Hopp til hovedinnhold

Hvordan forberedes barnehagebarn og elever på skole og utdanningsvalg?

Andreas Østbø Fidjeland har undersøkt hvordan barn og elever forberedes og velger i overganger mellom ulike utdanningsstadier.

Publisert: Endret:

Andreas Østbø Fidjeland disputerer for doktorgraden i Samfunnsvitenskap 28. januar 2022.

Doktorgradsarbeidet hans består av tre studier, som hver tar for seg en spesifikk overgang i barn og elevers liv.

Fidjeland har studert overgangen mellom barnehage og skole, overgang fra ungdomsskole til videregående skole og overgang til høyere studier.

Kjønnsforskjeller i barnehagen

På barnehagenivå har Fidjeland sett på hvordan barnehagen kan bidra til å redusere forskjellene mellom gutter og jenter i hvor godt forberedt de er på overgangen til skolen.

–  Resultatene tyder på at gutter kan trenge noe mer struktur i læringsaktivitetene, og bevisst stimulering av ferdigheter som er viktige for mestre overgangen. Vi fant at å bruke tid i barnehagen på mer strukturerte læringsaktiviteter har stor effekt på guttenes læring, slik at de «tar igjen» jentene noe, sier Andreas Østbø Fidjeland.

Studien bygger på et felteksperiment der en gruppe barnehager ble tilfeldig trukket ut til å prøve ut et nytt sett med læringsaktiviteter, mens en annen gruppe barnehager fortsatte som før.

–  Det gjør at vi er i stand til å trekke en årsakssammenheng mellom bruken av disse aktivitetene og utviklingen i barnas ferdigheter, sier Fidjeland som har vært tilknyttet det tverrfaglige barnehageprosjektet Agderprosjektet og Lekbasert Læring, et forskningsbasert førskoleopplegg fra dette prosjektet. Dataene i denne studien er hentet fra felteksperiment i disse prosjektene.

Gir fritt skolevalg bedre karakterer?

Virker karakterbasert opptak til videregående skole - såkalt «fritt skolevalg» - som en gulrot for ungdomsskoleelever slik at de arbeider for å gjøre det bedre på eksamen? Ja, under visse forutsetninger, fant Andreas Østbø Fidjeland

–  Det viste seg at elever bosatt i fylker som innfører en slik ordning lærer mer og gjør det bedre på eksamen sammenlignet med elever i andre fylker, sier han.

Men det er et viktig forbehold:

–  Denne effekten er betinget av at elevene har et tilstrekkelig antall skoler i rimelig nærhet, slik at de opplever at karakterene ha reell påvirkning på hvilken videregående skole de kommer inn på, understreker Fidjeland.

Studien er basert på Statistisk sentralbyrås registre som inneholder detaljert informasjon om elevers bakgrunn, bosted og skoleprestasjoner.

Hvilke råd gir foresatte om utdanning?

Den siste studien tar utgangspunkt i at voksne, særlig de med erfaring fra høyere utdanning, er viktige støttespillere og rådgivere i studievalgprosessen. Studien ser på hvilke faktorer ved egen utdanningsbakgrunn som legges til grunn når en skal gi slike råd.

–  Vi oppdaget at tilfredsheten med egen utdanning i svært liten grad henger sammen med senere utfall i arbeidsmarkedet, men i betydelig grad er drevet av subjektive preferanser. Det er derfor usikkert hvilken grad tidligere studenter er gode kilder til relevant informasjon for fremtidige studenter, sier Fidjeland.

Denne studien bruker data fra en spørreundersøkelse av et representativt utvalg av den amerikanske arbeidsstyrken der deltakerne ble spurt om deres utdanningshistorikk og arbeidsmarkedsutfall.

Konsekvenser av funn

Andreas Østbø Fidjeland viser til at overganger mellom ulike utdanningsstadier er kritiske punkt i et utdanningsløp. De innebærer nye og høyere krav til elevenes ferdigheter, gjerne i nye sosiale omgivelser. I tillegg vil mange av overgangene innebære valgmuligheter, for eksempel om hvilken skole eller utdanning du skal begynne på.

–  Å sikre at elever er godt nok forberedt til å mestre disse overgangene faglig, og ta velinformerte valg rundt sin egen utdanning, er viktig for en effektiv og rettferdig utforming av utdanningssystemet, påpeker Andreas Østbø Fidjeland.

–  Funnene understreker at hvordan disse overgangene struktureres og organiseres gjennom utdanningspolitikken kan ha vesentlig effekt hvor godt elevene håndterer dem, legger han til.

Andreas Østbø Fidjeland er 30 år og fra Stavanger. Han har  en mastergrad i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Bergen og jobber nå som forsker II ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Tekst: Elin Nyberg