Lek med vekt på fysisk aktivitet og kommunikasjon som innbefatter mer enn ord, kan støtte den lekende samhandlingen mellom barn med ulik etnisk bakgrunn.
Første gang publisert 06.09.2013
Berit Zachrisen har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt interaksjoner i lek mellom barn med etnisk majoritets- og minoritetsbakgrunn (interetnisk lek).
Tidligere forskning har i stor grad konsentrert seg om barns verbale språk, men Zachrisen ønsket å legge et bredere perspektiv på samhandlingen mellom barna. Hun forstår kommunikasjon i en vid betydning av ordet. Studien viser hvor vanskelig det kan være for barn med etnisk minoritetsbakgrunn når majoritetsspråket blir den ledende faktoren i interetnisk lek.
Majoritetsdominans
Fri lek er en viktig del av den norske barnehagemodellen. Så mye som 75-80 prosent av tiden kan være satt av til barns egeninitierte lek. Zachrisen foretok feltarbeid i én barnehage. Selv om en tredjedel av barna hadde etnisk minoritetsbakgrunn, var det lite som syntes å skille denne barnehagen fra andre barnehager i Norge.
Norsk var dominerende når barna snakket sammen i felles interetniske lekesituasjoner, og det var barna med etnisk majoritetsbakgrunn som til vanlig inntok de førende posisjonene i leken. En førende posisjon vil til vanlig være en posisjon med betydelig innflytelse på lekens innhold, form og utvikling.
– Det var få situasjoner hvor barna med etnisk minoritetsbakgrunn inntok en førende posisjon. Det er også noen eksempler på at barna inntar likestilte posisjoner, sier Berit Zachrisen.
At barna med etnisk minoritetsbakgrunn sjelden holdt en førende posisjon i interetniske lekesituasjoner, overrasket Zachrisen.
– Å bli fastholdt over tid i følgende posisjoner kan begrense erfaringene disse barna får. Barn trenger rike erfaring fra ulike posisjoner og ulike lekemiljøer. ‘Frileksituasjoner’ er sentralt i norsk barnehage, da er det viktig at disse gir et variert og rikt erfaringsgrunnlag til alle barna, sier hun.
Lek uten ord
Terskelen inn i interetniske lekesituasjoner for barn med etnisk minoritetsbakgrunn, så ut til å være lavere når lekesituasjoner vektla fysisk utfoldelse og hvor det språklige trådde mer i bakgrunnen, enn i situasjoner hvor felles referanser og felles verbalspråk var sentralt.
– Samhandling er mer enn språk. Barna med etnisk minoritetsbakgrunn og barna med etnisk majoritetsbakgrunn kunne leke sammen uten at det ble utvekslet ett eneste ord mellom dem. De var dyktige til å kommunisere med mimikk, smil, latter, gester og blikkontakt, sier hun.
Zachrisen har observert barnehagebarn i alderen 3 til 5 ½ år i lek over en periode på 2,5 måneder. I studien framkommer det også at det er ulikt hvor mye barna deltar i interetnisk lek. Mens et flertall av barna med etnisk minoritetsbakgrunn observeres i slike lekesituasjoner, gjelder dette kun for et mindretall av barna med majoritetsbakgrunn. Dette kan få betydning for hvilke vennskapsrelasjoner som etableres og utdypes i barnegruppa, framholder Zachrisen.
Fakta
Berit Zachrisen forsvarer sin doktorgrad med tittelen ”Interetniske møter i barnehagen. Vilkår for barns samhandling i lek” ved Universitetet i Stavanger 20. september.
Berit Zachrisen har et vikariat i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger dette skoleåret. Hun har en fast stilling ved Høgskolen i Hedmark.
Hovedveileder for doktorgradsarbeidet har vært professor Eva Johansson ved UiS. Medveileder har vært lektor og Phd Thomas Gitz-Johansen ved Roskilde Universitetssenter.