Hopp til hovedinnhold

Praksisopplæring i barnehagelærerutdanningen

Her finner du informasjon om praksis for barnehagelærerutdanningen - heltid og deltid.

Publisert: Endret:

Praksisstudiet, med et omfang på 100 dager, er integrert i utdanningen, fordelt over alle tre (deltid fire) studieårene. Opplæringen gjennomføres i godkjente praksisbarnehager og skoler, er veiledet og har en klar progresjon. Praksis inngår som en integrert del i alle kunnskapsområdene og fordypning.

Praksisfeltet som læringsarena vil blant annet gi studenten erfaring med å reflektere kritisk over egen praksis og ulike barnehagepraksiser.

Praksisstudiet skal bidra til kontinuitet, sammenheng og progresjon. Studenten skal utvikle seg fra å være student til å bli en profesjonsutøver med barnehagefaglig handlingskompetanse. Praksisstudiet må derfor ha økte forventninger og krav til studenten gjennom studieforløpet. Det skal helt fra studiestart være tydelig for studenten at det å bli barnehagelærer innebærer å ha pedagogisk lederansvar.

Å bli en barnehagelærer med alle de roller og ulike aspekter det medfører, er en prosess som krever både faglig kunnskap, analytisk refleksjon og praktisk erfaring. Studenten skal derfor øves i å reflektere over både hvordan teori og praksis samspiller og hvilke etiske utfordringer barnehagehverdagen kan by på. Studenten skal oppmuntres til selv å være pådriver for utvikling av egen profesjonskompetanse. Det skal være tydelige krav til gjennomføring av ledelsesoppgaver i praksisperiodene. Ledelsesoppgavene skal ha en naturlig progresjon gjennom studieløpet.

Studentene skal gjennom praksis få erfaringer med ulike sider av barnehagelæreryrket, og gjennom praksisperiodene møte et barnehagefelt som er preget av endring, mangfold og kompleksitet.

Retningslinjer

Praksisbarnehager

Praksis gjennomføres vanligvis i praksisbarnehager tilknyttet Universitetet i Stavanger (UiS). Det inngås samarbeidsavtale mellom UiS og den enkelte praksisbarnehage. Avtalen regulerer forhold tilknyttet gjennomføring av praksis. Lønns- og arbeidsvilkår reguleres av avtaler mellom Kunnskapsdepartementet og Utdanningsforbundet og avtaler mellom Institutt for barnehagelærerutdanning (IBU) og praksisbarnehagene (Rundskriv F-04-05). Det vil bli satt krav om 15 studiepoeng veilederkurs for praksislærer.

Praksis i utlandet

Det gis anledning til å søke om praksisgjennomføring i utlandet i 3. studieår. Studenter gis informasjon om søknadsprosedyrer og søknadsfrister i god tid før praksisperiodene. Kontaktperson er praksiskoordinator.

Erklæring om taushetsplikt

I praksisperioden er studenten et ansvarlig medlem av personalgruppen.

Forvaltningsloven § 13 omhandler taushetsplikt. Studentene blir av UiS gjort kjent med denne paragrafen og skriver under erklæring om taushetsplikt ved studiestart 1. studieår. Det underskrevne taushetsløftet blir arkivert ved Institutt for barnehagelærerutdanning og gjelder for hele studietiden. Erklæring om taushetsplikt skal signeres i Studentweb innen angitt frist.

Politiattest

I henholdt til Midlertidig forskrift om politiattest ved opptak til høgere utdanning, fastsatt 20.03.2014, skal alle studenter levere inn politiattest. Studenter som ikke har levert politiattest eller erklæring om taushetsplikt innen fristen, vil ikke kunne gå ut i praksis.

Politiattest uten merknad lastes opp under søknader på Studentweb.

Her kan du lese mer om politiattest og erklæringer. Har du spørsmål ta kontakt med praksiskoordinatorene. Kontaktopplysningene finner du nederst på denne siden.

Reiseutgifter

I forbindelse med reiser til og fra praksissted, kan studenten få delvis dekket utgifter som legitimeres som ekstrautgifter utover det studenten ellers bruker i reiseutgifter til og fra UiS.

Eventuell dekning av reiseutgifter må alltid avtales før praksis. I fratrekk kommer studentens vanlige reiseutgifter til UiS. Egenandel er lavest gjeldende takst for offentlig transport mellom bosted og UiS.

Dersom studenten har mulighet til å komme seg til praksisstedet ved hjelp av kollektiv transport, dekker ikke universitetet utgifter til bruk av bil. I særlige tilfeller, f.eks. når det er nødvendig å bruke egen bil, må studenten på forhånd avtale dette med praksiskoordinator. Nærmere informasjon og rutiner for dekning av reiseutgifter i praksis finnes på Canvas sammen med eget skjema som skal benyttes i søkeprosessen.

Hvis studenten selv velger å ha praksis utenfor Rogaland fylke, tapes retten til dekning av reiseutgifter.

Praksisplass

Praksiskoordinator er ansvarlig for tildeling av praksisplasser. Studentene får tildelt praksisplass ut fra geografiske forhold, så langt det lar seg gjøre. Bare unntaksvis og etter søknad, kan studentene få innvilget praksisplass ut fra særskilte behov. Søknad sendes praksiskoordinator seinest 4 uker før praksisperioden starter.

Studentene bør unngå å komme til følgende praksisbarnehager av habilitetshensyn:

  •  der de selv har jobbet eller jobber
  •  der de har egne barn
  •  der nære slektninger/venner er tilsatt

Det anbefales heller ikke at nære venner er sammen i praksis.

Dersom det kommer fram opplysninger etter at studentene er tildelt praksisplass som tilsier at de bør plasseres annerledes, kan praksisadministrasjonen endre praksisplasseringen.

