Hopp til hovedinnhold

Hva skjer i møtet mellom fagfolk og publikum på arkeologiske utgravinger?

Disputas: Lise Johnsen har sett på ulike slike ekspertmøter og konkluderer med at møtene spiller en nøkkelrolle i museets aktiviteter.

Publisert: Endret:

Bilder av arkeologer og gravemaskin
Møter mellom fagfolk, publikum og personer fra lokalsamfunnet der utgravingene foregår, er viktige for kunnskapsoverføring begge veier, viser en ny doktoravhandling. (Illustrasjonsfoto)

Johnsen har undersøkt hva som skjer på utgravningene til Arkeologisk museum ved UiS i møter mellom museets fagfolk og når de museumsansatte møter publikumsgrupper eller personer fra lokalsamfunnet.

– Besøkende bidrar inn i museets utgravningsprosjekter med lokal kunnskap om, eller kjennskap til, steder i eller utenfor de arkeologiske lokalitetene under gravearbeidet, sier hun.

Lise Johnsen
Lise Johnsen. (Foto: Anette G. Øvrelid, UiS)



Spesialkunnskap ut til folk

Hovedfunnet er at stedsforflytninger er viktig for å sikre en produksjon av kunnskap innad i universitetsmuseets utgravningsteam. Det er også viktig at ekspertenes spesialkunnskap flyttes fra museet og ut i midlertidige utendørs undersøkelsesrom – de arkeologiske utgravningene.

I tillegg kommer betydningen av tverrvitenskapelige og ikke-vitenskapelig rom for diskusjon i tilknytning til utvalgte betydningsfulle steder i landskapet. Det sikrer tverrvitenskapelig forskning og at ikke-arkeologiske perspektiver blir del av universitetsmuseets kunnskapsproduksjonsprosess eller forskningsprosess ute i felt.

Museet aktualiseres  

I tillegg blir de museale undervisningsrommene flyttet ut til et lokalt museumspublikum. Tematikk i museets fortidsreiser blir aktualisert der museets publikum bor og der materialet hører hjemme. Et autentisk musealt undervisningsrom utendørs blir skapt i barn og unges bomiljø. Dette sikrer formidling av kunnskap til publikum i direkte tilknytning til steder hvor museets forskning pågår.

Johnsens metode har vært å følge ansatte ved museet i deres forsknings- og utviklingsaktiviteter (FoU) og i deres formidling til ulike typer publikum. Forskningen befinner seg faglig mellom museologi, arkeologi og kulturvitenskap/kulturhistorie:

– Museets utgravninger er møtesteder hvor fagfolk fra museets ulike avdelinger blir involvert, og hvor museet møter ulike samfunnsgrupper og publikummere utendørs i et midlertidig musealt rom, forklarer forskeren.

Museum uten vegger

I tillegg oppstår imaginære tidsreiser og en samhandling oppstår hvor publikum overfører, utforsker og samproduserer kunnskap om de stedene som museet graver ut. Gjestene blir presentert for, og involvert i, et museum uten vegger og utgravningsstedene blir omgjort til midlertidige stedsmuseer.

Tidligere etnografiske studier av arkeologisk praksis har vist hvordan kunnskap blir produsert gjennom besøk og møter mellom aktører i utgravningssituasjonene. Men denne forskningen sier ikke noe om norske forhold og gir heller ikke svar på hvordan møter og besøk foregår ved et arkeologisk universitetsmuseum.

Annen involvering av publikum

Universitetsmuseets utgravningssteder åpner for en annen involvering av publikum i et «monterløst museum» utendørs som byr på åpenhet, samarbeid og kunnskapsdeling og som aktualiserer steder og fortellinger.

– Jeg så derfor en mulighet for å gjennomføre en undersøkelse av kunnskapsproduksjon i et utstillingslandskap utenfor tradisjonelle institusjonelle rammer gjennom ideen om «et monterløst museum», sier Johnsen.

Lise Johnsen disputerte onsdag 25. mai ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger. Hun forsvarte avhandlingen "«Det monterløse museum»: En etnografisk undersøkelse av et arkeologisk universitetsmuseum som møtested for arkeologiske praksiser og museal gjøren".

Se detaljer om disputasen.

Tekst: Elin Nyberg