En ny review-artikkel viser at barn under tre år, deres foreldre og barnehageansatte kan oppleve overgangen fra hjem til barnehage som utfordrende. Kartleggingen avdekker store kunnskapshull og understreker behovet for mer målrettet støtte og forskning.
En systematisk forskningsgjennomgang publisert i Education Sciences gir en samlet oversikt over internasjonal forskning om hvordan barn under tre år opplever overgangen fra hjem til barnehage – en fase med stor betydning for barnets videre utvikling og trivsel. Studien er gjennomført av sju forskere fra forskningsgruppen Tilhørighet og overganger i barnehagen ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger.
– Denne overgangen er et av barnets første store brudd i livet – fra å være hjemme med foreldre til å forholde seg til ukjente voksne, barn og rutiner. Likevel finnes det svært lite forskning på dette for barn under tre år, og det ønsket vi å gjøre noe med, sier førsteforfatter Catharina van Trijp.
Få studier – mye å lære
Forskerne gjennomførte et systematisk litteratursøk i nasjonale og internasjonale databaser. Kun 20 fagfellevurderte studier fra perioden 2013–2024 oppfylte kriteriene. De fleste var gjennomført i Europa, særlig i Finland, og tok i bruk ulike metoder – som observasjon, intervjuer og spyttprøver for å måle stress.
– Selv om mange barn starter tidlig i barnehage, har forskningen ikke holdt tritt. Det er et stort behov for mer kunnskap, særlig om hvordan barna selv opplever denne overgangen, sier van Trijp.
Stressende for barn og foreldre
Gjennomgangen viser at overgangen kan være stressende – særlig de første ukene. Flere studier dokumenterer forhøyede nivåer av stresshormonet kortisol hos barn ved oppstart, spesielt ved separasjon fra foreldrene. Reaksjonene varierer etter alder, temperament og tidligere erfaringer.
Foreldre uttrykker ofte uro og bekymring, og benytter ulike strategier for å støtte barnet – noen er til stede og trøster, andre mener barnet bør lære å tilpasse seg på egen hånd. Studien viser at foreldres involvering i overgangsperioden har positiv effekt på barnets trygghet og samarbeidet med personalet.
Barnehageansatte har en nøkkelrolle. Deres evne til å bygge relasjoner og være fleksible og sensitive er avgjørende for hvordan barnet opplever starten i barnehagen.
– Vi ser at små grupper og fleksible tilvenningsmodeller bidrar til å redusere stress. Det gjelder å møte barnet der det er, ikke følge et fast skjema for alle, sier van Trijp.
Store kunnskapshull
Til tross for innsikten studien gir, peker forskerne på flere forskningshull. Først og fremst mangler barnas egne perspektiver i forskningen.
– De fleste studier baserer seg på observasjoner eller intervjuer med voksne. Barna selv får sjelden komme til orde, sier van Trijp.
Også barnehagepersonalets egne opplevelser er lite belyst.
– Vi vet at ansatte har en sentral rolle, men deres perspektiv på press, ansvar og relasjonsbygging i denne fasen er i stor grad usynlig i forskningen, forklarer hun.
Få studier undersøker hvordan foreldresamarbeid utvikler seg over tid, og det finnes lite kunnskap om hvordan relasjonen mellom foreldre og ansatte påvirker barnets trivsel på lengre sikt.
Barn med minoritetsbakgrunn og barn med spesielle behov er dessuten klart underrepresentert i forskningen.
– Dette er grupper som ofte møter ekstra utfordringer i barnehagen, men vi vet svært lite om deres erfaringer, påpeker van Trijp.
Studien viser også at det mangler systematisk kunnskap om hvilke tilvenningsmodeller som fungerer best. Det finnes få klare anbefalinger for praksis, noe som gjør det vanskelig for barnehager å vite hva de bør prioritere. I tillegg er det lite forskning på de langsiktige konsekvensene av en vanskelig overgang.
– Ved å bruke blandede metoder – altså kombinere kvantitative og kvalitative tilnærminger – kan vi både tallfeste effekter og få innsikt i opplevelser. Det gir et mer helhetlig bilde av hva som faktisk skjer i denne viktige overgangsfasen, sier van Trijp.
Et viktig bidrag til praksis og politikk
Studien er en av de første som systematisk samler kunnskap om denne spesifikke overgangen for de yngste barna. Funnene har betydelige implikasjoner for både barnehagepraksis, politikk og forskning.
– Vi ønsker å løfte frem overgangen som et sentralt tema i utviklingen av barnehagekvalitet. Det handler ikke bare om bygninger og bemanning, men om relasjoner, trygghet og støtte i de første dagene, ukene og månedene, sier van Trijp.
Forskergruppen håper studien bidrar til større bevissthet og kunnskapsbaserte tiltak i sektoren.
– Målet er at alle barn – uansett bakgrunn og personlighet – skal få en trygg og god start i barnehagen, avslutter van Trijp.