Hva skjer når det undervises i et historisk tema som vekker følelser og moralsk fordømmelse og elever skal ta perspektivet til historiske aktører? Det har Helga Bjørke Harnes undersøkt i sitt doktorgradsarbeid.
Å sette seg inn i hvordan det var å leve i ulike perioder i historien er en viktig del av historieundervisningen i ungdomsskolen.
Læreplanen sier at elevene skal lære det som kalles historisk empati: De skal forsøke å leve seg inn i situasjonen til en eller flere personer i fortiden og se situasjoner fra perspektivet til denne personen. Personene ses i lys av tiden de levde i og elevene skal finne ut hvordan personene kunne ha opplevd å leve i den aktuelle situasjonen.
Samtidig skal elevene være klar over at de selv er et produkt av sin egen tid og dens oppfatninger, og ta høyde for det i vurderingen av fortiden.
– Innlevelse skjer intuitivt
Helga Bjørke Harnes har undersøkt hvordan klasser i ungdomsskolen jobber med historisk empati når det undervises i et vanskelig historisk tema som også har forbindelser til nåtiden; koloniseringen og utbyttingen av Afrika på sent 1800- og tidlig 1900-tall.
Hun disputerer fredag 9. desember og forsvarer avhandlingen «Historisk empati i møte med vanskelig historie: En kvalitativ studie av historieundervisning i ungdomsskolen.»
– Det viser seg at innlevelse skjer intuitivt. Vanskelige historiske temaet som dette aktiverer i stor grad følelser, ikke bare erkjennelser og tenkning. Det fører i sin tur med seg både muligheter og utfordringer, sier hun.
I arbeidet med studien samarbeidet Harnes med fem lærere om å planlegge, gjennomføre og evaluere et undervisningsopplegg i fire niendeklasser på én skole. Datamaterialet som ble samlet inn viser både elev-, lærer- og forskerperspektiver på undervisningsprosessen.
Det historiske temaet påvirker læringssituasjonen
Helga Bjørke Harnes undersøkte elevenes holdninger til temaet før undervisningen i temaet startet, måten elevene arbeidet for å sette de historiske personene og hendelsene inn i sin historiske sammenheng, og hvordan tanker om kulturelt mangfold preget arbeidet.
– Dette temaet var særlig interessant å studere fordi det er sammenvevd med problemområder i nåtiden og derfor vekker emosjonelle reaksjoner, forklarer forskeren.
Elevenes egne følelser kan gjøre innlevelse vanskelig
Et viktig funn er at det historiske temaet påvirker læringssituasjonen.
Harnes fant at historisk empati kan utvikles gjennom følelsesmessig innlevelse når elever går inn i roller som oppleves fremmede for dem. Men samtidig kan sterke følelser gjøre at elevene tar i bruk forsvarsstrategier eller gir stereotype fremstillinger av historiske aktører.
– Elevenes følelser og de moralske verdiene de bærer med seg, kan bli så sterke at de gjør det vanskelig å leve seg inn i den historiske situasjonen. I ytterste fall kan det føre til ensidig og ubevisst fordømmelse av de historiske aktørene, sier forskeren.
Lærere må være seg bevisst de overordnede fortellingene
Harnes’ funn bekrefter tidligere forskning som har vist at å se en hendelse i kontekst er avgjørende for historisk empati, men at også akkurat det kan være utfordrende for elever.
Hun oppdaget imidlertid at påvirkningen også går den andre veien: Det historiske temaet påvirker også som det skjer i nåtid i klasserommene fordi elevene hadde ulike forståelser av kulturelt mangfold og rasisme. Det gjorde undervisningssituasjonen kompleks.
– Lærere bør være seg bevisst hvilke overordnede fortellinger som kan forme deres egne og elevenes førforståelser, og hvordan fortellingene kan påvirke relasjoner i undervisningen, sier Helga Bjørke Harnes.
Helga Bjørke Harnes er fra Seim i Nordhordland og har fra før master i historie, mellomfag i engelsk, grunnfag i religionsvitenskap og praktisk-pedagogisk utdanning. Hun har arbeidet i grunnskolen, og har siden 2010 undervist i samfunnsfag ved avdeling for lærerutdanning ved NLA Høgskolen.
Tekst: Elin Nyberg