Andersen

Fjellet er nesten umulig å komme opp på fra sør, ubestigelig fra vest, vanskelig å forsere gjennom   kløften Aratørne i nord, men tilgjengelig fra søndre del av den lange og slakere fjellsiden mot nordøst. Her går det en sti fra Lomstjørnet opp til toppen av Storaberget, en halv kilometer og hundre høydemeter lenger oppe. Stien leder tvers gjennom åpningen i murverket til en såkalt bygdeborg.

Bygdeborger tolkes gjerne som befestete tilfluktsteder hvor folk som bodde på gårdene i nærheten kunne ta med seg krøtter, våpen og utstyr og søke trygghet i ufredstider. Også andre forklaringer har være gitt, ikke minst ut fra at Storaberget ligger svære strategisk til nær krysset hvor gamle veglinjer fra Riska og Ims møtes. De fleste bygdeborgene antas å skrive seg fra. Borgen på Storaberget rangerer blant de største og best bevarte av sitt slag i Rogaland.

En kraftig steinmur danner forsvarsverket som skulle bidra til å hindre at borgområdet innenfor kunne erobres. Den er ca. 175 m lang og stedvis bevart i nærmere 3 meters høyde og 1-2 meters bredde. Det er umulig å ikke bli imponert både av dimensjonene og av detaljer i byggeteknikk. For å utnytte ujevnheter i terrenget er steinene tørrmurt i flere skift og lagt i vinkler og buktninger. Borgmuren er ellers temmelig utrast, særlig i nordre del. Over et par korte partier med bratte fjellsider mangler deler av murverket.

Selve borgområdet på vel 200 x 300 m strekker seg videre vestover og består av svakt skrånende og til dels fuktig gras- og lyngmark. Hverken muren eller området innenfor har vært arkeologisk undersøkt. Vi vet derfor ikke om borgmuren opprinnelig har vært forsterket med palisader av tre, noe som kanskje kunne ha vært naturlig, eller hva som eventuelt skjuler seg under bakken av spor etter opphold og virksomhet på stedet for ca. 1500 år siden. Etter eldre beskrivelser skal det finnes et oppkomme som vil kunne gi vann til folk og fe. Fra toppen av Storaberget, utenfor selve borgområdet, er det vid utsikt mot alle kanter, blant annet til Stavanger og ut over de søndre deler av Boknafjorden. Derved opprettes det synskontakt med en annen bygdeborg på en fjellknaus. Også denne er kalt Storaberget og ligger på yttersiden av Usken 7-8  km i nordvestlig retning. Til forskjell fra Storaberget på Hogstad er det her ikke bare en, men opptil fire murer utenfor hverandre. I tillegg er det flere bygdeborger som ikke kan skimtes di­ rekte: Kattaborg på Eitervåg, 6-7 km i nord, Ragnenut (Ragnhildsnut) på Skaret, 7-8 km i sørvestlig retning og Borghammaren ved Selvik, 10-12 km mot øst.

Tidligere omtaler av Storaberget

Borgen ble omtalt allerede midt på 1700-tallet av Bendix Christian de Fine:

Ved Gaarden Hogstad i Gands Skibbsreede ligger et meget høyt og Stort Bierg der ka/des e er gammelt Sagn Slottet, hvilket runden om er af Naturen, Situeret saa ganske steilt i Lu en, at intet Menniske der kand opkomme, undtagen paa den nord­oste side hvor alleene oppgang er, og der samme steds over alt viisses endnu gamle rudera, af en stor og tyk Graaesteens-Muur,som er 3 alen høy og ganske slet, hvoraf dog meget er nedfalden ...

Den nevnes dessuten i flere topografiske verk fra 1800-tallet, men ble kartfestet, oppmålt og mer inngående beskrevet av konservator Tor Helliesen først rundt århundreskiftet.

Storaberget er også blitt omtalt i andre sammenhenger, blant annet i en dramatisk reportasje i «Stavangeren» 17. juni 1922, etter at avisens utsendte medarbeider hadde klart å erobre borgen ved å klatre opp og forsere et bratt og trangt skar i fjellets vestvegg. Opphavskilden er imidlertid fortsatt amtmann de Fine sin nøkterne beskrivelse.