Ofte stilte spørsmål om praksis for barnehagelærerstudenter

Her finner dere en oversikt over ofte stilte spørsmål. De gir god informasjon om viktige ting å tenke på i forbindelse med praksisperiodene. Erfaringene viser at en god forberedelse kan være med på å skape gode opplevelser i praksis

PRAKSISPLASS

Praksiskoordinator er ansvarlig for tildeling av praksisplasser. Studentene får tildelt praksisplass ut fra geografiske forhold, så langt det lar seg gjøre. Bare unntaksvis og etter søknad, kan studentene få innvilget praksisplass ut fra særskilte behov. Søknad sendes praksiskoordinator seinest 4 uker før praksisperioden starter.

Studentene bør unngå å komme til følgende praksisbarnehager av habilitetshensyn:

  • der de selv har jobbet eller jobber
  • der de har egne barn
  • der nære slektninger/venner er tilsatt

Det anbefales heller ikke at nære venner er sammen i praksis.

NÅR FÅR VI VITE HVOR VI SKAL I PRAKSIS?

Listene med fordeling av praksis er vanligvis klar ca. 2 uker før praksisperioden starter.

KAN JEG ORDNE PRAKSISPLASS SELV?

Det er ikke mulig å ordne praksisplass på egenhånd. Dette må gå gjennom praksiskoordinator og vi må forholde oss til de barnehagene vi har samarbeidsavtaler med.

FÅR JEG SETTE OPP ØNSKER FOR HVOR JEG VIL VÆRE I PRAKSIS?

Studentene setter ikke opp ønskeliste. Men alle skal fylle ut et skjema i forkant av hver praksisperiode. I dette skjemaet kan man skrive inn om man har spesielle behov som må tas hensyn til ved tildeling av praksisplass. Det er også flott om studenten kontakter praksiskoordinator i god tid før praksis dersom det trenges spesiell tilrettelegging eller det er spesielle hensyn å ta når praksisplassene fordeles.

TILSTEDEVÆRELSE OG FRAVÆR

Praksis er obligatorisk. Det gis vanligvis ingen dispensasjon fra kravet om obligatorisk tilstedeværelse. Alt fravær fra praksis må være dokumentert. Studenter med fravær som ikke godkjennes som gyldig, vil få ikke bestått i praksis.

For å få avsluttende vurdering i den enkelte praksisperiode gjelder plikt om minst 80 prosent tilstedeværelse. Selv om fravær innenfor denne grensen regnes som «gyldig», har praksislærer rett til å kreve at studenten tar igjen alle fraværsdager, hvis det ellers ikke er mulig å vurdere studentens praksis.

HVOR LANGE DAGER HAR VI I PRAKSIS?

Studentenes arbeid i praksisperiodene skal tilsvare 37,5 t. pr. uke.

Studentene skal vanligvis være i barnehagen 32,5 timer pr. uke/ 6,5 timer pr. dag inklusiv pauser og veiledningstid. Studentene skal så langt det er mulig være til stede i praksislærers arbeidstid. Studentene kan ikke, som en fast ordning, ha lange dager for å opparbeide fridager.

I praksisperioden følger studentene de fridager Universitetet i Stavanger setter opp.

JEG VAR SYK OG FIKK IKKE ANLEDNING TIL Å DELTA PÅ FORARBEIDSMØTET SOM BLE ARRANGERT I FORKANT AV PRAKSISPERIODEN. HVA KAN JEG GJØRE MED DETTE?

Disse møtene er obligatoriske fordi informasjonen som gis er viktig for praksisinnhold, forberedelse, gjennomføring og læringsutbytte. Hvis en student blir syk og/eller borte fra disse møtene, må du:

  • Orientere faglærer/praksiskoordinator om fraværet og undersøke om det er relevant informasjon som vil bli gitt på møtet som du burde være orientert om.
  • Kontakte praksislærer i aktuell barnehage så fort som mulig for å orientere om fraværet samt å tilby og eventuelt møte opp i barnehagen til et formøte før praksisperioden starter, dersom praksislærer ser det som hensiktsmessig. Innhente relevant informasjon som praksislærer tenker å informere om på møtet.
  • Kontakte medstudenter etter møtet for å fange opp eventuell viktig informasjon som ble gitt på møtet, som for eksempel oppgaver, opplegg, fordeling av arbeidsoppgaver osv.

JEG HAR BESTILT FERIETUR. DETTE KOLLIDERER MED PRAKSISPERIODEN, OG JEG GÅR GLIPP AV 2 DAGER I SISTE PRAKSISUKE. KAN JEG TA FRI DERSOM PRAKSISLÆRER SIER DET ER GREIT, ELLER KAN JEG TA IGJEN FRAVÆRET?

Ferietur regnes ikke som gyldig fravær, og fraværet vil derfor defineres som ugyldig fravær. Formelt spiller det ingen rolle om du ikke har spesielle oppgaver disse dagene eller at praksislærer "godkjenner" fraværet. Du kan ikke få formell godkjenning på slikt fravær. Ifølge forskriftene har BLU- studentene krav på 100 dager med praksis. Det er UiS sitt ansvar å følge opp forskriftene. Studentene skal delta i praksis og få veiledning. Derfor er det viktig at alle studentene er til stede i hele perioden. Ugyldig fravær medfører karakteren "ikke bestått" i praksis.

KAN JEG BYTTE PRAKSISPLASS?

Dere kan bytte praksisplass internt. Husk at dere ikke kan velge følgende barnehage:

  • hvor deres egne barn går,
  • hvor dere har jobbet/ jobber 
  • hvor deres nærmeste slektninger jobber.

Hvis det er oppstått feil i tildeling av praksisplasser, eller at praksiskoordinator ikke har tatt hensyn til disse betingelsene, vennligst gi beskjed om det så fort som mulig.  

Det vil alltid bli opplyst om en dato for byttefrist som alle studenter må forholde seg til. Hvis man bytter plass, er ikke dette byttet gyldig før praksiskoordinator har fått mail av begge de to studentene som velger å bytte.

Siden det kan komme noen uventede praksisplassbytter, legges alltid praksislistene ut med forbehold om endringer.

STUDENTEVALUERING: DERSOM JEG HAR TILBAKEMELDINGER ANG. PRAKSISLÆRER ELLER PRAKSISBARNEHAGEN, HVOR BØR JEG GI TILBAKEMELDINGER OM DETTE?

