Hopp til hovedinnhold

Hvordan påvirker livets 1000 første dager barnets fremtid?

Å sørge for at barn har systemer rundt seg som støtter deres psykiske og fysiske utvikling i de 1000 første dagene av livet er en investering for hele livsløpet. Likevel får mange barn som opplever en vanskelig oppvekst ikke den nødvendige støtten de trenger fra det offentlige. Nå skal barnehageforskere i FILIORUM sammen med forskere fra helse og barnevern fra Universitetet i Stavanger undersøke hvorfor ulikhet og skjevhet får forme barnets fremtid allerede på et tidlig stadium.

Publisert: Endret:

FILIORUM - barnehage
Gjennom prosjektet «Tidlig innsats, tidlig i livet» skal barnehageforskere fra UiS undersøke hvordan livets 1000 første dager påvirker barnets fremtid. Foto: Elisabeth Tønnessen

Prosjektet «Tidlig innsats, tidlig i livet» finansieres av Kommunesektorens Organisasjon (KS) og skal analysere eksisterende kunnskap og forskning om de 1000 første dagene i et individs liv, inklusive livet i magen. Studien skal se på barns behov og utvikling i denne livsfasen.

– Denne studien er utrolig viktig fordi den skal undersøke hvorfor og hvordan skjevheter og ulikheter får satt seg for livet for de mest sårbare minste, herunder hvorfor vi ikke klarer å bryte sosial arv i stor nok grad, sier prosjektleder og førsteamanuensis Francesca Granone ved Institutt for barnehagelærerutdanning, UiS.

Tidlig innsats er avgjørende

Det finnes allerede mye forskning på hvordan de første leveårene former barnets fremtid. Vi kjenner til risikofaktorer som påvirker barnets utvikling – som foreldrenes sosioøkonomiske status og andre familieforhold, foreldres helse og relasjon mellom foreldre og barn. Det er igangsatt mange offentlige tiltak og strategier som skal bidra til å sikre at alle barn får en så god start på livet som mulig. Likevel lykkes ikke alltid dette. 

– Et viktig aspekt ved dette prosjektet er at det skal settes søkelys på hvordan ulike aktører som barnehagene, helsestasjonene, PPT, fysio-ergo, barnevern og foreldre samarbeider. Dette vil danne et viktig bakteppe for videre å prøve å belyse strategier for tidlig innsats, sier FILIORUMs senterleder Elin Reikerås, som også deltar i prosjektet.

Tverrfaglig samarbeid

Flere forskere fra Institutt for barnehagelærerutdanning ved UiS deltar i prosjektet, sammen med kollegaer fra Det helsevitenskaplige fakultet. Sammen skal de utføre en sammenstilling og analyse av eksisterende forskning på barns behov og utvikling de tre første leveårene, inklusive livet i magen for å få en oversikt over hvilke sentrale synspunkter ulike fagmiljøer, som for eksempel hjerneforskning/nevropsykologi, pedagoger, psykologer mfl. har på området, og hvilke fellesnevnere og uenigheter som finnes på tvers av fagmiljøene når det gjelder barns behov og utvikling. De vil også se på den tidlige innsatsen, tidlig i livet for å belyse problemstillinger som:

  • Hvorfor klarer vi ikke i stor nok grad å bryte den sosiale arven og ivareta behovene de ulike fagmiljøene peker på som avgjørende for barns utvikling?
  • Hvilken ideologi/politikk er rådende i Norge når det gjelder tidlig innsats, tidlig i livet?
  • Hvilke hindre og fremmere identifiserer de ulike fagmiljøene i dagens offentlige tjenester for de aller minste?

– Målet er at prosjektet skal utvikle anbefalinger til strategiske veivalg i videre arbeid, sier Granone.

Prosjektet er del av Partnerskap for radikal innovasjon (PRI) og porteføljen om ungt utenforskap, et innovasjonsprogram som skal bidra til at kommunal sektor lykkes med å realisere prioriterte og nødvendige systeminnovasjoner, der ambisjonen er å utvikle et system som ruster alle barn og unge til utdanning og arbeid.

Tekst: Linn Skjei Bjørnsen