Over 200 deltagere fikk med seg det siste innen samfunnssikkerhetsforskning da Samfunnssikkerhetskonferansen 2022 ble arrangert 2. mai. Aktuelle temaer var krigen i Ukraina og pandemihåndteringen.
Samfunnssikkerhetskonferansen 2022 ble arrangert på Universitetet i Stavanger 2. mai. I en verden som har gått rett fra pandemi til krig og sikkerhetspolitisk krise, var konferansen mer aktuell enn noen gang.
Temaet for konferansen var Hva lærte vi av pandemien, og hva kan vi ta med oss inn i den nye krisen? Her fikk drøyt 200 deltakere høre mer om utfordringer, dilemmaer og erfaringer etter langvarig håndtering av Covid-19, og hvordan vi kan dra nytte av dette i håndteringen av den pågående Ukraina-krisen.
Deltakerne ble også oppdatert på siste nytt fra forskning innen samfunnssikkerhet. Flere av foredragsholderne trakk paralleller til krisen vi står i akkurat nå med hensyn til den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa.
Boyesen ble hedret
Under åpningssesjonen ble tidligere rektor ved Universitetet i Stavanger Marit Boyesen hedret for sitt arbeid med samfunnssikkerhet og risikohåndtering. Før rektorkarrieren jobbet hun som førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger. Hun har særlig forsket på risikostyring og samfunnssikkerhet, samt barn og unges oppvekstvilkår, herunder psykososiale vansker for elever i skolen.
Boyesen er nå pensjonist. Under konferansen ble hun overrakt blomster og heder fra fungerende rektor Merete Vadla Madland.
Priser til masterstudenter
Under konferansen ble det delt ut priser til to masterstudenter som har utmerket seg de siste to årene. Ingrid Glette-Iversen fikk prisen for beste masteroppgave 2021. Glette-Iversen er nå doktorgradsstipendiat ved UiS.
Juryens begrunnelse: Denne mastergradsavhandlingen omhandler temaet sjeldne, overraskende og ekstreme hendelser, og undersøker ulike metaforer som brukes i forskningslitteraturen til å beskrive slike hendelser. Oppgavens mål er å undersøke og videreutvikle disse faglige begrepne. Kandidaten viser en eksepsjonell evne til å reflektere og analysere både teoretiske begreper og sammenligne disse. På denne måten bidrar oppgaven til både bedre begrepsbruk i forskningen og som et hjelpemiddel til de som arbeider med forebygging av slike hendelser.
Prisen for beste masteroppgave 2020 gikk til James Badu.
Juryens begrunnelsen: Avhandlingen er et utmerket stykke arbeid. God lesning, relevant, tankevekkende og av høy faglig kvalitet. Den skiller seg ut i sin originalitet og lykkes med sin hensikt, nemlig å frambringe ny kunnskap. Midt i en global krise som utspiller seg og under virkelig utfordrende forhold, samlet Badu interessante, relevante og potensielt banebrytende data. Gjennom sin studie av motstandskraften til et landlig ghanesisk samfunn, har Badu lagt til nyanser til vår forståelse av uformell krisehåndtering, og han har utfordret våre oppfatninger om det globale sør. Studien hans utgjør et utgangspunkt for videre forskning på evnen til å mestre en pandemi.