Forskning på lærerutdanning i Norden: Praktiske og estetiske fag får mindre oppmerksomhet enn realfag

En ny oversikt viser at forskning på lærerutdanningene konsentrerer seg om grunnskole og realfag. Praktiske og estetiske fag får mindre oppmerksomhet.

Published Sist oppdatert

Tre personer sitter rundt en dataskjerm som er plassert på et bord
Hva kjennetegner forskningen på lærerutdanningene i Norden i tiårsperioden 2010-2020? En ny kunnskapsoversikt fra KSU gir svar. (Illustrasjonsfoto: Getty Images)

Tendensene kommer fram i en fersk, systematisk oversikt over forskning på nordisk lærerutdanning, utarbeidet av Kunnskapssenter for utdanning.

I denne kunnskapsoversikten har utdanningsforskerne Sanna Forsström og Elaine Munthe gjennom søk i fire ulike databaser samlet 830 vitenskapelige studier som omhandler lærerutdanningene i de fem nordiske landene i en tiårsperiode. 

De konsentrerte seg om vitenskapelige artikler publisert på engelsk i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island i perioden 2010–2020.

Nyttig oversikt

– Selv om vi konsentrerer oss om forskning utgitt på engelsk og har begrenset oss til en tiårsperiode, er likevel dette den mest omfattende gjennomgangen som finnes på dette fagfeltet, sier forsker Sanna Forsström ved Kunnskapssenter for utdanning (KSU). Det er et nasjonalt forskningssenter ved Universitetet i Stavanger.

Hun har sammen med sin kollega, professor og senterleder Elaine Munthe, stått bak den systematiske kunnskapsoversikten. De framhever begge nytteverdien ved en slik studie.

– Oversikten gjør det mulig for andre forskere å orientere seg i dette fagfeltet og dessuten finne inspirasjon til framtidige forskningsprosjekter, sier Munthe.

Vanlig med observasjoner, intervjuer og tolkning av tekster 

Hva kjennetegner så forskningen på lærerutdanningene i Norden i denne tiårsperioden?

For det første konsentrerte utdanningsforskningen seg ofte om lærerutdanningen for grunnskolen og videregående.

Videre baserte den seg metodisk ofte på såkalte kvalitative data. Det er informasjon som forskerne har hentet inn gjennom for eksempel observasjon, intervjuer eller ved å tolke tekster.

Et forskningsdesign er den overordnede planen for hvordan problemstillingen skal belyses. De vanligste designene var det forskerne kaller holdningsstudier og tverrsnittsstudier. 

Førstnevnte er studier som undersøker og beskriver deltakernes holdninger og synspunkter om et bestemt tema eller fenomen. Tverrsnittsstudier er studier av fenomener, mønstre og sammenhenger på ett bestemt tidspunkt.

Les resten av saken på Forskning.nos nettsider