Vi oppfordrer sterkt til at studentene skal ta opp problemstillinger underveis i praksis direkte med sin praksislærer. Eventuelt med styrer for praksisbarnehagen, som er hovedansvarlig for praksis i sin barnehage.

Etter hver praksisperiode vil dere bli bedt om å fylle ut et evalueringsskjema. Hensikten med studentevaluering av praksis er å få fram ulike forhold ved praksis, sett fra studentenes perspektiv med fokus på utvikling, kvalitetssikring og forbedring. Svarene er anonyme og behandles av praksiskoordinator som bruker dataene som tilbakemelding til praksislærere/praksisbarnehager og faglærere. Studentene er også velkommen til å kontakte praksiskoordinator direkte, underveis i praksis eller etter endt praksisperiode, dersom man ønsker en samtale.

Før praksis

Generelt om praksis i barnehagelærerutdanningen

Studiet har til sammen 100 dagers veiledet praksis fordelt over alle tre studieårene (fire for deltid) hvor studenten blir kjent med barnehagelærerens rolle og livet i barnehagen. Studiet er inndelt i flere kunnskapsområder der du lærer om barns utvikling, lek og læring, natur, helse og bevegelse, samfunn, religion, livssyn og etikk, språk og matematikk, kunst, kultur og kreativitet, og ledelse og samarbeid.

Felles mål for praksisperiodene er at de skal gi studenten erfaringer med å bruke teori som grunnlag for kritisk refleksjon knyttet til individ, relasjoner og system. Studenten skal få muligheten til å  planlegge, vurdere og gjennomføre ulike aktiviteter under god veiledning fra praksislærer.

Den første praksisperioden (Praksis 1. trinn) er på 35 dager (7 uker) og starter allerede om høsten i det første semesteret med 10 dager og fortsetter på våren med de resterende 25 dagene.

  • Hovedfokus for denne praksisperioden er Ledelse av seg selv og barn.

Den neste praksisperioden (Praksis 2. trinn) går også over 35 dager (7 uker), hvorav 20 dager er om høsten og 15 dager om våren det 2. studieåret.

  • Hovedfokus for denne praksisperioden er Ledelse av barn og medarbeidere.

I tillegg er det en 5 dagers praksis på våren i tilknytning til sammenhengen mellom barnehage - skole. Denne praksisperioden gjennomføres vanligvis i grunnskolens 1. trinn.

Praksis i det tredje studieåret (Praksis 3. trinn) går over 15 dager (3 uker) i høstsemesteret.

  • Hovedfokus for denne perioden er Ledelse av barn og barnehage.

Den siste praksisperioden er 10 dagers (2 ukers) fordypningspraksis om våren i tredje studieår. Den gjennomføres i sammenheng med valgt fordypning.

Regler og prosedyrer 

Alle studenter som skal ut i praksis må sørge for å holde seg oppdatert på sitt praksisemne. Informasjon om de ulike praksisemnene finner du i oversikten over studieplan og emner.

I praksisperiodene skal studentene rette seg etter lover, forskrifter, vedtekter, instrukser m.m. som gjelder for den barnehage/institusjon de har praksis i.

I henhold til eksamensreglementet ved UiS, regnes obligatorisk praksis som prøving. Studentene er selv ansvarlige for å melde seg opp til praksis minimum 4 uker før praksis begynner. Oppmelding til praksis gjøres på StudentWeb.Studentene skal selv kontrollere at de er oppmeldt til praksisemnet. Hvis studentene ikke melder seg opp til praksis, gjennomføres denne neste gang tilsvarende praksis organiseres. Dette vil få konsekvenser for studentenes videre studieprogresjon.

En student har anledning til å trekke seg fra praksis senest 3 uker før første praksisdag. Søknaden leveres til praksiskoordinator. Trekk etter trekkfrist eller under praksis regnes som et forsøk.

Etter Forskrifter om eksamen ved Universitetet i Stavanger kan studenten bare framstille seg til praksis to ganger. Det betyr at en student som har hatt to forsøk på samme praksisperiode med vurderingen ikke bestått, ikke får vitnemål som barnehagelærer ved UiS.

Arbeidstid

Studentenes arbeid i praksisperiodene skal tilsvare 37,5 t. pr. uke.

Studentene skal vanligvis være i barnehagen 32,5 timer pr. uke/ 6,5 timer pr. dag inklusiv pauser og veiledningstid. Studentene skal så langt det er mulig være til stede i praksislærers arbeidstid. Studentene kan ikke, som en fast ordning, ha lange dager for å opparbeide fridager.

I praksisperioden følger studentene de fridager Universitetet i Stavanger setter opp.

Studenters fravær eller permisjon i praksis

Praksis er obligatorisk. Det gis vanligvis ingen dispensasjon fra kravet om obligatorisk tilstedeværelse. Alt fravær fra praksis må være dokumentert. Studenter med fravær som ikke godkjennes som gyldig, vil få ikke bestått i praksis.

For å få avsluttende vurdering i den enkelte praksisperiode gjelder plikt om 100 prosent tilstedeværelse.

Under gitte omstendigheter kan fravær godkjennes inntil 20%. Selv om fravær innenfor denne grensen regnes som” gyldig”, har praksislærer rett til å kreve at studenten tar igjen alle fraværsdager, hvis det ellers ikke er mulig å vurdere studentens praksis.

Forventninger, veiledning og praksisoppgaver

Forarbeidsmøter/Praksislærerdag ved UiS avholdes i forkant av praksisperioden. Vanligvis vil dette være det første møtet mellom student og praksislærer. Forarbeidsmøtene er obligatoriske både for studenter og for praksislærere/praksisbarnehagene. De faglærerne som er tilknyttet trinnet er ansvarlige for forarbeidsmøtene sammen med praksiskoordinator. Forarbeidsmøter kan ha forskjellig innhold og møtestruktur. Enkelte møter organiseres kun for studenter alene, eller kun for praksislærere. 

