Hopp til hovedinnhold

Hvordan kan skoler jobbe med å forebygge mobbing?

Et godt læringsmiljø er viktig for elevenes læring og trivsel, men det er ikke tilstrekkelig for å hindre mobbing. Alle skoler må derfor arbeide systematisk og kontinuerlig for å forebygge, avdekke og stoppe mobbing.

Publisert: Endret:

Opplæringsloven § 9A-3

Fakta
Nulltoleranse

Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering.

Kontinuerleg

Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte.

Ansvar

Rektor har ansvaret for at dette blir gjort.

Erik Nordgreen: Hva kan du som lærer gjøre for å hindre mobbing?
Hva kan lærere gjøre?

Lærerens ansvar for å forebygge mobbing

Som lærer skal du kunne forebygge, avdekke og stoppe mobbing.

En klasseromssituasjon der en elev dytter en annen. Læreren snur seg fra tavla og oppdager hva som foregår.
Hensiktsmessige metoder sikter seg inn mot elevens individuelle evne til å forstå at mobbing er «galt», og mot normdannelse i klassen. Foto: iStock.

Publisert første gang 13.06.2017

Et godt miljø i klassen forebygger mobbing til en viss grad. Dette gjelder både det sosiale miljøet – relasjoner og sosiale normer – og den delen av miljøet som i særlig grad knytter seg til læring av fag.  Det er viktig å merke seg at slike kvaliteter ved læringsmiljøet bare forklarer en moderat del av forskjellene mellom skoler og klasser når det gjelder omfanget av mobbing.

Metoder for forebygging

Mobbing kan forebygges ved å ta problemet direkte opp. Her finnes det en rekke metoder som rollespill, bruk av litteratur, skriftlige arbeider fra elevene, samtaler med enkeltelever, grupper og klassen. Kombinasjoner av slike metoder kan være hensiktsmessige, for eksempel først lese en tekst, dernest gi elevene i oppgave å skrive og så snakke sammen i klassen.

Hensiktsmessige metoder sikter seg inn mot elevens individuelle evne til å forstå at mobbing er «galt» og mot normdannelse i klassen. Antagelig er den sosiale kontrollen det viktigste; at elevene vet hva læreren står for og hva normen i klassen er.

Tekst: Erik Nordgreen

Hva kan skoleledere gjøre?

Rektors rolle i arbeidet mot mobbing

Rektor eller skoleledelsen er den viktigste pådriveren på skolenivå for å forebygge og stoppe mobbing. Antimobbearbeidet krever en bevisst og god leder.

Rektor og skolen må fokusere tiltak som retter seg direkte mot mobbing. Foto: iStock.

Publisert første gang 10.03.2015

Tre viktige faktorer i arbeidet for et godt skolemiljø 

Et godt læringsmiljø og dyktige klasseledere danner grunnmuren i arbeidet mot mobbing. Skoleledelsen må sørge for at personalet arbeider systematisk og kontinuerlig for å utvikle elevenes læringsmiljø og egen klasseledelse. Dette er imidlertid ikke nok i kampen mot mobbing. Rektor og skolen må fokusere tiltak som retter seg direkte mot mobbing.

Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort.

Opplæringsloven § 9A-3

Tre faktorer er særlig viktig at rektor tar ansvar for:

  1. Kunnskap og kompetanse i personalet ved skolen
    Rektor må sørge for at personalet til enhver tid har den kunnskapen og kompetansen som skal til for å forebygge og redusere mobbing på skolen. Kunnskapen må deles av alle ansatte og den må brukes til kontinuerlig å forbedre læringsmiljø, klasseledelse og i arbeidet med å avdekke, stoppe og forebygge mobbing.
     
  2. Samarbeid mellom skolens ulike aktører
    Rektor må legge til rette for diskusjoner og refleksjoner i personalet om læringsmiljøets- og lærerens betydning for å skape og vedlikeholde et trygt og mobbefritt skolemiljø for alle elever. Godt samarbeid mellom lærere og enighet i pedagogiske spørsmål har positiv innvirkning på forekomst av mobbing i en skole.

    Skoleledelsen har også ansvar for å stimulere til samarbeid og involvering av foreldre (FAU, Su, SMU) og elever. Et godt samarbeid på tvers av aktørene bidra til å bygge gode og trygge læringsmiljø for elevene. Skoleledelsen skal også være en aktiv samarbeidspartner i relasjon til skoleeier og PPT i alvorlige mobbesaker.
     
  3. Strukturer, planer og rutiner
    Alle skoler skal utarbeide handlingsplaner knyttet til §9a, for avdekking, stopping, håndtering og forebygging av mobbing. Planen må knyttets til skolens og kommunens generelle utviklingsplan og for eksempel settes inn i et årshjul. Planen og arbeidet må være godt forankret i hele personalet. Gode planer er ikke nok. De må brukes og skoleledelse har ansvar for at arbeidet med mobbing og læringsmiljø blir en del av skolens daglige drift.

Tekst: Hanne Jahnsen

hva kan Skoleeiere gjøre?

