Hopp til hovedinnhold

Middelalder

1050 e.Kr. - 1537 e.Kr.

Publisert: Endret:

Steinkors på Kvistøy

Middelalderen markerer begynnelsen på det vi kaller historisk tid. Endringer i politikk og religion – som begynte i vikingtid – får feste. Norge blir nå regnet som en del av det kristne Europa og det etableres et ene-kongedømme hvor Kongen og Kirken sto side om side i styringen av det som skulle bli nasjonen Norge. 

Over hele landet blir det nå bygget kirker og kloster i stein. Oppføringen av Stavanger domkirke, rundt år 1100, åpnet opp for en byggetradisjon i Rogaland som gjør at regionen i dag har det største antallet bevarte steinkirker og steinkors i landet. 

Perioden førte også med seg en stadig økende handelsvirksomhet og det etablerte seg etter hvert byer som ble del av et handelsnettverk med tørrfisk som strakte seg fra Finnmark i nord til Middelhavet i sør. Denne blomstrende økonomien tok brått slutt i 1349. Dette året kom det et skip til Bergen og dette skipet hadde med seg ubudne gjester i form av lopper som spredte pest over landet. 

Svartedauen feide over landet og tok livet av omtrent halvparten av befolkningen, blant disse mange av de skrivekyndige og adelen i Norge. Norge ble da etter hvert del av en felles norsk/dansk union, en ordning som skulle vare i 400 år. 

I år 1537 bestemte den dansk-norske kongen at kongedømmet skulle gå over fra å være underlagt Paven i Roma til å være et religiøst fristilt protestantisk kongedømme. Dette markerer slutten på middelalderen og er også det årstallet som blir brukt som et skille i norsk lovgivning mellom automatisk fredete kulturminner og verneverdige kulturminner. 

Tekst: Hilde Fyllingen