Vanligvis inneholder en slik dag et forarbeidsmøte for neste praksisperiode, et praksislærerråd og en faglig forelesning. Samarbeid og dialog mellom praksisfeltet og universitetet er en av hovedmålsettingene ved disse møtene.

Informasjonsmøte i barnehagen organiseres av barnehagens styrer i samarbeid med praksislærere og må gjennomføres i løpet av den første uken i praksisperioden. Det forventes at studentene får et helhetlig bilde av denne barnehagen som organisasjon. Møtets varighet er satt til 2 timer.

Det kan avholdes flere obligatoriske møter som er knyttet til praksisopplæringen. Møteinformasjon legges ut på Canvas, på de aktuelle praksisemner. Og på emnet «Praksis, Barnehagelærerutdanningen ved UiS», for praksislærere.

Drøftingsforum gjennomføres vanligvis i forbindelse med praksisperioder som er lengre enn 3 uker. Faglærere og praksislærere (og til vanlig en fra praksis-administrasjonen) møtes i små grupper. Her drøftes praksisperioden og den enkelte students arbeid i praksis. Denne drøftingen danner, sammen med praksislærernes erfaringer med studentene i praksisperioden, grunnlag for vurdering av studentene. I tillegg til dette har praksislærere mulighet til å utveksle erfaringer.

Praksisperioder som hører til det siste studieåret, har vanligvis ikke drøftingsforum.

Praksisbesøk finner sted i barnehagene og er et møte mellom faglærer, praksislærer(e) og student(er). Faglæreren kommer vanligvis kun på praksisbesøk ved praksisperioder lengre enn 3 uker. I det siste studieåret kommer faglærere på praksisbesøk kun ved behov. I praksisbesøket inngår observasjon og veiledningssamtale. Det er studentens læring som er i fokus. Faglæreren skriver ved behov en rapport fra praksisbesøket.

Et oppsett for hva praksisbesøket bør inneholde er som følger (NB: Dette er et eksempel/forslag og ikke en «oppskrift»):

Studenten sender et veiledningsdokument til faglærer i forkant av praksisbesøket, slik at faglærer er forberedt på hva studenten ønsker skal være i fokus når faglærer kommer på besøk. Faglærer kan også etterspørre et spesifikt tema/en plan for en aktivitet som faglærer ønsker å observere når de kommer til barnehagen.

  • Besøket bør vare minst 1 time.
  • Faglærer snakker med student og praksislærer sammen, så med studenten alene, så med praksislærer alene, dersom dette er nødvendig.
  • Innholdet i disse praksisbesøkene skal være et samarbeid mellom student, praksislærer og faglærer. Det er viktig at alle er aktive og til stede under besøket og at alle bidrar til en konstruktiv samtale og felles refleksjon.

Veiledning i praksisperioden

Praksis skal være veiledet, vurdert og variert. Veiledning og vurdering av studenter i praksis er et felles ansvar for faglærere ved IBU, praksislærere og barnehageledere. Veiledning er en faglig drøfting eller samtale mellom praksislærer og student(er) som kan være problemavklarende, utforskende og handlingsutviklende. Veiledning i praksis gis i tilknytning til planlegging av organiserte og daglige aktiviteter. Imidlertid kan også andre relevante temaer tas opp. Målet for veiledning er å stimulere til utvikling av studentens forståelse av praksis og teori sett som helhet. Praksislærer bistår studentene i å utvikle økt bevissthet om begrunnelser for og konsekvenser av egne handlinger.  Praksislærer skal bidra til at studentene får et overordnet blikk over barnehagens innhold og hverdagsorganisering. Veiledningen skal gi refleksjoner som stimulerer til at studentene kan se seg selv som en ansvarsbevisst barnehagelærer.

Studentenes utbytte fra praksis er avhengig av kyndig veiledning, noe som igjen bygger på praksisbarnehagens og praksislærers evne til å gi rom for studentenes egne erfaringer, undring og kritisk refleksjon.

Både student og praksislærer fyller ut veiledningskontrakt og har denne med til første veiledningstime. Hver student skal ha ca. 2 timer veiledning per uke. Dette kan foregå en-til-en eller i grupper fra 2 til flere studenter sammen med praksislærer. Det skal alltid leveres et veiledningsdokument i forkant av en veiledning. Praksislærer må sette en frist på dette, slik at det blir god tid til forberedelser (ofte minst 24 timer før veiledningen skal finne sted).

Les mer om veiledningsgrunnlag og innhold.

Både UiS, praksisbarnehagene og studenten har ansvar for at praksisopplæringen skal bli vellykket og gi et godt læringsutbytte for alle parter. Her kan du lese mer om de ulike partenes ansvarsområder.

Skriftlige oppgaver knyttet til praksis - arbeidskrav knyttet til kunnskapsområdene

Studentene vil som hovedregel ha med oppgaver ut i praksis der de skal innhente informasjon og/eller praktiske erfaringer i barnehagen. Det er i all hovedsak faglærere som har ansvar for å veilede studentene i forhold til disse oppgavene, men praksislærer må legge til rette for at studentene får gjennomføre nødvendige observasjoner og aktiviteter.

Studenter som tar praksis i en annen rekkefølge enn vanlig, som gjennomfører sin praksis i utlandet, eller som har fått bestått tidligere praksis, skal få alternative/erstattende praksisoppgaver. Instituttet vurderer disse tilfellene individuelt med hensyn til hvilke oppgaver og obligatoriske aktiviteter studentene skal gjennomføre.

under praksis

Studentenes arbeid i praksis

I praksisopplæringen legges det til rette for å gi studentene praktiske erfaringer i profesjonsutøvelse. Studentene skal bli kjent med de utfordringene og kravene som blir stilt til en barnehagelærer. Dette perspektivet legger opp til en vid forståelse av praksisbegrepet og innholdet i praksis.

Det er viktig at studentene får så allsidig praksis som mulig fra barnehagen i løpet av alle praksisperiodene. Hovedansvaret for selve gjennomføringen av praksisen i barnehagen har styrer i samarbeid med barnehagens praksislærere.

