Tekst og tolking: litterær og retorisk analyse (NOR165)

Innhald

Sjanger er ein måte å gruppere tekstar på som liknar på kvarandre. I nokre tilfelle er det enkelt å sjangerplassere teksten ein les, i andre tilfelle er det nettopp sjangerbrotet eller sjangerblandingane som gjer teksten interessant, og; kva gjer mediet teksten er formidla gjennom med vår forståing av han? Korleis kan vi lese og analysere tekstar av forskjellig art? Korleis har sjangrane utvikla seg over tid?

Sjanger og medium har mykje å seie for korleis vi les og forstår tekstar. For å bli gode tekstlesarar treng ein analytiske verkty og metodar. Vi les ikkje eit dikt og ein roman på same måten. Eit drama krev at ein nyttar andre tilnærmingsmåtar. God sjanger- og analysekunnskap er naudsynte kompetansar i ein globalisert, moderne mediekvardag.

Utover det er alle tekstar retoriske. Den retoriske utforminga av tekstane skal ikkje oppfattast som ein utvendig kategori som pregar utsjånaden til teksten. Kva er retorikkens meiningsdannande funksjon? Grunnleggjande kunnskapar om - og  i - litterær analyse, retorikk og retorisk analyse skal lærast i løpet av semesteret.

Emnet er delt inn i to delar:

1. Analyse av skjønnlitteratur
2. Retorikk og retorisk analyse av ulike typar tekstar

Pensum er sett saman av skjønnlitterære tekstar, innføring i litterær analyse og sjangerteori, litteraturteori og retorikkteori. Hovudvekta ligg på norske og nordiske tekstar, men tekstar frå dei samiske språkområda er også inkluderte.

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter å ha fullført emnet skal studenten:

• ha kunnskap om og kunne gjere greie for kva som kjenneteiknar og skil ulike tekstar og sjangrar frå kvarandre
• vere kjend med sentrale analyseteoretiske og metodiske omgrep
• ha kjennskap til det retorikken seier om tekstane sine evner til å skape og formidle meining
• kunne gjere nytte av denne kunnskapen i arbeid med praktisk tekstanalyse

Ferdigheit

Etter å ha fullført emnet skal studenten:

• kunne analysere og tolke tekstar i ulike sjangrar, ut frå teori om den enkelte sjangeren, og med grunnlag i retorikk, semiotikk, litteraturvitskapleg terminologi og metode
• kunne utvikle ei problemstilling og skrive ein analyse i samsvar med grunnleggjande krav til vitskapleg framstilling
• kunne handtere sekundærlitteratur, teori og referansar på ein fagleg god måte

Generell kompetanse

• kunne forholde seg til tekstar og sjangrar på ein fagleg måte
• bruke teoretisk innsikt i tilnærminga til dagens mediesituasjon

Forkunnskapskrav

Eksamen / vurdering

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Presisering av innleveringsoppgåva:

- omfang på 1000 ord (+/- 10 %).

- målform: valfri

- blir vurdert med greidd/ikkje greidd

Begge vilkåra må vere greidde for at kandidaten kan gå opp til eksamen.

Studentar som får oppgåva vurdert til ikkje godkjent ved første innlevering, har høve til å levera éi eller fleire av oppgåvene på nytt i omarbeidd form.

Fagperson(er)

Emneansvarleg:

Faglærar:

Studiekoordinator:

Arbeidsformar

Åpent for

Ope for alle bachelorstudentar og årskursstudentar i nordisk ved IKS. Andre studentar som ønskjer å ta dette emnet, må søkja innan gjeldande fristar.

Internasjonale studentar kan søke opptak til UNOR165 Tekst og tolking. Det akademiske innhaldet i UNOR165 er likt innhaldet i NOR165, men studentane kan velje mellom å bruke bokmål eller nynorsk i svara sine. I vurderinga vil det bli lagt vekt på fagleg innhald og kommunikativ kompetanse. Når det gjeld vurdering av språkføring, tar ein noko omsyn til den språklege bakgrunnen til studentane. Oppmelding til UNOR-emne skjer ved søknad til instituttet. Merk at UNOR-emne ikkje gir grunnlag for undervisningskompetanse. Du kan altså ikkje søke opptak til PPU på grunnlag av UNOR-emne, og det vil framgå av vitnemålet ditt om du har teke UNOR-emne eller ordinære NOR-emne.

Emneevaluering

Litteratur