Åpningsarrangement: Havet og oss. En festaften for havet

Onsdag 21. september 2022 kl. 16:30-18:30,
Kafé Ask og Embla på Arkeologisk museum.

Opplev forunderlige skapninger under havoverflaten. Hør et forskerpanel snakke om verdenshavets tilstand, båtteknologi og en bærekraftig framtid for havet. Guttorm Andreasen er los når Forskningsdagene i Stavanger-regionen åpner med en forskningspub spesial som inkluderer hav-inspirert mat og drikke.

Published Sist oppdatert

En havskapning under vann i grønt hav
Nysgjerrig på hvilke fantastiske skapninger som fins under havoverflaten i Rogaland? Sjøhare fins for eksempel. Kom på forskningspuben som skal feire havet. Foto: Rudolf Svensen

Sikre deg plass og mat ved å melde deg på og få gratisbilletter.

Havet er mer enn fisk og olje. Et dykk under overflaten viser oss at havet er fullt av de mest fantastiske skapninger. Havet gir oss oksygen og mat, som fisk og skalldyr – og kanskje framover mer tang og tare. Vannmassene som omgir Jordas fastland, har formet livene våre gjennom tidene. Vikingskip sørget for at vi kom oss vestover og sørover til andre kulturer, og i dag nyter båtfolk, seilere, dykkere og surfere det store blå. Ja, hele Norges velferd er bygd opp av – og skal også i framtiden tuftes på – det som kan avles fram under havoverflaten.

Det er mange grunner til å feire havet – og å vokte det vel. Velkommen til en naturhistorisk, teknologi- og kulturhistorisk vandring i havets fortid og framtid med fire forskere og konferansier Guttorm Andreasen, som skal lose oss gjennom et program hvor vi også spanderer spennende mat og drikke fra havet.

Kompilasjonsfoto av flere forskere og to skapninger fra havet
Konferansier Guttorm Andreasen skal samtale med forskerne Marie-Theres Fojuth, Rudolf Svensen, Massimiliano Ditta og Thierry Baussant om livet i havet og om en bærekraftig framtid for havet.
De forunderligste skapningene fins i havet

Mange av oss ser ut mot havet hver dag. De færreste av oss ser under overflaten. Hva fins av skapninger? Hvilke strategier har de for å overleve? Og hvordan skal vi mennesker håndtere de nye artene som kommer? Rudolf Svensen, avdelingsdirektører for avdeling for naturhistorie ved Museum Stavanger, er dykker og fotograf og har spisskompetanse innen marinbiologi og fremmede arter. Han tar oss med på en reise under havoverflaten.

Verdenshavets tilstand – vårt ansvar

Jevnlig får forskerne i laboratoriet i Mekjarvik i Stavanger levert havprøver på døra. De kommer fra det staselige seilskipet Statsraad Lehmkuhl som er på jordomseiling. Studenter og forskere om bord tar vannprøver og henter ut 11 ulike arter som sendes til Stavanger. Målet er at forskerne skal få en mer helhetlig oversikt over artene som fins i verdenshavet og status for mikroplast i havet. Marinbiologi Thierry Baussant, sjefsforsker i NORCE, vil gi oss en statusoppdatering på verdenshavets tilstand.

Menneskets trang til å temme havet

Hvordan har vi påvirket havet – og hvordan påvirker havet vår oppfattelse av verden og vår egen plass i den? Historiker Marie-Theres Fojuth forstår menneskers forhold til havet som en historie om avmakt og kontroll. Hun har blant annet sett på hvordan menneskers utfartstrang og driv etter å temme og bruke havet har bidratt til kunnskaps- og teknologiutvikling. Fyrtårn langs kysten. Global varetransport på store faktskip. Curiseturisme til Svalbard. Men alt dette har også bidratt til miljø- og klimaendringene. Hvilke lærdommer kan vi trekke fra historier om menneskers søken etter kontroll for å finne en bærekraftig vei inn i framtiden?

Båtbygging i yngre jernalder
Logo FNs Havforskningstiår

Nordisk båtteknologi Siden omkring 1000 år har vi jevnlig reist over havet til andre kulturer. Hva var det som gjorde utfartstrangen hos vikingene så stor? Hvordan klarte de å lage så solide og store båter? Arkeolog ved Stavanger Maritime museum Massimiliano Ditta tar en doktorgrad i båtbygging i yngre jernalder. Han har vokst opp ved Middelhavet og har stor interesse av alt som har med hav, vrak og skip å gjøre, og har de senere årene spesialisert seg på den nordiske klinkebyggingstradisjonen.

Hav er tema for Forskningsdagene 2022. Arrangementet er en del av FNs havforskningstiår fra 2021 til 2023 som skal heve kunnskapen om havene, sørge for at samfunnet tar kunnskapen i bruk og dermed bidra til at vi når FNs bærekraftmål.

Sikre deg plass og mat ved å melde deg på og få gratisbilletter.
Se hele programmet til Forskningsdagene i Stavanger-regionen 2022.