I praksisopplæringen skal studentene bli kjent med de utfordringene og kravene som blir stilt til en barnehagelærer. Det er viktig for studentene å lære av gode rollemodeller i ulike arbeidssituasjoner. Læring må skje via jevnlige observasjoner og refleksjoner, men hovedvekten må legges på å gi studentene egen erfaring i å utøve yrket. Studentene skal få erfaring med å samhandle med barn og grupper av barn i ulik aldre, med ulik bakgrunn og med ulike forutsetninger.

Studentene skal i løpet av tiden i barnehagen få erfaring med de vaktordninger barnehagen benytter. Studentene skal delta på flest mulig møter som finner sted i løpet av praksisperioden. Praksislærer avgjør hvilke møter studentene skal delta på.

Det forventes at studentene får en god oversikt over barnehagens og avdelingens planleggingssystem. Alle praksisperiodene må gi erfaring og kunnskap om hva pedagogisk ledelse er. Studentene må få erfaringer med å være ledere for barn og voksne.

Foresatte- og personalsamarbeid er viktig del av praksis.

Studentene må, så fremt det er mulig, være med på assistentveiledning for å skaffe seg nødvendig rutine og erfaring med både individuell veiledning og gruppeveiledning i forhold til assistentene. Studentene må også få være til stede på foresatte-samtaler, dersom dette er mulig.

Mye av arbeidet må knyttes direkte til arbeid med barn, der noe er spontant og preget av her-og-nå-situasjoner. Annet arbeid skal være forberedt gjennom didaktisk planlegging og presenteres skriftlig. Studentene skal gjennomføre de pedagogiske aktivitetene som tilhører barnehagens hverdag. Både det spontane og det planlagte arbeidet skal danne grunnlag for refleksjon og veiledning.

Studentene er i en læresituasjon og skal tilegne seg kunnskap om hva pedagogisk arbeid innebærer. Samtidig skal de i størst mulig grad fungere som en av personalet og vise hva de kan i direkte arbeid med barn. De skal både lære og prestere, og utviklingen på begge områder skal vurderes av praksislæreren.

Institutt for barnehagelærerutdanningen på UiS (IBU) og praksisbarnehagen har et felles ansvar for innhold, kvalitet, veiledning og vurdering i praksis og for progresjon i praksisopplæringen. Praksisbarnehager, praksislærere, faglærere og studentene må sette seg inn i informasjon gitt av IBU før den enkelte praksisperiode begynner. Innholdet i praksisperiodene er beskrevet i emneplanene for studieprogrammet. Du kan du lese mer om de ulike aktørenes ansvarsområder i samarbeidet for å sikre god kvalitet i praksisperiodene på denne siden hvor praksisbarnehagens -, praksislærers -, faglærers -, praksisadministrasjonens - og studentens ansvar er beskrevet. Alle må gjøre sitt for å oppnå en vellykket praksisperiode for studenten.

Lederdager/lederaktiviteter

Studentene må i løpet av studiet gjennomføre lederdager/lederaktiviterer i hver praksisperiode. Antall gjennomførte lederdager i hver periode skal noteres på skjemaet for praksisvurdering.

Lederdagene skal inneholde skriftlig planlegging, gjennomføring og evaluering av pedagogisk arbeid gjennom bruk av didaktisk tenkning. Videre skal det handle om å utøve pedagogisk ledelse i forhold til barn i hverdagsaktiviteter og i her-og-nå-situasjoner. Lederdagene skal også, etter hvert som studentene er modne for det, inneholde ledelse av personalet. Det er viktig at studentene utfordres på dette allerede på 1. trinn, men gjerne helt på slutten av praksisperioden, når studenten har fått god kjennskap til barna, avdeling, personal og rutiner.

Studentene skal skrive refleksjonsnotat etter lederdagene til bruk i veiledning med praksislærer.

Oppgaver/arbeidskrav fra universitetet

Hovedoppgaven i praksisperiodene er den daglige yrkesutøvelsen. UiS gir vanligvis studentene oppgaver innenfor ulike kunnskapsområder, som er knyttet til de ulike trinnene. Slike oppgaver skal være en del av praksisarbeidet og integreres i praksisperiodene. Studentene vil som hovedregel ha med oppgaver ut i praksis der de skal innhente informasjon og/eller praktiske erfaringer i barnehagen. Det er i all hovedsak faglærere som har ansvar for å veilede studentene i forhold til disse oppgavene, men praksislærer må legge til rette for at studentene får gjennomføre nødvendige observasjoner og aktiviteter.

Menn i barnehagen og i barnehagelærerutdanningen

«Så langt det er mulig, skal studentene gis mulighet til å ha kontakt med praksisfeltet utover det obligatoriske, samt ha en praksislærer av samme kjønn i løpet av studiet» (Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning, 2018, s. 8)

I Barnehagelærerutdanningen ved UiS har vi mannlige praksislærere i flere av våre praksisbarnehager. Vi oppfordrer mannlige studenter til å etterspørre hvilke barnehager dette gjelder og at de søker om å få minst en av sine praksisperioder gjennomført hos en mannlig praksislærer.

under praksis

Vurdering av praksis

Praksislærer har hovedansvaret for å vurdere studentenes innsats i praksis. Praksisperioden blir vurdert til bestått/ikke bestått. Studentene skriver under på at hun/han er gjort kjent med den endelige vurderingen.

Studentene skal ha kopi av vurderingene, og levere dette videre til praksislærer neste praksisperiode.

Kopi av vurderingsskjemaet skal oppbevares av studentene.

Løpende tilbakemelding/vurdering

Målet med den muntlige løpende vurderingen er å gi studentene en tilbakemelding slik at hun/han kan forbedre eget arbeid og videreutvikle veiledningsforholdet.

Midtveisvurdering

Praksislærer skal midtveis i de praksisperiodene som er lengre enn 3 uker, foreta en skriftlig vurdering av studentene. Midtveisvurdering skrives etter at studentene har møtt i praksis halvparten av obligatorisk tid i denne praksisperioden.

Oppnår studentene vurderingen bestått, arkiveres midtveisvurderingen i den enkelte praksisbarnehage. Oppnår studentene vurderingen ikke bestått, skal midtveisvurderingen sendes praksiskoordinator så snart vurderingen er foretatt.

