De arkeologiske undersøkelsene av Stavanger domkirke har kommet godt i gang. Arkeologene har så langt funnet langt flere graver enn antatt, men også tegn på at mye arkeologisk materiale har blitt fjernet på 1800-tallet.
Våren 2021 undersøker Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) sammen med Arkeologisk museum, UiS, krypkjelleren i Stavanger domkirke. Arbeidet gjøres i forbindelse med restaureringen av domkirken før byjubileet i 2025. Domkirken, som ble påbegynt på slutten av 1000-tallet, er landets best bevarte middelalderkatedral, og har vært i bruk helt fra den ble bygd og er det fremdeles.
Etter fire uker med intens jobbing i krypkjelleren under Stavanger domkirke, har arkeologene gjort en rekke spennende funn.
– Vi har funnet svært mange skjeletter. Både enkle graver og løse bein, sier Sean D. Denham, osteolog ved Arkeologisk museum, UiS.
Ut fra retningen de er gravlagt i, kan han allerede nå si at menneskene de har funnet levninger av, er begravet etter at domkirken er bygd. Og det ble gravlagt folk i domkirken fra 1100-tallet og helt fram til 1801.
Hva skjelettene forteller
Etter at skjelettene er gravd ut, blir de fraktet til Arkeologisk museums laboratorium.
Der blir de tørket og renset, og klargjøres for analyser.
– Ut fra skjelettene vi har funnet kan jeg finne svar på typiske spørsmål som om det er en mann eller kvinne, alder, hadde de sykdommer og så videre. Noen av skjelettene vurderer vi også å sende til karbondatering for å finne ut fra hvilken tidsperiode det kommer fra, sier Denham.
Han understreker at arbeidet med å få lov å grave ut under Stavanger domkirke er utrolig spennende, og en drømmejobb for en arkeolog.
Funn av perler
Gravfunnene består i tillegg til skjeletter av fragmenter av trekister, jernnagler som har sittet i kistene og enkelte gjenstandsfunn. Blant gjenstandene er det en del som kan være rester av smykker eller nåler av bronse brukt til å holde likkleder på plass.
– Et spesielt interessant funn er flere blå, hvite og svarte perler. Disse lurer vi på om kan komme fra en rosenkrans, og om så er det rimelig sikkert at det er fra kirken fremdeles var katolsk, altså før reformasjonen i 1537, sier utgravningsleder og arkeolog Kristine Ødeby fra NIKU.
Mye har blitt fjernet på 1800-tallet
I de seks kamrene som er undersøkt hittil i undersøkelsen, er kulturlagene ikke spesielt dype. Kulturlag er der man finner rester etter menneskelig aktivitet og som arkeologene undersøker.
– Kulturlagene vi har funnet så langt er bare 5 til 15 centimeter tykke, forteller arkeolog og prosjektleder Halldis Hobæk.
Dette tror hun skyldes restaureringen av kirken på 1800-tallet. For å kunne legge nye murer under gulvet har de da sannsynligvis gravd vekk mye av restene fra middelalderen.
Informasjonen i de grunne lagene er derfor verdig verdifull for arkeologene. På disse få centimetrene skal de i ukene som kommer lete videre etter spor etter den eldste kirken på stedet, og hvordan området har blitt brukt før domkirken ble bygd.
– Vi er spesielt på utkikk etter alt som kan fortelle oss om plasseringen og avgrensningen av den eldre kirken, i form av både plassering av graver, gjenstander og strukturer i grunnen.
Tekst: Norsk institutt for kulturminneforskning og Arkeologisk museum, UiS
