Vi har hittil visst lite om hvordan barn og unge på flukt selv opplever og håndterer dette. Deres stemmer og erfaringer løftes nå fram i en ny studie. Her kommer både psykososiale problemer fram, men også ungdommenes styrker, mestring og resiliens.
Flyktningkrisen i 2015 førte til at over en million mennesker flyktet til Europa, deriblant 95.000 enslige mindreårige. Av disse, kom 5300 til Norge. Situasjonen førte til utbygging av mottaksapparat og velferdstjenester, men også til et tøffere politisk klima og innstramminger i asylpolitikken.
Kristina Johansen har i sitt doktorgradsarbeid sett nærmere på hvordan ungdommene selv opplevde situasjonen.
Hun forsvarte doktorgraden i sosialt arbeid ved Universitetet i Stavanger tirsdag 14. november 2023, med avhandlingen Navigering mellom ambivalent anerkjennelse, betydningsfulle relasjoner og hverdagsforpliktelser: En studie av unge, enslige flyktningers psykososiale helse og deltakelse fra et erfaringsnært og kritisk perspektiv.
Enslige mindreårige
De siste årene har hun forsket på unge, enslige flyktningers perspektiver på hva som har betydning for deres psykososiale helse, hva de opplever som utfordringer og hva de selv gjør for å ha det bedre.
Deltakerne i studien var fjorten ungdommer mellom 15-20 år som hadde flyktet fra Afghanistan, Syria, Somalia, Eritrea og Etiopia som enslige mindreårige og hadde fått opphold i Norge.
Ungdommene som har opplevd atskillelse fra sine nærmeste, og ofte har blitt utsatt for traumatiske opplevelser, har behov for anerkjennelse.
– Det handler om å bli vist kjærlig omsorg, og om at noen setter seg inn i deres livshistorier og prøver å forstå dem. Dessuten har de behov for at samfunnet anerkjenner deres menneskeverd, deres unike livshistorie, deres ressurser og bidrag til samfunnet, sier Johansen.
Takknemlige for oppholdstillatelse
De beskrev sosialarbeidere og andre hjelpere som tilbød følelsesmessig støtte og omsorg, men beskrev også relasjoner til sosialarbeidere preget av manglende tillit, interesse, omsorg og forståelse for deres tidligere erfaringer og nåværende behov.
Alle ungdommene hadde fått oppholdstillatelse. Mulighetene dette åpnet for, ble assosiert med takknemlighet, glede, trygghet, aksept og rettferdighet. Samtidig ble smerte, bekymring og usikkerhet knyttet til økende restriksjoner på familiegjenforening og deportasjon av venner med avslag på asylsøknaden.
Dessuten hadde ungdommene fanget opp innvandringskritiske diskurser og ga uttrykk for at de ikke alltid opplevde å bli forstått av nordmenn.
Alt dette virket inn på deres psykososiale helse.
Forskningen er viktig fordi den gir oss ny kunnskap om unge, enslige flyktninger i Norge fra et deres perspektiv.
Den viser også sammenhenger mellom psykososial helse og sosiopolitiske forhold, samtidig som den nyanserer det dominerende bildet av unge, enslige flyktninger.