What is the point (of reference)?

Hvordan legge til rette for en skapende prosess som muliggjør bearbeiding av improvisatoriske referansepunkt, samtidig som musikalsk identitet og kunnskap fra improvisert musikk bevares?

I et prosjekt fra sitt første år i stipendiatforløpet utforsker Kristoffer Alberts ulike premisser for soloimprovisasjon. I prosjektet har han gjett 14 improviserende musikere i oppdrag å spille inn soloimprovisasjoner i sitt hjemmestudio som han i etterkant har editert og mikset sammen til en musikkutgivelse. De har kun hatt kontakt en til en på e-post, og musikerne har ikke hatt mulighet til å oppleve hva de andre har gjort i forkant av sine improvisatoriske bidrag. Disse personlige improvisatoriske bidragene har Kristoffer Alberts benyttet som musikalske byggeklosser til å sette sammen nye musikalske forløp.  

I etterarbeidsfasen har forskeren gitt seg selv oppgaven å simulere og benytte seg av improvisatoriske og soniske parameter som kontraster, klisjeer, repetisjon, reduksjon, skyggespill og atomistiske forløp (tett og blandet) og laminære forløp (tett, men ikke blandet).   

Improvisasjon i isolasjon

I sitt kunstneriske utviklingsarbeid fratar Kristoffer Alberts musikerne alt av det fysisk relasjonelle og alt av det musikalske og improvisatoriske samspillet, både fysisk og digitalt. Improvisatoriske referansepunkt som felles sjangerforståelse, publikums feedback og impulsive reaksjonsmønster til lydene som skapes i et felles rom er totalt fraværende.      

Personlige musikalske og improvisatoriske bidrag transformeres til en ny masse av objekter og mister i stor grad sin opprinnelige identitet.   

"Prosessen er ensom og frustrerende for både meg og de involverte musikerne, og jeg opplever etiske utfordringer til opphavsrett og estetiske problemstillinger og løsninger når det kommer til demokrati og maktbalanse, samspill, identitet, tidslinjer, improvisasjonskunnskap og improvisatoriske referansepunkt."