Språk er kunnskap, identitet og kultur. Hvert år siden 1999 har 21. februar vært markert som den internasjonale morsmålsdagen. UNESCO-markeringen setter betydningen av morsmål, språkmangfold og flerspråklighet på agendaen. Dagen anerkjenner betydningen av å sørge for like utdanningsmuligheter for alle, også for de som har andre morsmål enn landets majoritetsspråk.
Norge er et flerspråklig land med et majoritetsspråk, urfolksspråk, nasjonale minoritetsspråk, tegnspråk og andre minoritetsspråk. Urfolksspråkene er de samiske språkene. Nasjonale minoritetsspråk er jiddisk, hebraisk, kvensk, romani og romanes, samt tegnspråk. Andre minoritetsspråk er morsmål blant borgere med innvandringsbakgrunn, enten da at de selv er innvandrere, eller at foreldre eller besteforeldre har innvandret.
I forslaget til ny språklov, får tegnspråk status som nasjonalt tegnspråk. Dette er en milepæl i norsk historie og i språkhistorien. Norge er altså et stort og variert språkfellesskap.
Å verne om og fremme mange språk samtidig som det er et majoritetsspråk som er sterkt gjeldende i et land, er utfordrende. Det krever årvåkenhet, forståelse for språkenes egenverdi og både systemer og rutiner som ivaretar språkmangfoldet.
I Opplæringsloven § 2-8 kan vi lese at alle elever i grunnskolen med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring. I noen tilfeller, ved behov, har elever rett til tospråklig opplæring i fag eller også morsmålsopplæring. Slik særskilt språkopplæring kan elever få inntil de behersker norsk godt nok til å ha utbytte av norskspråklig opplæring. Skoleåret 2019/2020 hadde om lag 41 000 elever vedtak om særskilt norskopplæring i grunnskolen. Dette utgjør 6,4 prosent av alle elever i grunnskolen. For disse barna er det viktig at de gis gode vilkår for å lære majoritetsspråket samtidig som deres egne morsmål verdsettes og ivaretas.