Sluttvurdering

Sluttvurdering foretas skriftlig i alle praksisperioder. Sluttvurderingen gjøres kjent for den enkelte student på siste dag i praksisperioden. Hvis studentene har fått utvidet praksis i form av restpraksis, skal sluttvurderingen skrives når praksisperioden er gjennomført i sin helhet.

Vurderingsskjemaet er todelt:

  1. Vurdering av studentens praksis.
  2. Praksislærers råd til studenten i forbindelse med videre utvikling.

I forbindelse med neste praksisperiode skal studentene presentere sine mål for videre utvikling. Studentene skal ta utgangspunkt både i praksislærers vurdering /råd fra forrige praksisperiode og studentenes egne utviklingsmål. Dette gjøres skriftlig hvor det presenteres som en del av første veiledningsgrunnlag til praksislærer.

Vurderingsskjema fra forrige praksis skal leveres videre til neste praksislærer i neste praksisperiode.

Praksislærer sender sluttvurderingen til praksiskoordinator innen en uke etter fullført praksis. Vurderingsskjemaene er et internt arbeidsdokument. Dokumentet kan ikke brukes som en bekreftelse på studentenes erfaringer i praksis, for eksempel i forbindelse med en jobbsøknad.

under praksis

Veiledning i praksisperioden

Studentenes utbytte fra praksis er avhengig av kyndig veiledning, noe som igjen bygger på praksisbarnehagens og praksislærers evne til å gi rom for studentenes egne erfaringer, undring og kritisk refleksjon. Veiledende norm for organiserte veiledningssamtalene er 2 timer per uke per student.

Veiledning i praksisperiodenUiS anbefaler at Den didaktiske relasjonsmodellen brukes aktivt i veiledningen. Alle studenter skal kjenne til denne modellen, og den er et godt verktøy til didaktisk planlegging. Bjørndal, B. og S. Lieberg (1978): Nye veier i didaktikken Oslo: Aschehoug.

Veiledning kan foregå på ulike måter; ved individuelle samtaler med studenten, felles veiledning med to studenter eller som veiledning av en gruppe studenter i en praksisbarnehage. Praksislærer og student må vurdere om veiledningstiden er tilstrekkelig og vurderer hvordan veiledningstiden skal disponeres. Selv om behovet for veiledning blir større, skal praksisbarnehagen legge til rette for at dette behovet dekkes.

Det forutsettes også at det foregår veiledende samtaler under det daglige arbeidet mellom praksislærer og student. Denne type veiledning vil inngå som en naturlig del av samarbeidet mellom student og praksislærer.

Veiledningsgrunnlag

Det kreves at studentene og praksislærerne er godt forberedt til veiledningssamtalene. Studentene skal alltid levere inn skriftlig veiledningsgrunnlag i forkant av veiledningstiden. Dette må leveres til praksislærer minst en virkedag før planlagt veiledning.

Det skriftlige veiledningsgrunnlaget er et arbeidsredskap for praksislærer og student. Det er et hjelpemiddel for å planlegge og forstå didaktisk arbeid. Det kan brukes i forhold til praksisoppgavene og i forhold til annet arbeid i barnehagen. Ved å ta utgangspunkt i studentenes på forhånd innleverte veiledningsgrunnlag, skal praksislærere hjelpe studentene til å reflektere over egne og andres planer og handlinger.

Et veiledningsgrunnlag kan utformes på mange måter og innholdet vil kunne variere. Det må avklares i kontrakten mellom praksislærer og student hvordan veiledningsgrunnlaget skal brukes. Det er imidlertid viktig at alle forhold som har betydning for planlegging, handling og vurdering, blir tydeliggjort.

UiS anbefaler at Den didaktiske relasjonsmodellen brukes aktivt i veiledningen. Alle studenter skal kjenne til denne modellen, og den er et godt verktøy til didaktisk planlegging.

Veiledningen skal inneholde følgende elementer

  • veiledningskontrakt mellom praksislærer og student som utformes i første praksisuke
  • ukentlige avtalte, forberedte veiledningssamtaler der studenten i forkant leverer et veiledningsgrunnlag
  • studenten presenterer sine mål for videre utvikling
  • vurdering av studentens arbeid i praksisperioden.

Her kan du lese mer om vurdering av praksis.

etter praksis

Sluttvurdering

Sluttvurdering foretas skriftlig i alle praksisperioder. Sluttvurderingen gjøres kjent for den enkelte student på siste dag i praksisperioden.

Det skal være tydelige krav til studentenes gjennomføring av ledelsesoppgaver i praksisperiodene. Ledelsesoppgavene skal ha en naturlig progresjon gjennom studieløpet (her modell fra Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning, 2018, s. 8)

Hvis studentene har fått utvidet praksis i form av restpraksis, skal sluttvurderingen skrives når praksisperioden er gjennomført i sin helhet.

Vurderingsskjemaet er todelt:

  1. Vurdering av studentens praksis.
  2. Praksislærers råd til studenten i forbindelse med videre utvikling.

I forbindelse med neste praksisperioden skal studentene presentere sine mål for videre utvikling. Studentene skal ta utgangspunkt både i praksislærers vurdering /råd fra forrige praksisperiode og studentenes egne utviklingsmål. Dette gjøres skriftlig hvor det presenteres som en del av første veiledningsgrunnlag til praksislærer.

Vurderingsskjema fra forrige praksis skal leveres videre til neste praksislærer i neste praksisperiode.

Praksislærer sender sluttvurderingen til praksiskoordinator innen en uke etter fullført praksis. Vurderingsskjemaene er et internt arbeidsdokument. Dokumentet kan ikke brukes som en bekreftelse på studentenes erfaringer i praksis, for eksempel i forbindelse med en jobbsøknad.

Ved fare for ikke bestått  praksis

Studentene får vurderingen ikke bestått i praksis dersom han/hun ikke oppfyller de krav som stilles til praksisperioden. Praksislærer vurderer studentenes gjennomføring av praksis etter den enkelte praksisperiodes mål og krav til innhold.

