Skotsk vindkraft gir arbeidsplasser, reduksjon av klimagasser og sikker kraftforsyning. – I Norge ser vi oss blinde på kostnader, mener forsker.
Rundt årtusenskiftet satte Norge seg et konkret mål: Vi skulle bygge ut tre terrawatt-timer (TWh) vindkraft, det vil si rundt 500 moderne vindmøller, innen 2010. Da fristen gikk ut, hadde vi bygget ut én tredjedel. Fortsatt er ikke målet nådd.
– Norge og Skottland startet likt ved årtusenskiftet. 14 år senere hadde Skottland bygget ut fem ganger så mye vindkraft som Norge, sier Janne Thygesen.
Hun er samfunnsforsker ved IRIS. I sin ferske doktorgrad fra Universitetet i Stavanger sammenligner hun politikken og planleggingen for utbygging av vindkraft i Norge og Skottland.
Oljenasjoner
Norge og Skottland var relevante å sammenlikne fordi landene er relativt like. Begge landene har store olje- og gassressurser og de har vannkraft, selv om Norges gass- og vannkraftressurser er betydelig større.
– De hadde dessuten ingen kraftproduksjon fra det som kalles ny fornybar energi, som i praksis vil si all fornybar kraft bortsett fra vannkraft, sier Thygesen.
Av de nye fornybare energikildene hadde begge landene mest tro på vindkraft.
Men der stopper også likheten. For mens Norge ikke nådde målet, klarte Skottland det med glans.
Skottlands mål var ikke like ambisiøst som det norske. De skulle bygge ut ny fornybar kraft tilsvarende to TWh innen 2010. De klarte fem.
– Norge så seg blind på kostnader knyttet til fornybare energikilder, mens Skottland så muligheter, sier Thygesen.
Hun fortsetter:
– I Norge har de positive mulighetene knyttet til arbeidsplasser, klimagassreduksjoner og forsyningssikkerhet i stedet blitt knyttet til utbygging av gasskraft innenlands.
Symbolsk mål?
Thygesen mener at Norge ikke klarte å nå målet av flere grunner. Blant annet var det uklart hva vi ville oppnå. Skulle vi redusere klimagassutslippene, ønsket vi å skape flere arbeidsplasser og hvordan ville vi fase ut den fossile energiproduksjonen?
– Norge hadde ingen klare visjoner. Man kan spørre seg om målet bare var symbolsk, sier Thygesen.
Mangel på klar ledelse i energipolitikken spilte også en viktig rolle. Det gikk 17 år før det ble lagt fram en ny stortingsmelding om energipolitikken i april 2016.
– Det sier litt om den politiske viljen til å lage forutsigbare støtteordninger og legge til rette for utbygging av fornybar kraft, sier Thygesen.
Skottland fikk forutsigbare støtteordninger på plass i 2002, i form av elsertifikater. I Norge kom disse først i 2012.
Hvilepute
Skottland har mindre vannkraft og mindre olje- og gassressurser enn Norge. I tillegg har skottene hatt mer arbeidsledighet. Ifølge Thygesen har Skottland derfor vært mer bevisst på at landet trenger flere bein å stå på for å skape arbeidsplasser og holde forsyningssikkerheten oppe.
Men nå, med nedgangen i olje- og gassnæringen, opplever også Norge arbeidsledighet og behov for omstilling.
– Olje, gass og vannkraft har vært en velsignelse, men også en forbannelse for ny fornybar kraft. For Norge har det blitt en hvilepute, sier Thygesen.
Framtidas miljøkonflikt
Utbygging av vindkraft er kontroversielt for mange miljøorganisasjoner. I Norge er de delt i synet på vindkraft. Selv om fornybar energiproduksjon står høyt på ønskelista, skaper hvert enkelt prosjekt mye konflikt.
Thygesen mener at mens det tidligere var enten vekst eller vern som gjaldt i miljødebatten, framføres det nå vektige argumenter for begge syn. Hun bruker begrepet «green on green» for å beskrive framtidas miljøkonflikt.
– Skal vi bygge ut klimavennlig energi for å redde kloden eller skal vi verne den lokale naturen?
For skal vi klare å redusere klimagassutslippene, trenger vi fornybar kraft, mener hun. Men hva da med dyr og planter? Og særlig fugler som ofte kommer i konflikt med vindmøller?
Thygesen har undersøkt hvordan man kan klare å forene de to miljøhensynene og komme fram til løsninger som har bred aksept.
Tillit og delte verdier
– Mens det finnes fakta for og imot begge sider av saken, dreier spørsmålet om vindkraft seg vel så mye om hvilke verdier man legger mest vekt på, sier Thygesen.
Klimavennlig energi mot lokale naturverdier er et sentralt verdidilemma, mener hun.
Partene i Norge ligger i skyttergravene og mener at de selv har rett mens motparten har feil. En slik dialog løser ikke konflikter og bygger heller ikke tillit mellom partene.
– For å skape en dialog som løser konflikten er det viktig at begge parter respekterer den andres argumenter og verdier selv om man ikke er enig, sier Thygesen.
Arena for samarbeid
Hun har studert behandlingen av to miljømessig kontroversielle vindkraftprosjekter – ett i Norge og ett i Skottland.
I Skottland hadde myndighetene utarbeidet klare retningslinjer og tydelige spilleregler, ifølge Thygesen.
– De er enige om at de skal bygge ut vindkraft og hvor det skal bygges ut. I Norge mangler vi visjoner og overordnede planer som setter rammene.
Miljøbevegelsen i Skottland delte myndighetenes syn på at vindkraftutbygging er et viktig klimatiltak. Skottene skapte arenaer for samarbeid. Det ble lagt vekt på å bygge tillit mellom utbygger på den ene siden og miljøfagetaten og ornitologisk forening på den andre.
For eksempel, da noen av møllene viste seg å stå i flyruta til kongeørnen, var det bred aksept for at vindkraftprosjektet kunne bygges dersom de aktuelle møllene ble strøket fra tegningene.
I Norge manglet de involverte miljøorganisasjonene tillit til at naturverdier er avgjørende for hvorvidt prosjekter får konsesjon.
Hva nå?
Samme oppskrift som Skottland, med klare politiske retningslinjer på den ene siden og reguleringer på den andre siden, for eksempel i form av forpliktende planer. Det må ligge i bunn for at Norge skal kunne bygge ut ny fornybar kraft og få en bredere aksept for utbyggingen, ifølge Thygesen.
– Ingen av disse betingelsene har vært på plass. Derfor har partene stått steilt mot hverandre, mistilliten har rådd og vi nådde ikke målet, sier Thygesen.
I den nye energimeldingen står fortsatt kostnader i fokus. Regjeringen kutter også de grønne sertifikatene, slik at subsidier på vindkraft tar slutt fra utgangen av 2020.
Tro på havvind
Thygesen har særlig tro på mulighetene som ligger i havvind. Teknologi fra olje- og gassnæringen kan overføres til vindkraft til havs, med nye arbeidsplasser og ny næringsvirksomhet som resultat.
– Hvis myndighetene gir støtte til bygging av storskala-anlegg utenfor norskekysten, kan havvind-industrien få utvikle seg. Uten denne satsingen vil vi sakke håpløst akterut andre land som allerede er godt i gang med havvind, sier Janne Thygesen.
Tekst: Benedicte Pentz
Først publisert 08.09.2016
Kilde:
Janne Thygesen: Dilemmas and discourses in wind power planning and development in Norway and Scotland.
Doktoravhandling, Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet I Stavanger, 2016.