Studentene i barnehagelærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) har vært med å skape sin egen profesjonssamtale i barnehagelærerutdanningen. I ettertid ble det forsket på studentenes profesjonsutvikling og profesjonsdanning gjennom disse samtalene. Videre har nyutdannede barnehagelærere ved HVL vært med i forskning knyttet til hvordan det er å være nyutdannet barnehagelærer i barnehagen.
Forskningsprosjektet «Barnehage og profesjonsutdanning. Forskning og utvikling i barnehagen og barnehagelærerutdanningen» ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) nærmer seg sluttføring. Det består av to hovedprosjekter: Hovedprosjekt 1 handler om profesjonssamtalen i utdanningen, mens hovedprosjekt 2 handler om overgangen fra å være student til å bli en profesjonsutøver.
Lærerutdanningsportalen har stilt de to prosjektlederne, Annette Kristoffersen Winje og Sissel Aa. Halland, begge førstelektorer i pedagogikk ved HVL, noen spørsmål for å få fram sentrale sider av prosjektet:
– Hva er de viktigste resultatene fra prosjektet, slik dere ser det?
– Her må vi skille mellom prosjektets to hovedområder. I hovedområde 1, om profesjonssamtalen, har vi publisert to artikler. I den første artikkelen - «Profesjonssamtalen som danningsarena i barnehagelærerutdanningen» - er det viktigste resultatet at profesjonssamtalen kan være en mulig danningsarena for studentene der dialogiske drøftinger kan oppstå. Samtidig ser vi at profesjonssamtalen har et fravær av kritisk dialog, og slik bør det ikke være. Når kritisk refleksjon uteblir er ikke profesjonssamtalen en komplett danningsarena, forklarer Winje og Halland.
– I den andre artikkelen - «Praksisnære profesjonssamtaler med studenter i barnehagelærerutdanningen» - er konklusjonene at nærhet og støtte fra lærer er viktig for studentene. Studentene setter pris på en nær relasjon og konkrete tilbakemeldinger fra sine lærere. En felle kan likevel være at det relasjonelle fokuset i profesjonssamtalen kan stå i veien for at studentene ikke blir utfordret nok personlig og faglig.
– Og i hovedområde 2?
– I hovedområde 2 har artiklene titlene «Fra student til profesjonsutøver» og ««Jeg kunne like gjerne vært en assistent». En studie av nyutdannede barnehagelæreres posisjonering i barnehagen.» Konklusjonene her er som følger: Den nyutdannede barnehagelæreren møter og underlegger seg en dominerende erfaringsdiskurs i barnehagen, men samtidig finner vi også i materialet vårt at det er en minoritet av nyutdannede barnehagelærere som våger å gå inn i den dominerende erfaringsdiskursen. Denne gruppen nyutdannede barnehagelærere tar risikoen, de yter motstand og får virke inn på maktfellesskapet i barnehagen.
– Hvordan kan innsikten prosjektet har gitt, komme til nytte for barnehagelærerutdannere?
– Utdannere må være i tett relasjon til studentene, men relasjonen må ikke stå i veien for at utdannere ikke våger å utfordre og ruste dem til deres fremtidige yrkesutøvelse. Studentene må også rustes til å bli mer kritisk reflekterte og faglig sterke slik at de klarer stå i yrket.
Studentene setter pris på en nær relasjon og konkrete tilbakemeldinger fra sine lærere. En felle kan likevel være at det relasjonelle fokuset i profesjonssamtalen kan stå i veien for at studentene ikke blir utfordret nok personlig og faglig.
– Hvorfor er nettopp profesjonssamtalen så viktig for studentenes utvikling i barnehageutdanningen?
– Studentene skal inn i en profesjon som er kompleks. Profesjonssamtalen er derfor viktig fordi den er et rom der utdanner kan veilede, korrigere og støtte studenten gjennom dialog. Dette ut fra hva studenten er opptatt av i sitt studie. Refleksjon sammen med utdanner også kan være til hjelp for studentens danningsprosess på veien mot å bli en barnehagelærer.
– I sammendraget til en av artiklene om dette temaet, «Profesjonssamtalen som danningsarena i barnehagelærerutdanningen», heter det: «Våre funn viser at dialogiske drøftinger, fravær av kritisk dialog og en resultatrettet utdanningsdiskurs er fremtredende, og at disse utdanningsdiskursene kan være en utfordring for utdanningsinstitusjonens dannende rolle.» Hva vil dette si, og hvorfor er dette en utfordring for utdanningsinstitusjonene?
– Dette er en utfordring fordi en profesjonsutøver må ha en helhetlig kompetanse som går utover målt teoretisk kunnskap. Vi produserer ikke våre studenter; vi utdanner dem. Barnehagelærerutdanningen må dreie seg om danning av hele personen som yrkesutøver, noe som innebærer en yrkesmessig sosialisering og en yrkesmessig subjektivering som beskrives av Biesta (2014) og Opdal (2010).
En profesjonsutøver må ha en helhetlig kompetanse som går utover målt teoretisk kunnskap. Vi produserer ikke våre studenter; vi utdanner dem.
– Det nevnes i sammendraget til FoU-notatet "Fra student til profesjonsutøver" at det kan finnes «et eventuelt gap mellom utdanning og barnehage.» Hva slags gap er det snakk om?
– Vi identifiserer et gap, fordi det kan se ut som at det ikke er stor nok sammenheng mellom utdanning og barnehage/teori og praksis. Det kan videre se ut som at utdanningen er mer opptatt av rammeplanen enn praksisfeltet. Dette tror vi kan skyldes at det er mange aktører som ønsker å være premissleverandører for barnehagen.
– Hvordan ser dere for dere at et slikt gap kan tettes?
– Vi mener vi kan tette dette gapet gjennom et bedre samarbeid med praksisfeltet, våre praksisbarnehager, regional kompetanseheving og lærerutdanningsbarnehage. Praksisfeltet står i en annen diskurs enn det vi utdanner studentene til. Det kan se ut som om psykologi, spesialpedagogikk og helse står sterkt i barnehagefeltet, mens utdanningen ivaretar samfunnsmandatet og de demokratiske verdiene, avslutter Annette Kristoffersen Winje og Sissel Aa. Halland - førstelektorer i pedagogikk ved HVL og prosjektledere for «Barnehage og profesjonsutdanning. Forskning og utvikling i barnehagen og barnehagelærerutdanningen».