Effekter av et tidlig gruppetiltak for ungdommer med mild eller moderat depresjon er tema bår Margit Garvik disputerer for graden philosophiae doctor ved de humanistiske fakultet mandag 27. mars.
Første gang publisert 01.08.2017
Målet med doktorgradsavhandlingen til er å øke kunnskapen om et gruppebasert lavterskeltilbud som har effekt på mild/moderat depresjon hos ungdommer. Hvis tilbudet iverksettes tidlig, kan flere ungdommer få hjelp til å mestre depressive symptomer og fungere i hverdagen.
Avhandlingen har tittelen Adolescent depression, school engagement and social functioning: Effects of an early group intervention.
Mange ungdommer sliter med depresjon, men får ikke hjelp
15–20 prosent av ungdom under 18 år har psykiske helseplager som går utover funksjonsnivået, og depresjon er den vanligste psykiske plagen. Depresjon uttrykker seg i form av nedstemthet, tap av interesse eller glede over ting, liten energi, dårlig konsentrasjon, skyldfølelse eller lav selvfølelse, forstyrret søvn eller appetitt.
Opp mot 20 % av ungdom har så høyt symptomtrykk at det sannsynligvis påvirker funksjonsnivået på de fleste områder, inkludert skolefunksjon. Bare en mindre andel av disse (17 prosent) mottar den hjelpen de skulle hatt. Det er derfor behov for tidlige tiltak, som kan nå flere av ungdommene som søker hjelp.
Gruppebasert lavterskeltilbud kan hjelpe deprimerte ungdommer
Margit Garvik har undersøkt effekten av Mestringskurs for ungdom – DU (tidligere Depresjonsmestring for ungdom – DU), som er et gruppebasert lavterskeltiltak for deprimert ungdom. Kurset er basert på kognitiv atferdsterapi, og inneholder blant annet:
- identifisering og endring av følelser
- bevissthet om negative automatiske tanker og hvordan endre disse til positive
- endre følelser ved å endre atferd
- identifisere misoppfatninger
- øke sosial kontakt
Kurset ble prøvd ut av 77 ungdommer mellom 16 og 20 år. Hos ungdommene som deltok på kurset, ble det funnet en moderat til sterk reduksjon i depressive symptomer. De rapporterte også om bedre sosial fungering, mens det er mer usikkert om det hadde betydning for motivasjon for skolearbeidet.
Garvik undersøkte også hvordan depresjon blant ungdommer i videregående skole, på yrkesfaglig linje, kan ha sammenheng med skoleengasjement. Funnene hennes viste tydelige, men svake til moderate, sammenhenger mellom depresjon og skoleengasjement.
Kan føre til at flere ungdommer får hjelp til å mestre depresjon
Depresjon blant unge er både et aktuelt og viktig tema. Margit Garvik håper at forskningsarbeidet hennes kan føre til økt kunnskap om at lavterskeltiltak har effekt på mild/moderat depresjon.
– Forhåpentligvis kan det føre til at slike lavterskeltiltak kan iverksettes på et tidlig tidspunkt, før det utvikler seg til alvorlig depresjon. Dermed kan flere ungdommer få hjelp til å mestre sine depressive symptomer, slik at de kan fungere bedre i hverdagen, i skolen, sosialt og i samfunnet generelt, sier Garvik.
Artikler i avhandlingen
- Margit Garvik, Thormod Idsøe & Edvin Bru (2014). Depression and School Engagement among Norwegian Upper Secondary Vocational School Students. Scandinavian Journal of Educational Research, Vol. 58, No. 5, 592–608.
- Margit Garvik, Thormod Idsøe & Edvin Bru (2014). Effectiveness study of a CBT-based adolescent coping with depression course. Emotional and Behavioural Difficulties, 19:2, 195–209.
- Margit Garvik, Thormod Idsøe & Edvin Bru (2016). Motivation and Social Relations in School Following a CBT Course for Adolescents With Depressive Symptoms: An Effectiveness Study. Scandinavian Journal of Educational Research, 60:2, 219–239.
Professor Thormod Idsøe ved Læringsmiljøsenteret har vært hovedveileder. Medveileder har vært professor Edvin Bru ved Læringsmiljøsenteret.
Alle interesserte ønskes velkommen til både prøveforelesning og disputas. Prøveforelesningen er fredag 24. mars kl. 13.00 i E-166 i Kjølv Egelands hus. Disputasen er mandag 27. mars kl. 12.00 i V-101 i Arne Rettedals hus.