Norskfaget i utvikling - faghistorie, teorier og metoder (MGL3125)

Innhold

Emnet «Norskfaget i utvikling - faghistorie, teorier og metoder» ser faget og fagdidaktikken i lys av vide samfunnskontekster fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag, og knytter denne ytre faghistorien til fagets indre utvikling. Slik tematiserer man hvordan vekslende begrunnelser, ideologiske strømninger og sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske forhold har formet norskfaget. Faghistorien blir anskueliggjort både med omsyn til legitimering, teorigrunnlag, læremidler/tekstvalg og arbeidsmåter, fram til og med dagens literacy-orientering og kritiske danningsteori. Emnet utvikler videre studentens kompetanse for arbeid med norskfaglige kjerneelement, og relaterer disse til de klassetrinnene i skolen som utdanningen retter seg mot. Emnet forbinder det norskfaglige med humanioras vitenskapelige metoder, med vekt på literacy. Emnet kvalifiserer studenten for norskfaglig forskning ut fra egne profesjonserfaringer, men bygger samtidig en bredere «forsknings-literacy» for forståelse, kritisk vurdering og bruk av profesjonsrelevant forskning.

Læringsutbytte

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne skal ha følgende læringsutbytte:

Kunnskap Kandidaten skal:

• ha inngående kunnskaper om norskfagets forutsetninger og historie, fram til og med nyere vektlegginger av literacy og kritiske re-formuleringer av danningsbegrepet.
• ha kunnskap om hvordan ideologiske og utdanningspolitiske problemstillinger virker inn på norskfaget.
• ha kunnskap om hvordan fagets kjerneelementer kan skape sammenheng i overganger mellom ulike skoleslag.
• ha kunnskap om vitenskapelige teorier og metoder med vekt på literacy og humanistisk, profesjonsrettet utforsking av norskfaglige kjerneelement, med relaterte lærer- og elev-erfaringer.
• ha kunnskap om norskfaglig forskning og forskningsetiske problemstillinger.

Ferdigheter Kandidaten:

• kan planlegge og gjennomføre norskundervisning som fremmer elevens kritiske og vitenskapelige tenkemåte.
• kan analysere norskfagets utvikling og innhold med omsyn til legitimering og teorigrunnlag, og relatere utviklingen til politiske føringer, ideologiske strømninger og vekslende samfunnsmessige kontekster.
• kan forholde seg kritisk til metodologiske valg og kunnskapskilder i norskfaget, og formulere norskfaglige resonnementer.

Generell kompetanse Kandidaten:

• har solid og kritisk forståelse for hvordan politiske føringer, ideologiske strømninger og sosiale, økonomiske og kulturelle forhold virker inn på norskfaget og fagets læreplan-tenking.
• har forutsetninger for å utforske problemstillinger knyttet til norskfagets kjerneelementer og samfunnsmessige funksjon, før og nå.
• har evne til å drøfte sammenhenger mellom norskfaget, utdanningspolitiske føringer og samfunnsmessige kontekster.

Forkunnskapskrav

Et av følgende alternativer:
MGL1120 Norsk trinn 1-4, MGL1220 Norsk trinn 5-7, MGL1320 Språk og litteratur i tid og rom, MGL1321 Skolens tekster med FoU-oppgave
MGL1120 Norsk trinn 1-4, MGL1220 Norsk trinn 5-7, MGL1322 Norsk 2 (1.-7. trinn)

MGL1120 Norsk trinn 1-4, MGL1220 Norsk trinn 5-7, MGL1320 Språk og litteratur i tid og rom, MGL1321 Skolens tekster med FoU-oppgave/MGL1322.

Eksamen / vurdering

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Gruppeoppgave, Muntlig seminarinnlegg, 70% obligatorisk tilstedeværelse

1. Gruppeoppgave: En skriftlig gruppe-innlevering (maks. 4 studenter). Analyse og drøfting av norskfaglig artikkel, styringsdokument med relevans for emnet eller læremiddel innenfor norskfaget. Målform: Nynorsk. Omfang: 2.000 ord (+/- 10 %).

2. Muntlig seminarinnlegg. Ett muntlig seminar-innlegg på ca. 30 min., individuelt eller i gruppe (maks. 4), som enten: 1) Drøfter norskfaglige tematikker i lys av politiske føringer og læreplaner, faghistoriske utviklingslinjer eller samfunnsmessige forhold. Eller: 2) Undersøker og drøfter sider ved utvalgte literacy-praksiser i dagens skole, i lys av relevant teori og metode. Studentene skal vektlegge trinnspesifikke tematikker enten knyttet til barnetrinnet, til begynneropplæring eller overgang barnehage-skole. I tillegg til oversikt over hvilken pensumlitteratur innlegget bygger på, skal det i forlengelsen av litteraturlisten skisseres et særpensum på minimum 50 sider. Støtteark e.l. til innlegget og litteraturliste/særpensum skal sendes faglærer i forkant av seminaret.

3. 70% obligatorisk tilstedeværelse i undervisning.  

Studenter har ikke krav på nye veiledningstimer ved nytt eksamensforsøk/nytt opptak. Studenter som får ett eller flere av arbeidskravene vurdert til ikke-godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjent for å gå opp til eksamen. Konsekvenser av ikke godkjent arbeidskrav er at adgang til prøving nektes. Jf. Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger (eksamensforskriften), § 2-8 nr. 3.

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Magne Ove Rogne

Faglærer:

Gølin Christine Kaurin Nilsen

Faglærer:

Hanne Egenæs Staurseth

Faglærer:

Magne Ivar Drangeid

Studieprogramleder:

Ingeborg Knævelsrud

Studiekoordinator:

Ida Margrethe Eikaas

Studiekoordinator:

Kjersti Gjedrem

Arbeidsformer

Forelesninger, seminar og gruppearbeid.

Praksis

15 dagers praksis.

Emneevaluering

Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.

I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.

Litteratur