Velferdsstaten - politikk, normgrunnlag og praksis (MSO121)

Innhold

Innholdet kan beskrives under to hovedtemaer. Det første temaet er "Velferdsstatens politikk og det sosiale arbeidet". Velferdsstaten er rammen for utøvelse av sosialt arbeid. Dette temaet handler om oppbygging og utvikling av velferdsstatene, om hvordan nye utfordringer endringer i rammevilkår virker inn. Relevante temaer er for eksempel, demografiske endringer, økonomiske kriser, fordelingspolitikk, familie-, og barne-, og likestillingspolitikk og nye effektiviseringskrav og styringsvilkår for det offentlige. Vi vil også se på særtrekk i den nordiske velferdsmodellen, et eksempel er hvordan partsamarbeidet virker i praksis. Gjennom samarbeidet mellom velferdssektoren og arbeidsmarkedet har den nordiske modellen fått sitt særpreg. Dette temaet vil også belyse frontlinjearbeid. Bakkebyråkrater eller frontlinjearbeid har ansvar for å implementere velferdspolitikken. Dette skjer i ansikt-til-ansikt eller digital kontakt med tjenestebrukere, hvor politikk blir benyttet på konkrete situasjoner og problemstillinger.  Frontlinjearbeiderne utøver skjønn i lys av gjeldende lovverk og institusjonell ramme. Skjønnsutøvelse involverer refleksjon og fagspesifikk og etisk kunnskap. Ulike forhold innvirker på og avgjør om skjønnsutøvelsen resulterer i gode eller dårlige beslutninger.

Det andre temaet er "Velferdsstatens normative grunnlag og praksis". Temaet springer ut av de sosiale, rettslige og politiske moderniseringsprosessene som har funnet sted de siste tiårene. Disse innebærer endringer i verdier og forventninger som gir nye premiss for yrkesutøvelsen i velferdsstaten. Moderniseringen innebærer nye krav til respekt for autonomi og tilrettelegging av medvirkningsprosesser. Temaet blir belyst på et overordnet plan ved å presentere hovedlinjer i den politiske teoriens utforsking av hva en rettferdig velferdspolitikk går ut på. Videre utgjør menneskerettsvendingen og rettsliggjøringsprosessene i velferdsstaten en sentral del. Det samme gjelder forutsetningene for autonomi, medvirkningen og en utdypning av hvordan paternalismeproblematikk kan håndteres. Dette blir belyst både med fra et juridisk perspektiv og fra politisk teori, og det blir knyttet til det sosiale arbeidets praksis ved at studentene skal bruke perspektivene på arbeidssituasjoner.

Læringsutbytte

Kunnskap

• Ha avansert kunnskap om sentrale utviklingstrekk i velferdsstatene
• Ha avansert kunnskap om sentrale særtrekk i de nordiske velferdsstatene
• Kjenne til kompleksiteten i frontlinjearbeidernes skjønnsutøving
• Kjenne til den sammensatte funksjonen sentrale menneskerettighetskonvensjoner har i norsk velferdsrett
• Kjenne til hovedposisjonene i politisk teori om velferdsstatens karakter
• Ha avansert kunnskap om etiske utfordringer i yrket og etiske modeller de kan reflekteres i
• Ha inngående kunnskap både om bakgrunnen for hva som er innholdet i dagens praksis, når det gjelder medvirkning på individ og systemnivå

Ferdigheter

• Kunne identifisere hvordan suksessfaktorer og utfordringer innen norsk velferds- og arbeidslivspolitikk gir premisser for dagens norske velferds og arbeidslivspolitikk
• Kunne analysere aktuelle økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle problemstillinger i velferdspolitikken i lys av fagteoretiske begreper
• Kunne reflektere over og analysere skjønnssituasjonen som møter frontlinjearbeidere i yrkesutøvelsen
• Kunne identifisere hvordan menneskerettigheter har betydning for fagutøvelsen på sentrale rettslige områder i velferdsstaten
• Kunne bruke politisk og rettslig teori og teori om medvirkning til å analysere praksis i det sosiale arbeidet
• Kunne reflektere rundt og identifisere etiske utfordringer i jobben

Generell kunnskap

• Tenke selvstendig, analytisk og kritisk om velferdsstatene og yrkesutøvelsen
• Formidle analyser av velferdspolitikken både av empirisk og teoretisk art
• Kunne reflektere over menneskerettighetenes innvirkning i norsk velferdslovgivning i yrkespraksisen
• Kunne bidra til gode medvirkningsprosesser i velferdsstaten
• Kunne reflektere over hva som er rettferdig maktbruk i velferdsstaten
• Kunne integrere etikk i tenkingen rundt arbeidsutfordringer

Forkunnskapskrav

Eksamen / vurdering

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Denne obligatoriske aktiviteten må være godkjent for at studenten kan gå opp til eksamen. Godkjenning/ikke godkjenning av obligatoriske aktiviteter kunngjøres på Studentweb, normalt ikke senere enn 7 dager før eksamen. Studenter som mangler godkjenning vil bli trukket fra eksamen.

Skriftlig notat: Maks 800 ord inkl. innholdsfortegnelse og noter; ekskl. kildehenvisninger og litteraturliste. Referansestil: APA 7th.

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Studieprogramleder:

Emneansvarlig:

Åpent for

Emneevaluering

Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.

I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.

Litteratur