Hvordan redusere bruken av tvang i psykisk helsevern

Bruken av tvang i psykisk helseverntjeneste er omdiskutert. Spesialist i psykiatri Kjetil Hustoft har forsket på hvordan man oppnår bedre veier til innleggelse og behandling på et tidligere stadium i sykdomsprosessen.

Published Sist oppdatert
Portrett av mann
Kjetil Hustoft har medisinsk embetseksamen fra UiB. Han ble spesialist i psykiatri i 1999, og har vært sjeflege ved SUS Divisjon psykiatri. Han er nå medisinfaglig rådgiver ved Klinikk psykisk helsevern voksne, SUS. Han er universitetslektor ved UiB. (Foto: Svein Lunde, Helse Stavanger)

Kjetil Hustoft disputerte for ph.d.-graden i helse og medisin ved Universitetet i Stavanger 4. november 2022. Han forsvarte avhandlingen Voluntary and involuntary hospitalizations in acute psychiatric wards in Norway.

Hustofts forskning viser at 44% av alle innleggelser i psykisk helsevern var på tvang. Flertallet av pasienter som var tvangsinnlagt var eldre, menn, oftere av en ikke-norsk bakgrunn, ugift, med lavere gjennomsnittlig utdannelse, hadde oftere uføretrygd eller fikk sosial stønad, ble oftere innlagt kveld og natt, oftere med rusmisbruk, sjeldent ansvar for egne barn, og var mindre motivert for innleggelse sammenliknet med de som ble frivillig innlagt.

Pasienter som ble tvangsinnlagte hadde mindre kontakt med psykisk helsevern før innleggelsen og ble innlagt på grunn av forverring av sin lidelse. Faktorer som kan peke mot tvangsinnleggelser var; kontakt med politi, henvist av en lege som ikke kjente pasienten, kontakt med helsetjenesten i løpet av de siste 48 timene, pasienten hadde ikke egen bolig, høy grad av aggresjon, hallusinasjoner og vrangforestillinger, legevakt som innleggende instans og pasienten var klinisk dårligere.

Av pasienter innlagt på tvang ble ca 22% av henvisninger ikke tatt til følge og pasienten ble tatt imot på frivillig grunnlag. Pasienten ble overført til frivillig innleggelse når han/hun ønsket innleggelse, var friskere, hadde mindre hallusinasjoner, vrangforestillinger og mer bruk av alkohol.

Ca 30% av de som var innlagt på tvang sa de ønsket innleggelse. De var sjeldnere henvist av sin fastlege, sjeldnere transportert av politiet, hadde færre symptomer og bedre funksjon i form av mindre aggresjon, hallusinasjoner og vrangforestillinger. De hadde et mer depressivt symptom uttrykk, brukte sjeldnere rusmidler og viste mindre suicidalfare sammenliknet med de tvangsinnlagte pasientene som ikke ønsket innleggelse.

Hvis lege- eller psykologspesialist re-evaluerer om pasienten tilfredsstiller kriteriene for innleggelse på tvunget psykisk helsevern innen 24 timer, fører det til at pasienter som ikke tilfredsstiller kriteriene blir overført til frivillig vern. Dette reduserer bruk av tvangsinnleggelser og styrker Lov om psykisk helsevern sin funksjon.

– Hadde innleggende lege kjent pasienten og brukt lengre tid på vurderingen kunne kanskje tvangsinnleggelser blitt unngått. Pasienter ha behov for behandling på psykiatrisk sykehus når dette er nødvendig. Tvang skal kun brukes når det er juridisk grunnlag for det og strengt nødvendig for et videre behandlingsforløp, sier Hustoft.