Skoleeiers ansvar for en mobbefri skole

Skoleeier er vesentlig i arbeidet med å sikre et mobbefritt miljø for den enkelte elev.

Mann ser mot kamera, fire andre er opptatt med å jobbe.
Skoleeier har ansvar for at elevene får oppfylt sine rettigheter etter opplæringsloven. Foto: iStock.

Publisert første gang 19.02.2015

Det er de folkevalgte som formelt er ansvarlige for det som skjer på opplæringssektoren lokalt. Ofte vil begrepet skoleeier vise til det administrative ledelsesnivået i kommunen som har fått delegert ansvar.

Skoleeier har ansvar for at elevene får oppfylt sine rettigheter etter opplæringsloven.
Ansvaret for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling er også tillagt skoleeier og dette omfatter ansvaret for at det skjer utvikling på den enkelte skole. Formelt er det altså liten tvil om hvem som har ansvaret for at elevene møter et godt læringsmiljø, men hva må til for at skoleeier skal lykkes med oppgaven som ansvarlig?

Eksempel på hva skoleeier kan gjøre:

  1. Kommunestyret har gitt opplæringsadministrasjonen i oppgave å påse at skolene har både kort- og langsiktige planer for å forebygge, avdekke og stoppe mobbing og at disse planene jevnlig blir gjennomgått og evaluert.
  2. Det er også laget en overordnet kommunal plan mot mobbing som samtidig er en del av et kvalitetssikringssystem, slik det kreves etter opplæringsloven.
  3. I medarbeidersamtaler som skolefaglig ansvarlig i kommunen har med rektorene, er utvikling av en mobbefri  skole et sentralt tema. Her kommer det fram at rektorene også er reelle pedagogiske ledere med godt innsyn i klasseromspraksis.
  4. Skolens virksomhetsplan blir vurdert i disse samtalene, sammen med den kommunale utviklingsplanen for opplæringsområdet.
  5. Lærerne på skolene deltar aktivt i arbeidet med å utvikle  virksomhetsplanene. Gjennom medbestemmelse kommer det fram at lærerne er enige om at de vil arbeide for å utvikle et læringsmiljø hvor mobbing ikke er akseptert.

Tekst: Svein Nergaard

Skoleleders og skoleeiers ansvar

Hanne Jahnsen: Rektors ansvar og muligheter for å hindre mobbing
Svein Nergaard: Skoleeiers ansvar og muligheter for å hindre mobbing
Innføring

Aktivitetsplikten – hva er det?

1. august 2017 ble opplæringslovens kapittel 9 A endret. Det er den delen av skolens lovverk som handler om elevenes skolemiljø. Noe av det mest sentrale i lovendringen er aktivitetsplikten. Vi bør lære oss begrepet først som sist.

Mann med blokk og blyant observerer og er klar til å notere.
Alle som arbeider eller utfører en tjeneste på skolen har plikt til å følge med på om alle elever har et trygt og godt skolemiljø. Foto: iStock.

Publisert første gang 02.08.2017

Kapittel 9 A 4: Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø.

Aktivitetsplikten gjelder for alle som arbeider eller utfører en tjeneste på skolen. Aktivitetsplikten skal sikre at skolene handler raskt og riktig når en elev ikke har det trygt og godt på skolen, at ingen voksne på skolen skal kunne snu seg vekk og si at de ikke vet, ser eller kjenner til at elever utsettes for mobbing eller andre former for krenkelser på skolen. Aktivitetsplikten skal videre sikre at det skal nytte for barn og ungdom å si fra dersom de ikke opplever skolemiljøet trygt og godt, og den skal ivareta involverte elevers rett til å bli hørt.

Aktivitetsplikten omfatter flere delplikter for skolen, som plikt til å følge med, plikt til å gripe inn, plikt til å varsle, plikt til å undersøke og plikt til å iverksette og evaluere tiltakslik at eleven igjen får et trygt og godt skolemiljø.

Hensikten med det nye regelverket er å skape endringer og forbedringer av praksis.

Hva betyr det i praksis?

Men hva betyr egentlig de nye pliktene for skolen, for de daglige aktivitetene som planlegges og gjennomføres i løpet av et skoleår?

Er du rektor må du sammen med personalet finne svar på dette spørsmålet, og derfra arbeide systematisk med rutiner og planverk som sikrer at skolen og den enkelte medarbeider oppfyller pliktene i lovverket.

Alle som arbeider eller utfører en tjeneste på skolen har plikt til å følge med på om den enkelte elev har et trygt og godt skolemiljø. Plikten innebærer at den enkelte voksne aktivt og bevisst skal følge med på hva som foregår mellom elever, og mellom de voksne og elever på skolen. Formålet med å følge med er å forebygge, og tidlig avdekke og stoppe krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering.  Mange skoler gjør allerede en formidabel innsats og har et høyt fokus på å fremme elevenes trivsel og forebygge mobbing. Men med tanke på at det fortsatt er om lag 50.000 barn og unge som gruer seg for å gå på skolen, kan det likevel være slik at skolenes innsats bør være mer systematisk, spesifikk og målrettet. Det starter med at de voksne følger med.

