En nylig publisert kvalitativ dybdestudie innen GoBaN-prosjektet viser at den pedagogiske virksomheten i barnehager med god kvalitet kjennetegnes av høy kompetanse i personalet og at flere av barnegruppene har to barnehagelærere.
Første gang publisert 28.11.2019.
Resultatene fra hovedstudien i GoBaN-prosjektet viser at kvaliteten i barnehager varierer, den ikke er så god som forventet, og at det er et klart forbedringspotensial.
Med bakgrunn i hovedstudien ble en kvalitativ dybdestudie gjennomført i syv barnehager for å beskrive hva som karakteriserer gode barnehager. Disse barnehagene ble i hovedstudien vurdert ut fra et internasjonalt vurderingsverktøy som å ha middels til høy kvalitet.
Her kan du lese hele rapporten
– Resultatene fra intervju og observasjoner viser at den pedagogiske virksomheten i barnehager med god kvalitet kjennetegnes av høy kompetanse i personalet og at flere av barnegruppene har to barnehagelærere. Der ser vi en klar ledelse av både personalgrupper og barnegrupper, og det er felles mål og retning for det pedagogiske arbeidet. Disse barnehagene strukturer dagene på måter som er tilpasset barna, og personalet er tilstedeværende og engasjerte. Personalet gir uttrykk for at de samarbeider godt både internt og med eksterne parter, og at foreldresamarbeid er viktig, sier professor Marit Alvestad, som har ledet dybdestudien. Hun jobber ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger.
Helhetlig tilnærming
Personalet har en helhetlig tilnærming til barns omsorg, lek, læring og danning. På den måten støtter de i stor grad opp om barnas læring og utvikling både emosjonelt, kognitivt, sosialt og fysisk-motorisk.
Alle barnehagene i dybdestudien la vekt på å gi barna naturopplevelser og fysisk-motoriske uteaktiviteter.
– Personalet både snakker om og vektlegger barns perspektiv i det daglige arbeidet, og de er opptatt av å inkludere barna i ulike aktiviteter. Likevel har de utfordringer med å inkludere alle barna i lek og aktiviteter. I flere av barnehagene var det barn som gikk en del alene uten å bli kontaktet av personalet, sier Alvestad.
Barnehagenes utviklingspotensial
Barnehagene har likevel utviklingspotensialer på noen områder.
– For det første viser funnene at mangfold knyttet til likestilling og kjønnsrolleproblematikk er et tema personalet i alle barnehagene i liten grad fremhever, og i synliggjøring av kulturelt mangfold er det mest fokus på tilrettelegging av det språklige, mindre på det kulturelle. For det andre varierer det hvordan de utarbeider og gjennomfører planer, og det ser ut til å være behov for mer didaktisk kompetanse med tanke på å involvere alle de ansatte i planleggingsarbeidet. Videre er det behov for at hele personalet anstrenger seg for å følge opp alle barn, og spesielt jobbe for å inkludere alle barna i lek. Dette viste seg å være en utfordring særlig i store barnegrupper, avslutter Alvestad.
Referanse:
Alvestad, M., Gjems, L., Myrvang, E., Berger Storli, J., Espedal Tungland, I.B. Lønning Velde, K., Bjørnestad, E. (2019). Kvalitet i barnehagen. Rapport fra dybdestudien i det longitudinelle forskningsprosjektet Gode barnehager for barn i Norge (GoBaN).
Tekst: Linda Berg Kjærås
Foto: Getty Images & Linda Berg Kjærås