Steinalderinnvandring fra øst

Tusen år etter at de første menneskene bosatte seg i Sør-Norge, begynte steinaldermenneskene plutselig å lage redskap på en helt ny måte. Årsaken er innvandring fra øst, mener forsker Hege Damlien.

Published Sist oppdatert
Hege Damlien
Hege Damlien disputerte ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, fredag 19. august 2016.

Saken ble første gang publisert 19. august 2016

Historien om de første menneskene som bosatte seg i dagens Norge etter siste istid, det vil si for 11500 år siden har i arkeologien som regel blitt fortalt med innvandrere fra Sør-Skandinavia og Nordvest-Europa i hovedrollen. Samfunnsutviklingen gjennom første del av eldre steinalder (9500-7500 f. Kr) har tradisjonelt blitt oppfattet som en gradvis intern utvikling, der kontakten og impulsene fra Sør-Skandinavia ble opprettholdt.

Nå viser forskningen til arkeolog Hege Damlien at den nye teknologien som kom rundt 1000 år etter at folk først bosatte seg i Sør-Norge, viser klare likehetstrekk med den vi finner i Russland og Baltikum.

- Jeg mener også at den østlige teknologien ikke bare ble spredd gjennom kulturell utveksling mellom ulike jegergrupper, men at det inntraff en ny periode med innvandring til Sør-Norge fra øst, sier arkeologen.

Spennende periode

Hege Damlien disputerer for doktorgraden sin ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, fredag 19. august. Til daglig jobber hun som forsker ved arkeologisk seksjon på Kulturhistorisk museum i Oslo. Hun har lang erfaring som arkeolog, og har jobbet mye i felt, blant annet med steinalderutgravinger.

- Steinalderen er en lang periode av vår forhistorie, som vi vet veldig lite om. På hver eneste utgraving får man ny kunnskap. Det er både fascinerende og utfordrende å prøve å komme nær menneskene fra den tiden, når man i all hovedsak jobber kun med steinmateriale, sier Damlien.

Det finnes få rester av organisk materiale fra steinalderen i Norge, så det all meste av forskningen skjer på steinmateriale.

I sin avhandling «Between tradition and adaption. Long term trajectories of lithic tool-making in South Norway during the postglacial colonialization and its aftermath (ca. 9500-7500 f. Kr)» har Damlien sett på hvordan steinredskapene har blitt framstilt og hvordan kulturen har endret seg

- Hvilke metoder som brukes til fremstilling av steinredskaper er ikke tilfeldig, men et resultat av forhistoriske menneskers valg og tradisjoner som ble opprettholdt over generasjoner, sier forskeren.

Avansert teknologi

Tidligere studier har vært konsentrert om det ferdige redskapet, mens Damlien har jobbet med selve håndverksprosessen og sett på hvordan redskapene ble laget. Hun har i detalj studert avfallsrestene fra tilvirkningen av steinalderredskapene, istedenfor å bare se på selve pilspissen eller øksene.

Og mens folk i første del av eldre steinalder slo såkalte flekker av en steinblokk ved hjelp av en hammer av stein, horn eller tre, innbar den nye teknologien at man brukte en trykkstokk til å presse flekkene av med.

Flekker utgjorde emnene for de fleste steinredskaper i eldre steinalder, og flekkene er altså avslaget fra steinen.

Hege Damlien påpeker at hun ikke finner en gradvis overgang til den nye teknologi, og ingen boplasser hvor man kan se begge håndverksmetodene i bruk samtidig. Det er et tydelig brudd i måten redskapene ble laget og den nye teknologien sprer seg relativt kjapt over nordre og vestre Skandinavia. Dette mener hun er gode indikasjoner på at det må ha vært innvandrere fra øst som tok med seg denne måten å lage redskaper på.

I tillegg faller dette også sammen med andre endringer i redskapsteknologien. Beinteknologien endrer seg, det blir helt nye måter å produsere økser på – også disse teknologiene viser klare likhetstrekk med de som man finner i østlige tradisjoner.

I sin avhandling har Damlien analysert materiale fra Sør-Norge, og hun har sett på materiale fra Russland, Latvia, Estland og søndre deler av Sverige for å sammenligne med det norske.

Tradisjoner

Hovedtema i Damliens avhandling er hvordan kulturtradisjonene blir opprettholdt og hvordan de endrer seg. Herfra trekker Damlien paralleller til vårt samfunn i dag.

- Tradisjoner står sterkt gjennom alle tider. Det er det som fører mennesker i et samfunn sammen, og er en del av hvem vi er, sier hun

- I dag endres vår materielle kultur seg kjapt hele tiden, men vi har også tradisjoner som vi holder ved og har et sterkt forhold til. Folk har alltid vært konservative og holdt på sine tradisjoner. Det er derfor interessant å undersøke hvorfor de plutselig endres, sier Damlien avslutningsvis.

Tekst: Ragnhild Nordahl Næss