Pårørendes motivasjon ved demens

Disputas: Hvordan påvirkes pårørende sin motivasjon til å ta vare på en forelder med demens over tid? Det har Heidi Dombestein forsket på i sitt doktorgradsarbeid.

Published Sist oppdatert

Heidi Dombestein er utdannet sykepleier og har en mastergrad i helsevitenskap med spesialisering i aldring og demens. Hun arbeider ved SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten ved UiS.

I hennes avhandling Adult-Child Caregivers’ Motivations when Caring for Home-Dwelling Parents with Dementia ble voksne sønner og døtre intervjuet om hva som motiverer dem til å hjelpe hjemmeboende foreldre med demenssykdom.

De diskuterte også sine erfaringer med kommunale helse- og omsorgstjenester og hvordan det kan legges til rette for at pårørende bevarer motivasjonen.

Motivasjonen til voksne barn som har hjemmeboende foreldre med demens kan vedlikeholdes gjennom tre psykologiske behov. Behovet for tilhørighet er mest fremtredende og inkluderer at pårørende har gode relasjoner til alle involverte parter, og at samarbeidsklimaet mellom helsepersonell og pårørende er tilfredsstillende.

Det andre behovet er kompetanse. Her fant vi at pårørende som har kompetanse om demens og hvordan situasjonen kan håndteres, er mindre frustrerte og blir lettere involvert. De voksne pårørende hadde kapasitet og ønske om å bli involvert som kompetente partnere sammen med helsepersonell.

Det tredje behovet omhandlet autonomi. Dette inkluderte pårørendes opplevelse av å ha valgmuligheter og selv velge hvilke oppgaver de bidrar med og ikke. For at pårørende kan bevare motivasjonen når foreldre bor hjemme med demens, bør det dermed iverksettes tiltak som støtter deres behov for tilhørighet, kompetanse og autonomi.

Heidi Dombestein disputerte for ph.d.-graden i helse og medisin ved Universitetet i Stavanger 20. august 2021.