Prosedyre ved vurderingen ikke bestått praksis

Dersom det er tvil om studenten vil bestå første del av praksis, skal hun/han ha beskjed om dette senest ved midtveisvurderingen. Dersom studenten får vurdering ikke bestått i praksis, skal dette formidles skriftlig til studenten i tilknytning til veiledning. Her tydeliggjøres hva som forventes av studenten videre i praksisperioden.

Selv om studenten ved midtveisvurdering virker egnet for barnehagelærerrollen, kan det likevel i siste del av praksisperioden oppstå situasjoner som fører til at studenten ikke består praksis. I slike tilfeller skal praksislærer skriftlig formidle vurderingen ikke bestått til student og praksiskoordinator så tidlig som mulig i praksisperiodens andre del. Skjemaet Melding om fare for ikke bestått praksis skal benyttes.

Aktuelle dokumenter skrives under av praksislærer og student. Vurderingen vil uansett være gyldig, uavhengig av om studenten har signert eller ikke.

Studenter som får ikke bestått etter endt praksis, blir innkalt til samtale med praksiskoordinator og studiekoordinator.

Ny/utsatt praksis

Studieforløp ved ny/utsatt praksis følger praksisperiodene som er beskrevet i programplanen.

For å gå videre til ny praksisperiode neste studieår, må praksisperioden fra forrige studieår være bestått. Grunnskolepraksis og fordypningspraksis (3. studieår for heltid og 4. studieår for deltid) kan gjennomføres selv om studenten har annen praksis utestående i samme studieår.

Studenter som får vurderingen ikke bestått i praksis, må gjennomføre ny praksisperiode neste gang tilsvarende ordinær praksisperiode arrangeres. Vanligvis vil dette innebære at studenten har et års opphold fra studiene. Man tar opp igjen praksisperioden innenfor det året man har opphold i studiene, og starter opp igjen på studiene neste studieår, når ny praksis er ferdig gjennomført og bestått.

Ved gjennomføring av ny praksis skal det også skrives ny oppgave knyttet til praksis. Dersom alle arbeidskrav i kunnskapsområdene er levert og bestått tidligere, vil «ny oppgave knyttet til praksis» måtte leveres til praksiskoordinator for godkjenning. En slik alternativ oppgave vil bli nærmere utformet etter behov, men i all hovedsak vil dette handle om å levere logg, didaktiske planer og refleksjonsnotater i slutten av ny praksisperiode.

Klagerett og klagefrist

Du kan lese mer om klagerett og klagefrister i gjeldende Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger på Lovdata.no. 

For praksisbarnehager og praksislærere

Avtaleverk om samarbeid om praksisstudiet

Utdanningsinstitusjon og barnehage er likeverdige læringsarenaer med et felles ansvar for innhold, kvalitet, progresjon og vurdering i praksis. Avtale om praksisstudiet inngås mellom utdanningsinstitusjon og barnehageeier. Partene skal etablere et langsiktig og forpliktende samarbeid om praksisstudiet og innholdet i utdanningen.

Det vil på sikt komme et krav om at praksislæreren skal ha minimum 30 studiepoeng videreutdanning i veiledning. Utdanningsinstitusjonen har ansvar for å utarbeide en plan som sikrer at alle praksislærere kan ta slik videreutdanning. Du kan lese mer om praksislærerutdanningen for barnehagelærere på disse nettsidene.

Programplanen skal enten inneholde gjeldende avtaler mellom utdanningsinstitusjonen og praksisstedene, eller henvisninger til slike avtaler som er lett tilgjengelige. 

Avtalene skal minst inneholde følgende punkter:

  • Omfang
  • Formål
  • Rammer fundert på aktuelle styringsdokumenter på lokalt og nasjonalt nivå
  • Ansvaret til praksisstedet
    • Ansvar og oppgaver til praksisstedets eier, leder og praksislærer
    • Organisering av praksisstudiet ved det enkelte praksisstedet
    • Deltakelse i samarbeidsfora og bidra til gjensidig utvikling og evaluering av praksisstudiet
    • Tidsbruk knyttet til ansvar og oppgaver 
  • Ansvaret til utdanningsinstitusjonen
    • Rolle og oppgavefordeling internt ved utdanningsinstitusjonen
    • Etablering av samarbeidsfora for gjensidig utvikling og evaluering av praksisstudiet
    • Gjensidig kompetanseutvikling
    • Retningslinjer for gjensidig utvikling og evaluering av praksisstudiet
    • Godtgjøring for praksisopplæringen
for praksisbarnehager og praksislærere

Samarbeidspartnere i praksisopplæringen

Institutt for barnehagelærerutdanningen (IBU) og praksisbarnehagen har et felles ansvar for innhold, kvalitet, veiledning og vurdering i praksis og for progresjon i praksisopplæringen. De er samarbeidspartnere i praksisopplæringen med et felles ansvar, men ulike ansvarsområder. Dette kan du lese mer om de denne artikkelen.

Praksis gjennomføres vanligvis i praksisbarnehager tilknyttet Universitetet i Stavanger (UiS). Hovedansvaret for selve gjennomføringen av praksisen i barnehagen har styrer i samarbeid med barnehagens praksislærere.

Studentene vil som hovedregel ha med oppgaver ut i praksis der de skal innhente informasjon og/eller praktiske erfaringer i barnehagen. Det er i all hovedsak faglærere som har ansvar for å veilede studentene i forhold til disse oppgavene, men praksislærer må legge til rette for at studentene får gjennomføre nødvendige observasjoner og aktiviteter. 

Det inngås samarbeidsavtale mellom UiS og den enkelte praksisbarnehage. Avtalen regulerer forhold tilknyttet gjennomføring av praksis. Lønns- og arbeidsvilkår reguleres av avtaler mellom Kunnskapsdepartementet og Utdanningsforbundet og avtaler mellom Institutt for barnehagelærerutdanning (IBU) og praksisbarnehagene (Rundskriv F-04-05).

