Dansetrilogi om klimaforandringene

– Klimaforandringene skal ikke forstås. De skal merkes.

Published Sist oppdatert

Fotografi av uttrykksfull samtidsdans. 4 personer i kapper som sitter på gulvet i ulike dansepositurer på en mørk scene med blått lys.
Tide of Darkness/oversvømmelse. Yggdrasil Dance. Foto: Ole V. Wagner

Grønn omstilling står sentralt i strategien til Universitetet i Stavanger fram mot 2030. På Fakultet for utøvende kunstfag har Birgitte Bauer-Nilsen, PhD og førsteamanuensis i dans, presentert et prosjekt i tråd med det grønne skiftet - en kunstaktivistisk forestilling i dialog med urfolkskulturers syn på natur, klima og fremskritt. Dansetrilogien er et interkulturelt samarbeid med urfolk og kunstnere fra Grønland, Brasil og Skandinavia. Forestillingen ble oppført i år på HEART, Museum of Contemporary Art, i Danmark.

– Trilogien ble presentert som et kunstaktivistprosjekt med mål om å inspirere publikum til handling og engasjement i den høyaktuelle klimadebatten ved å illustrerer konsekvensene av global oppvarming gjennom en rekke sanseopplevelser – for klimaendringer må ikke bare forstås. De skal merkes, sier Bauer-Nilsen.

Kulturelt samarbeid og inspirasjon

Trilogien er utviklet som et utvekslingsprosjekt med urfolk: inuitter, kuikuroene og samer, med deres tradisjoner og fremtidsutsikter som inspirasjonskilde. Dette interkulturelle samarbeidet har resultert i tre separate ideer om tre ulike klimaspørsmål: ubalanse, rituell disorder og samhørighet.

«Siku aappoq/isen smelter» handler om konsekvensene av global oppvarming basert på grønlandske og skandinaviske kunstneres erfaringer. Erfaringene vises som en ubalanse mellom mennesket og isfjellet, og er representert i isens ulike former: blokk, krystall, og til slutt som smeltevann i det stigende verdenshavet.

Fotografi av to dansere på en mørk scene som ligger på gulvet, hvor han ene ligger oppå sidelengs på han andre.
Siku Aappoq / isen smelter. Foto: Marianne Grønnow

"Seca/tørke" er inspirert av kuikuroenes naturritualer og animisme - satt opp mot det moderne samfunnets materielle ritualer og materialisme. Forestillingen er laget av skandinaviske, grønlandske og brasilianske artister. Den forteller om den rituelle tilbedelsen av solen, som står i kontrast til tilbedelsen av det materialistiske. Fremskritt i det moderne samfunnet dyrkes i form av hogst av trær, flere avlinger, høyere hus osv.

«Tide of Darkness/oversvømmelse» er siste del av trilogien og ble til i samarbeid med kunstnere fra Grønland og Skandinavia. I de to første forestillingene ble det tatt utgangspunkt i møtet med urbefolkningen. I «Tide of Darkness» inkluderer det også en litterær vinkling, og Bauer-Nilsen har latt seg inspirere av Virginia Woolfs roman «Bølgene». Akkurat som romanen inneholder "Tide of Darkness" fire personer/stemmer, hvor kommunikasjon og relasjoner er avbildet som metaforer for bølger. De sammenflettede kroppene til de fire danserne løses opp og danner nye mønstre underveis, som bølgen/oversvømmelsen som konstant beveger seg.

En symbolsk samhørighet mellom menneske og bølger vises. Hva kan vi lære av bølgen i våre relasjoner til hverandre, og har vi et felles språk? Stykket kan leses som en allegori om klimaendringer, det stigende havnivået og våre utfordringer med å håndtere det. Musikken er komponert for orgel av Nils Henrik Asheim, professor II på Fakultet for utøvende kunstfag, og består av bl.a. av lyden av bølger fra orgelets piper og de fire stemmene.

Fotografi av fire dansere på en scene i bar overkropp, alle er iført skjørt.
Seca/tørke. Foto: Marianne Grønnow

Kunst og aktivisme

Det er flere kunstarter som har bidratt til helhetsinntrykket av dansetrilogien. Koreografien illustrerer menneskets opplevelser av klimaendringer i sinne, avmakt og samhørighet med naturen. Musikken fremhever stemmene til urbefolkningen og skaper lydbilder av naturen. Installasjonskunsten bidrar til dansetrilogiens visuelle uttrykk ved å blant annet bruke forskjellige materialer og lysoppsett for å bringe liv til naturfenomenenes foranderlige natur.

Dansetrilogien er et aktivistprosjekt der kunsten gir form til debatten om klimaendringer. Trilogien kaster publikum inn i virvaren av klimaendringer, hvor publikum sitter igjen med følelsen av at isen smelter på huden, bakken sprekker under føttene og flodbølgen slår inn over ham, lenge etter at teppet har gått ned. Hensikten med forestillingen er ikke å skape en dystopisk skrekk eller å provosere, men å skape en sanselig opplevelse slik at publikum blir følelsesmessig involvert.

I forbindelse med forestillingene oppfordres publikum til å samhandle med prosjektet. Prosjektet som helhet prøver å bidra til publikums oppfatning av global oppvarming, og inspirere til refleksjon og engasjement i den verdensomspennende klimadebatten.

Om Birgitte Bauer-Nilsen

Birgitte Bauer-Nilsen
Birgitte Bauer-Nilsen, PhD og førsteamanuensis.

Trilogiens koreograf og forsker i dans, Birgitte Bauer-Nilsen, har i flere år arbeidet med klimaendringenes kunstneriske uttrykk. Temaene hennes omhandler menneskelige reaksjoner og tilpasningsevne i møte med global oppvarming.

Bauer-Nilsen sin forskning utføres i samarbeid med universitetene i Cambridge, Rio de Janeiro, Stavanger, Bergen, København og Statens Scenekunstskole med flere.

Hun har også hatt et samarbeid med Arts and Creativities Research Group i Cambridge som resulterte i boken "Doing Rebellious Research - In and Beyond the Academy". Som medforfatter forteller hun om sitt utvekslingsprosjekt i møte med urfolket kuikuroene i Amazonas, Brasil.

Tekst: Kathrine Fredheim