Disputas om akutte barnevernssaker

Hvordan jobber det norske barnevernet med akutte saker sammenliknet med det tyske? Det har Arve Lerum undersøkt i sitt doktorgradsprosjekt.

Published Sist oppdatert
Portrett Arve Lerum
Arve Lerum er sosionom og agronom, med en mastergrad i folkehelse. Han er førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag ved UiS.

Han forsvarte avhandlingen Akuttsaker i barnevernet. En kvalitativ studie av barneverntjenestens praksis i akutte tvangssakerved Universitetet i Stavanger 7. april 2022.

Lerums forskning viser at saksforløpet i akutte barnevernssaker i Norge følger to spor, det raske og det langsomme hastesporet. I det langsomme hastesporet kan det går flere uker fra barneverntjenesten blir kjent med en sak og til akuttvedtaket fattes. I det raske hastesporet er det omvendt og det går inntil et par dager fra barneverntjenesten ble kjent med saken, treffer akuttvedtaket og flytter barnet ut av hjemmet.

Ved å sammenligne norske og tyske akuttsaker har Lerum funnet ut at den tyske barneverntjenesten i større grad enn den norske er orientert mot familien. I de norske akuttsakene legger barneverntjenesten ofte avgjørende vekt på det barnet formidler om sin situasjon, mens det tyske barnevernet i større grad balanserer barnets og foreldrenes interesser mot hverandre. Det er også et trekk ved de tyske akuttsakene at akuttplasseringen har kortere varighet sammenlignet med de norske.

Lerum har intervjuet norske og tyske barnevernsarbeidere om den siste akuttsaken de var ansvarlige for å behandle. I de norske sakene ligger også analyse av dokumenter fra fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, samt dommer i tingretten til grunn.

Forskningsresultatene kan brukes til å videreutvikle barneverntjenestens praksis i akuttsaker.