Hvorfor frykter norsksomaliere barnevernet?

Disputas: Ayan Handulle har forsket på hvordan frykten for barnevernet vokser fram og hvordan den opprettholdes i det norsksomaliske miljøet.

Published Sist oppdatert
Ayan Handulle portrett
Ayan Handulle har en master i sosialt arbeid. Hun er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger. Handulle er fra Skien, men bosatt i Stavanger.

Ayan Handulle forsvarte avhandlingen Beyond fear of child welfare services: An ethnographic study among Norwegian-Somali parents i disputas ved Universitetet i Stavanger 4. mars 2022.

I mange land uttrykker migranter og etniske minoriteter frykt for barnevernet. Dette gjenspeiles også i norsk forskning og media, der frykt og mistillit omgir debatten om migranters forhold til instansen.

– Selv om vi vet at forholdet mellom det norske barnevernet og flere migrantgrupper er anstrengt, vet vi lite om hvordan frykten vokser frem og opprettholdes i migrantmiljøer, sier Handulle.

Forskningen hennes viser at migranters forhold til barnevernet – enten det er frykt eller ikke – må forstås i lys av prosesser og dynamikk langt utenfor barnevernet. Det må tas hensyn til tette etniske miljøer, sosiale nettverk, marginaliserte posisjoner og transnasjonale relasjoner. Avhandlingen ledes av to kjernespørsmål: Hvordan er frykten for barnevernet konstruert blant norsk-somaliske foreldre, og hvordan påvirker frykten for barnevernet deres hverdag?

Handulle gjennomførte et ni måneders etnografisk feltarbeid, syv måneder i Oslo og to måneder i Somalia blant hjemvendte fra Norge. Feltarbeidet bestod blant annet av deltagende observasjoner på kafeer og butikker, deltakelse på seminarer og moskeer, deltakerobservasjon i en transnasjonal skole i Somalia, uformelle samtaler, formelt organiserte fokusgrupper og dybdeintervjuer med foreldre.

Handulle finner at somaliske foreldres frykt for barnevernet ikke bare kommer fra deres oppfatninger av barnevernet spesifikt, men også fra deres erfaringer som norsk-somaliske foreldre i det norske samfunnet generelt. Erfaringer som sosioøkonomisk marginalisering, stigmatisering, rasisme, manglende mestring og nettverk. Foreldre opplever å bli møtt med skepsis i møte med institusjoner som skoler og barnehager. Da dette er institusjoner som har makt og plikt til å potensielt rapportere til det norske barnevernet, forplanter det seg en frykt som strekker seg langt utover barnevernet som institusjon.

Det betyr at for å forstå frykten for barnevernet blant migrantforeldre generelt og somaliske foreldre spesielt, må man ta i bruk en bredere tilnærming som får tilgang på foreldrenes hverdagsopplevelse. Kunnskap fra denne avhandlingen er relevant for norske velferdsinstitusjoner, som barnevernet, barnehager, og skoler.

– Vi må anerkjenne at minoritetsforeldre faktisk er redde for og opplever å bli stigmatisert og diskriminert. Selv om ansatte i disse velferdsinstitusjonene ikke nødvendigvis har en bevisst intensjon om å diskriminere, må disse opplevelsene tas på alvor for å kunne tilby likeverdige tjenester, sier Handulle.