Hopp til hovedinnhold

Jernalder

500 f.Kr. - 1050 e.Kr.

Publisert: Endret:

Spenne fra Eikeland

Eldre jernalder 500 f.K.r – 550 e.Kr. 

Den første delen av eldre jernalder – førromersk jernalder – er forholdsvis funnfattig i Rogaland, selv om det finnes både bosetningsspor og graver fra denne perioden. Praktfunnene kommer først med romertiden, der kontakten med Romerriket blir fremtredende. Vest-Romerrikets fall innleder den turbulente perioden vi kaller folkevandringstiden. Det er en særdeles funnrik periode i Rogaland med graver, offer – eller skattefunn og gårdsanlegg. I de rike kistebegravelsene ligger den døde ofte svøpt i fine tepper på et leie av bjørkenever og bjørneskinn med fullt våpensett eller smykker i gull og forgylt sølv og bronse. 

Store spenner og gullbrakteater ble laget i verksteder i Rogaland, og det ble produsert kvalitetskeramikk for første gang. Dette er det tidligste kunsthåndverket med klare lokale særtrekk. Ved side av de lokale produktene er det innførte gjenstander som kar av glass og bronse. 

Det er likevel først og fremst de godt bevarte gårdsanleggene som er best kjent – gårder med bolighus og fjøs, gjerder mellom innmark og utmark, geil, rydningsrøyser, åkerreiner, brønner og veifar. Nausttufter, ringformete tun og rester etter jernproduksjon er andre godt bevarte kulturminner fra denne tiden. Fremtredende er også de mange gullfunnene med brakteater, ringer og perler, den største med 637 gram gull. 

Yngre jernalder 550 – 1050 e.Kr. 

Overgangen mellom eldre og yngre jernalder er markant. Mange gårder ser ut til å være forlatt og bosetningen trekker seg sammen. Språk og draktskikk endrer seg. Keramikkproduksjonen opphører. 

Endringene kan skyldes krise, pest, nye handelsveier og maktsentralisering med påvirkning fra merovingerkongedømmene på Kontinentet og Det arabiske kalifatet. Typiske gjenstander fra merovingertid er perler som ble importert fra fjerne områder, og gullgubber, bitte små gullblikk, som kan være laget lokalt. Vi finner graver fra denne perioden på de store strandgravfeltene langs Jærkysten. 

Overgangen til vikingtid markeres av angrepet på det engelske klosteret på Lindisfarne i året 793. Det er nettopp vikingenes plyndringsferder som ofte blir trukket frem som betegnende for denne perioden. Rogalendinger har vært sentrale i ferder mot vest. Det viser seg i funn av gjenstander fra de britiske øyene, ofte plyndret fra kirker og klostre. Det brutale inntrykket blir understøttet gjennom funn av effektive og vakkert dekorerte sverd. 

Mange døde ble begravd i båt. Kjent er de store skipsgravene som også finnes i Rogaland, nærmere bestemt på Karmøy. 

Det er forholdsvis mange funn av runeinnskrifter både fra eldre og yngre jernalder i Rogaland. I eldre jernalder finnes innskriftene på gjenstander av bein, spenner og gullbrakteater. Fra vikingtid er det runesteinene som dominerer. Perioden – og med den forhistorien – slutter med slaget på Stiklestad i 1030. 

Tekst: Elna Siv Kristoffersen, Rogaland gjennom 10 000 år (2011)