Kulturarv i konflikt – konflikt om kulturarv

I 2004 før Kristus plyndret elamittene den sumeriske byen Ur. Skrifttavlen Klagesang for Sumer og Ur forteller at Kong Ibbi-Sin «ble tatt til fange … og ført til landet Elam» sammen med månegudens statue. Under Sargons hærtog mot Uratu 1300 år senere (715) ble Haldia-templet i Musasir plyndret for statuer og offergaver. Ikonoklasme og plyndring i krig er altså intet nytt. I dag har de fleste land lovgivning som beskytter den nasjonale kulturarven. Internasjonalt har vi Haag-konvensjonen (1954) om kulturarv under konflikt og UNESCO 1970 konvensjonen som skal hindre plyndringen, smuglingen og handelen med kulturgjenstander. Institusjonelle etiske retningslinjer skal hindre at fagfolk deltar i omsettingen av gjenstander. Likevel fortsetter både raseringen av museer og monumenter, og handelen med arkeologiske gjenstander. Taliban, IS og russerne har fått mye oppmerksomhet omkring forsøkene på å viske ut de historiske sporene som motsier deres etniske og religiøse forestillinger. Ødeleggelsene i Syria, Irak, Afghanistan og Ukrainia inngår også i propagandakrigene, men i medienes forenklete og ensidige fremstillinger forsvinner konfliktenes nyanser, for eksempel USAs base anlagt i Babylons ruiner, russernes «frigjøring» av Palmyra og bombing av Aleppo, al-Assad-styrkenes plyndring i Palmyra, raseringen av Raqqa og oppfatningen i den islamske verdenen om at verdenssamfunnet bryr seg om monumentene, men ikke om de menneskelige lidelsene. Om ikonoklasme får mye mediedekning, er plyndringen, smuglingen og omsettingen av arkeologiske gjenstander antakelig mer destruktive. Denne raserer historiens kilder og finansierer terror, kriminelle og våpenhandel. Her spiller samlerne, dealerne og fagfolk nøkkelroller, og blant de store aktører er nettverket rundt Schøyen-samlingen internasjonalt blant de mest kjente. Innledningsvis tar foredraget opp kulturarvens betydning, for deretter å se på eksempler på ikonoklasme fra Midt-Østen. Foredragets andre del tar for seg plyndring- og samlingsindustrien med utgangspunkt i nyere saker i Norge, England og USA. Avslutningsvis kommenterer Prescott akademikernes rolle, og hvordan vi kan motvirke denne skadelige industrien.

Christopher Prescott er professor i arkeologi ved institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved Universitetet i Oslo. Han tok doktorgrad ved Universitetet i Bergen i 1993, og har deltatt i flere store utgravningsprosjekter. Fra 1992 til 1996 var han ansatt ved Universitetet i Bergen, deretter som professor ved IAKH, Universitetet i Oslo. Han har også vært prodekan ved det humanistiske fakultet. Prescott har hovedsakelig forsket innenfor yngre steinalder og bronsealder. Her vil vi fremheve prosjektene «Rock art in the borderland» (INTERREG II), «The Scandinavian-Sicilian Archaeological Project» og “Emergence of European Communities”. Han har også markert seg i kampen mot uetisk handel med arkeologiske gjenstander og kulturminner, i forholdet mellom arkeologi og naturvitenskap og minoriteter og kulturarv. I perioden 2017-2021 har han vært bestyrer ved Det norske institutt i Roma. Prescott er nå tilbake som professor ved IAKH.

Ordstyrer: Tora Aasland

Møtet er gratis og åpent for alle interesserte.