Tekst: Kari Stamland Gusfre

Framgangsmåte

Aktivitetsplikten i praksis

Aktivitetsplikten dreier seg om at den enkelte skole må vurdere risiko og sannsynlighet for at krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering kan finne sted i egen virksomhet.

En person sitter sammekrøpet mot en vegg. En annen bøyer seg over og vil hjelpe.
Alle ansatte på skolen plikter å følge med på det som skjer, for å sikre et godt og trygt psykososialt skolemiljø for alle. Foto: iStock.

Publisert første gang 02.08.2017

Personalet må sammen, reflektere over hvor og når krenkelser kan forekomme, hvem som kan være utsatt for å bli krenket eller krenke, samt hvordan de som arbeider på skolen skal følge med. Skolen må videre våge å reflektere over de voksnes rolle, og vurdere risiko og sannsynlighet for at voksne kan krenke elever.

Hvor kan krenkelser skje på vår skole?

Lokal utforming av skolebygg, uteområder og skolevei varierer fra sted til sted.

Den enkelte skole må vurdere om noen av skolens områder er mer utsatt for at krenkelser kan forekomme. Eksempler på dette kan være enkelte steder i skolegården, korridorer, toaletter, garderober, gymsal, kantine, aula, SFO, leksehjelp, skolevei, skolebuss og på nett eller sosiale medier. Basert på kartlegging av lokal utforming og lokale utfordringer må skolen så langt mulig iverksette tryggingstiltak for å minimere mulighetene for at krenkelser skal skje og øke sannsynligheten for at uønskede hendelser blir oppdaget. Elever og foresatte kan ha mye å bidra med i en slik type risikovurdering, og bør involveres i arbeidet.

Når kan krenkelser skje på vår skole?

På samme måte som visse områder kan være mer utsatt for at krenkelser kan forekomme, vil ulike aktiviteter og situasjoner kunne utgjøre en større risiko. At skolen vurderer om det er spesielle tidspunkt, arrangementer, aktiviteter, fag, overgangssituasjoner eller liknende som krever ekstra tilsyn, er derfor svært hensiktsmessig.

Hvem er mer utsatt for å bli krenket på vår skole?

I utgangspunktet kan hvem som helst bli utsatt for krenkelser eller mobbing. Boka Mobbingen psykologi peker imidlertid på noen tendenser som kan gjøre enkelte elever mer utsatt for å bli plaget eller plage andre. Forskning viser også noen er mer utsatt enn andre. Eksempler på dette er identitetsbasert mobbing, som ermobbing knyttet til gruppebaserte fordommer om nedsatt funksjonsevne og etnisitet, men også om religion, kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og lignende.

Den enkelte skole må kjenne sine elever så godt at de vet hvem disse elevene er, og må iverksette tiltak som både reduserer fordommer generelt, og trygger disse elevene spesielt. I tillegg er det viktig at skolen har en kollektiv bevissthet og varhet knyttet til at barn og ungdom alltid vil ha ulik grad av sårbarhet, og det at varierer naturlig mellom elever. Skolen skal ha plass til alle uavhengig av hvem der og hvor robuste de er. Sårbare elever både trenger og har krav på ekstra beskyttelse.

Hvordan skal vi som arbeider på skolen følge med?

På samme måte som at skolen kartlegger hvor og når krenkelser kan skje, og hvem som er utsatt vil det være viktig at skolen har gode verktøy for hvordan de voksne skal følge med. I tillegg til et skjerpet blikk gjennom den daglige virksomheten, bør også spesifikke verktøy for avdekking av krenkelser benyttes systematisk. Det er utviklet forskningsbaserte metoder for dette, som for eksempel bruk av Spekter og Innblikk.

Skolen bør også arbeide aktivt med å utvikle en kultur hvor det å bry seg og varsle blir rådende, blant ansatte, elever og foresatte. Å bry seg, eller å varsle om krenkelser og mobbing er ikke å sladre, det er å gjøre sin plikt som medmenneske.

Hva gjør vi hvis noen av oss voksne på vår skole krenker elever?

Det nye lovverket innehar en bestemmelse om skjerpet aktivitetsplikt dersom voksne krenker elever.

I praksis betyr det at alle som arbeider i skolen må være åpne for at dette kan forekomme, bevisst eller ubevisst. De voksnes lojalitet må gå i elevens favør. Ingen som arbeider eller utfører en tjeneste på skolen skal kunne snu seg vekk dersom en elev utsettes for krenkende handlinger fra en annen voksne på skolen. Plikten til å varsle rektor, som igjen skal varsle skoleeier, inntrer umiddelbart.

Du som arbeider i skolen og på SFO, som lærer, fagarbeider, vikar, lærerstudent, rektor, SFO-leder, PP-rådgiver eller har en annen rolle på skolen, det er behov for at du følger med.

Tekst: Kari Stamland Gusfre

Les mer om mobbing

Avdekke mobbing

Hvordan jobbe med avdekking?

Stoppe mobbing

Hvordan stoppe mobbing?

Oppfølging etter mobbing

Mobbingen har stoppet. Hva nå?