Velferdsstaten - politikk, normgrunnlag og praksis (MSO121)

Hovedtemaet i emnet er den norske velferdsstaten. Emnet vil gi studenten kunnskap om aktuell norsk og internasjonal velferdspolitikk. En annen viktig emnekrets er de sentrale verdiene velferdspolitikken er tuftet på, samt den politiske teoriens utforsking av hva en rettferdig velferdspolitikk går ut på. Emnet skal sette studenten i stand til å identifisere særtrekk ved den norske velferdsmodellen og til å kunne analysere relevante etiske utfordringer for sosialarbeiderne.

Det forventes en aktiv deltakelse fra studentene gjennom hele studiet. Studentene inviteres både i undervisningen og eksamensformene til å anvende kunnskapen på egne erfaringer. Det blir lagt opp til aktive arbeidsformer med tilbakemeldinger som studentene kan nyttiggjøre i noen av de endelige arbeidene med eksamenen.


Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2024-2025. Merk at det kan komme endringer.

Fakta

Emnekode

MSO121

Versjon

4

Vekting (stp)

15

Semester undervisningsstart

Vår

Antall semestre

1

Vurderingssemester

Vår

Undervisningsspråk

Norsk

Innhold

Innholdet kan beskrives under tre hovedtemaer. Det første hovedtemaet er velferdsstatens politikk. Relevante temaer er for eksempel, demografiske endringer, økonomiske kriser, fordelingspolitikk, familie-, barne-, og likestillingspolitikk og nye effektiviseringskrav og styringsvilkår for det offentlige. Vi vil også se på særtrekk i den nordiske velferdsmodellen, et eksempel er hvordan partsamarbeidet virker i praksis. Det er gjennom samarbeidet mellom velferdssektoren og arbeidsmarkedet den nordiske modellen har fått sitt særpreg.

Det andre hovedtemaet er velferdsstatens verdier eller det vi kan kalle normgrunnlaget for sosialpolitikken. Temaet springer ut av de sosiale, rettslige og politiske moderniseringsprosessene som har funnet sted de siste tiårene. Disse innebærer endringer i verdier og forventninger som gir nye premiss for yrkesutøvelsen i velferdsstaten. Moderniseringen innebærer nye krav til respekt for autonomi og tilrettelegging av medvirkningsprosesser. Temaet blir belyst på et overordnet plan ved å presentere hovedlinjer i den politiske teoriens utforsking av hva en rettferdig velferdspolitikk går ut på. Her hører også menneskerettsvendingen og rettsliggjøringsprosessene i velferdsstaten med. Det samme gjelder forutsetningene for autonomi, medvirkning og en utdypning av hvordan paternalismeproblematikk kan håndteres.

Det tredje hovedtemaet er nærmere knyttet praksis og gjelder velferdsstaten som ramme for selve utøvelsen av det sosiale arbeidet. Her blir de to foregående temaene knyttet til frontlinjearbeidet. Bakkebyråkrater eller frontlinjearbeidere har ansvar for å implementere velferdspolitikken. Dette skjer i ansikt-til-ansikt relasjoner eller digital kontakt med tjenestebrukere, hvor politikk blir benyttet på konkrete situasjoner og problemstillinger. Frontlinjearbeiderne utøver skjønn under lyset av gjeldende lovverk og institusjonell ramme. Skjønnsutøvelse involverer refleksjon og fagspesifikk og etisk kunnskap. Ulike forhold innvirker på og avgjør om skjønnsutøvelsen resulterer i gode eller dårlige beslutninger. Både sosialpolitikken, etikken og perspektiv fra politisk teori blir forsøkt knyttet til det sosiale arbeidets praksis. Det skjer ikke minst ved at studentene skal bruke perspektivene på arbeidssituasjoner.

Læringsutbytte

Kunnskap

  • Ha avansert kunnskap om sentrale utviklingstrekk i velferdsstatene
  • Ha avansert kunnskap om særtrekk ved de nordiske velferdsstatene
  • Kjenne til kompleksiteten i frontlinjearbeidernes skjønnsutøving
  • Kjenne til hovedposisjonene i politisk teori om velferdsstatens karakter
  • Ha avansert kunnskap om etiske utfordringer i yrket og etiske modeller til å reflektere rundt disse
  • Ha inngående kunnskap både om bakgrunnen til og hva som er innholdet i dagens praksis, når det gjelder medvirkning på individ og systemnivå

Ferdigheter

  • Kunne identifisere hvordan suksessfaktorer og utfordringer for velferdsstaten gir premisser for dagens norske velferds- og arbeidslivspolitikk
  • Kunne analysere aktuelle økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle problemstillinger i velferdspolitikken i lys av fagteoretiske begreper
  • Kunne reflektere over og analysere skjønnssituasjonen som møter frontlinjearbeidere i yrkesutøvelsen
  • Kunne bruke politisk og etisk teori og teori om medvirkning til å analysere praksis i det sosiale arbeidet
  • Kunne identifisere og reflektere rundt etiske utfordringer i jobben.

Generell kunnskap

  • Tenke selvstendig, analytisk og kritisk om velferdsstatene og yrkesutøvelsen
  • Formidle analyser av velferdspolitikken både av empirisk og teoretisk art
  • Kunne bidra til gode medvirkningsprosesser i velferdsstaten.
  • Kunne reflektere over hva som er rettferdig maktbruk i velferdsstaten
  • Kunne integrere etikk i tenkingen rundt arbeidsutfordringer

Forkunnskapskrav

Ingen

Eksamen / vurdering

Skriftlig skoleeksamen og hjemmeeksamen

Vurderingsform Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Skriftlig skoleeksamen 1/2 4 Timer Bokstavkarakterer Ingen hjelpemidler tillatt
Hjemmeeksamen 1/2 5 Dager Bokstavkarakterer Alle

Skriftlig hjemmeeksamen: Maks 1 600 ord inkl. innholdsfortegnelse og noter; ekskl. kildehenvisninger og litteraturliste. Referansestil: APA 7th.Konsekvenser av å ikke bestå eksamen innen utsett eksamen: Dersom studenten ikke består eksamen senest ved utsett eksamen, innebær dette at studenten må ta ny eksamen i emnet sammen med etterfølgende kull. Studenten må ta eksamen i samsvar med eventuelt ny og revidert emneomtale for emnet, men avgjør selv om han/hun vil følge undervisning i det nye eksamenssemesteret.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Skriftlig notat

Denne obligatoriske aktiviteten må være godkjent for at studenten kan gå opp til eksamen. Godkjenning/ikke godkjenning av obligatoriske aktiviteter kunngjøres på Studentweb, normalt ikke senere enn 7 dager før eksamen. Studenter som mangler godkjenning vil bli trukket fra eksamen.

Skriftlig notat: Maks 800 ord inkl. innholdsfortegnelse og noter; ekskl. kildehenvisninger og litteraturliste. Referansestil: APA 7th.

Fagperson(er)

Studieprogramleder:

Brita Gjerstad

Emneansvarlig:

Svein Erik Tuastad

Åpent for

Sosialfag - masterstudium

Emneevaluering

Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.

Litteratur

Søk etter pensumlitteratur i Leganto