Å skriva roman med ungdomsskuleelevar – eit norskdidaktisk ”kinderegg”

Er det mogleg å laga eit undervisingsopplegg som både gjev leselyst, utviklar elevane sine evner til kritisk lesing og samtidig gjev eit positivt møte med nynorsk språk og litteratur?

Published Sist oppdatert

Ein ungdomsskule har gjennomført eit samskrivingsprosjekt med ein forfattar, men prosjektet har vist at det kan gjennomførast med lærar og elevar òg.

Kva skjer når ein forfattar får i oppdrag å skriva ein nynorsk ungdomsroman til bruk i undervisinga? Jau, han lar la ungdommane sjølve gje tilbakemelding på teksten etter kvart som han sjølv skriv. Tilbakemeldinga gjekk frå å vera ganske ”skulske” i starten, til å bli meir ærlege og kritiske mot slutten.

Mange lærarar opplever at det er vanskeleg å fengja bokmålselevane si interesse for nynorsk, og den mest eintydige erfaringa med dette prosjektet er då også at det har gjeve desse elevane eit mykje meir positivt forhold til nynorsk: ”Hei, dette kapitlet er på nynorsk! Har det vore det heile tida??”

Prosjektet viser òg at responsen frå elevane er så gode at det er verd å gjenta forsøket, anten med ein etablert forfattar, eller at læraren sjølv skriv, eller kanskje i lag med ein annan skule.

Artikkelen er skriven av Terje Torkildsen og Anne Marthe Lindheim, og er henta frå heftet Bok i bruk på 8.-10. trinn.