Er fleksible utdanninger med mini-kvalifikasjoner et kjærkomment tilskudd til eller en trussel mot de tradisjonelle utdanningsløpene? Et nytt forskningsnotat fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) beskriver forskning som finnes om temaet.
Kortere, mer fleksible utdanninger med såkalte «mini-kvalifikasjoner» har blitt stadig mer omtalt den senere tiden, da gjerne i sammenheng med livslang læring og arbeidslivsrelevans.
Trenden har blitt kritisert, blant annet av analytiker Iselin Bøge Rom i et debattinnlegg i Khrono. Hun påpekte at slike utdanninger forutsetter mer fleksibilitet av både student og studenttilbyder, på godt og vondt.
«Det krever mye å utvikle modulene, det må oftere avholdes eksamen, og det stilles nye krav til foreleserne. Det kan også være krevende å følge opp studentene like godt som i ordinære utdanningsløp. Ironisk nok kan dette føre til at flere faller fra. Minikvalifikasjoner er med andre ord ingen gullgruve,» uttalte Rom.
Skal gi utdanning til alle
Innlegget ble replisert av Astrid Birgitte Eggen, prorektor ved Universitetet i Stavanger, som var mer positiv til både utdanningene og kompetansebegrepet.
«Minikvalifikasjoner skal bidra til å skape fleksibel utdanning for alle. De inngår i EUs plan for et europeisk utdanningsområde frem mot 2025. Visjonen er å kunne studere sømløst over landegrenser i Europa uten hindre skapt av regelverk, økonomiske, sosiale eller kulturelle forskjeller,» mente Eggen.
Hun avviste at mini-kvalifikasjoner skulle utgjøre noen som helst slags trussel mot strukturene og insentivene i høyere utdanning.
Har samlet forskning om temaet
Et nytt fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) beskriver forskning som finnes om temaet. Forskningsnotatet er et sammendrag av den systematiske kunnskapsoversikten «Exploring the potential of micro-credentials: A systematic literature review», som har samlet 32 forskningsartikler om denne problemstillingen.
Konklusjonen er i utgangspunktet positiv:
«De 32 inkluderte studiene støtter påstandene om at minikvalifikasjoner åpner nye muligheter for befolkningen til å tilegne seg nye ferdigheter og kunnskaper, og til å videreutvikle kunnskapen og ferdighetene de allerede har,» refererer forskningsnotatet til.
Forskerne viser likevel til at et arbeidsliv i stadig og hurtig utvikling vil fortsette å sette nye krav til både arbeidstagere og utdanningsinstitusjoner, og når utviklingen går så raskt som i dag, er det viktig å holde tungen rett i munnen.
«Forskergruppen minner derfor om at minikvalifikasjoner skal være et middel for å nå et mål, nemlig en gjenreisning og videreutvikling av samfunn og økonomier, og ikke et mål i seg selv,» heter det i konklusjonen.
Tekst: Leif Tore Sædberg, KSU