Det vil bli satt krav om 30 studiepoeng veilederkurs for praksislærer. Les mer om Veilederutdanning for praksislærere i barnehager som er et videreutdanningstilbud innenfor feltet praksisveiledning. Tilbudet er praksisrettet og skal bidra til å kvalifisere praksislærere i barnehagelærerutdanningen til å gi veiledet, vurdert og variert praksisopplæring i barnehagekontekst. Dette er i tråd med retningslinjene for barnehagelærerutdanningen.

Samarbeid og ansvar om praksisopplæringen

Institutt for barnehagelærerutdanningen (IBU) har ulike organer og møteplasser for samarbeidet om praksisopplæringen.

Styringsgruppen for praksisbarnehager består av 4-6 representanter fra ulike praksisbarnehager. Styringsgruppens oppgave er å jobbe med diverse spørsmål relaterte til praksisopplæringen ved Institutt for barnehagelærerutdanningen.

Trinnråd består av representanter fra faglærere, studenter, praksisfeltet og administrasjon ved UiS. Det avholdes et møte per trinn per semester. Trinnrådets funksjon er å være et samarbeidsorgan hvor studiekoordinator, praksiskoordinator, faglærere, praksisrepresentanter og studenter på det enkelte trinn møtes for å kvalitetssikre studiet. 

Samarbeidspartnere i praksisopplæringen - ansvarsfordeling

IBU og praksisbarnehagen har et felles ansvar for innhold, kvalitet, veiledning og vurdering i praksis og for progresjon i praksisopplæringen. Praksisbarnehager, praksislærere, faglærere og studentene må sette seg inn i informasjon gitt av IBU før den enkelte praksisperiode begynner. Praksisinformasjonen gjøres tilgjengelig for studentene og praksislærerne via de aktuelle praksisemner i Canvas. (For praksislærere: på emnet «Praksis, Barnehagelærerutdanningen ved UiS» i Canvas) ca. 14 dager før praksisperiodens begynnelse.

Praksisbarnehagens ansvar v/styrer

  • legge til rette for praksisopplæring i barnehagen i henhold til de lover og regler som gjelder ifølge samarbeidsavtale med UiS
  • koordinere praksisaktiviteten i barnehagen
  • informere barnehagens ansatte om studentenes praksis
  • finne vikar ved praksislærers sykdom og fravær
  • sende refusjonsregning
  • organisere og veilede informasjonsmøtene i barnehagen
  • informere studentene om styrers rolle og barnehagen som organisasjon
  • delta på praksislærerdag
  • sørge for at barnehagen alltid er tilstrekkelig representert på praksislærerdagene og andre møter
  • støtte praksislærer i veiledning og vurdering av studenter

Praksislærers ansvar

  • legge til rette for at avdelingen blir en god læringsarena for studentene
  • være en god rollemodell for studentene
  • skrive veiledningskontrakt med studentene
  • veilede studentene i det daglige og i formelle ukentlige samtaler
  • ivareta den formelle ledelsen også når studentene leder oppgaver
  • se til at studentenes arbeid utføres i tråd med rammeplan for barnehagen
  • delta i drøftingsforum
  • vurdere studentene, foreta sluttevaluering ved gradering bestått/ikke bestått
  • samarbeide med faglærere og studenter om å planlegge og bearbeide studentenes oppgaver og erfaringer i praksisperioden
  • delta under praksisbesøk fra UiS
  • delta på praksislærerdag

Faglærers ansvar

  • samarbeide om studentenes oppgaver og erfaringer i praksisperioden
  • vurdere skriftlige oppgaver
  • avklare tidspunkt for praksisbesøk i god tid med praksisbarnehagene/studentene
  • gjennomføre praksisbesøk, ved behov skrive rapport fra praksisbesøkene
  • delta i praksisforarbeidsmøter, -oppsummering og drøftingsforum
  • lede og gjennomføre drøftingsforum
  • delta på og planlegge praksislærerdager
  • være tilgjengelig for samtaler og veiledning for studenter og praksislærere, når studenter er i praksis
  • være tilgjengelig for samtaler og veiledning for studenter og praksislærere, når studenter står i fare for vurdering ikke bestått i praksis
  • kvalitetssikre innhold på praksisskjemaer før alle praksisperioder

Studentenes ansvar

  • samarbeide med praksisbarnehagen og faglærere om oppgaver som skal utføres i praksisperioden
  • være aktiv i å planlegge og bearbeide praksiserfaringer og å ta ansvar for egne læringsprosesser
  • sette seg inn i regler, rutiner og barnehagens årsplan
  • overholde taushetsplikt
  • skrive kontrakt med praksisbarnehagen
  • holde seg orientert vedrørende informasjon gitt fra universitetet om studenters arbeid i praksis
  • ved krav i oppgaveteksten gi praksislærer en kopi av den ferdige praksisoppgaven
  • samarbeide med praksislærer og faglærere om å planlegge, gjennomføre og vurdere fagdidaktiske opplegg i barnehagen
  • sette seg inn i rammer og vilkår for praksis
  • levere et skriftlig veiledningsgrunnlag til praksislærer i forkant av hver veiledningssamtale
  • skrive refleksjonsnotat etter lederdager til bruk i veiledning med praksislærer

Praksisadministrasjonens ansvar

  • ha overordnet faglig ansvar for praksisperioden
  • fordele praksisplasser
  • svare på spørsmål angående avtale om praksisopplæring og samarbeidsavtale
  • svare på prinsipielle spørsmål angående praksis
  • være med på samtaler dersom det oppstår konflikter mellom student og praksisbarnehage
  • innkalle studenter som har fått ikke bestått i praksis til samtale og utarbeide alternativt studieprogram for praksis
  • gi tilbud om forelesninger og kurs for praksislærerne
  • sørge for behandling av refusjonskostnader i forbindelse med praksis
  • samle vurderingsskjemaene fra praksis og videresende praksisresultatene til registrering

Praksiskoordinatorer

Rådgiver
51833520
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Fakultetsadministrasjonen UH

Administrasjon IBU
Rådgiver
51832735
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Fakultetsadministrasjonen UH

Administrasjon IBU