Hopp til hovedinnhold

Forskerskolen NoRS-EH

NoRS-EH er et tverrfaglige initiativ for å styrke norsk humaniora sitt bidrag til miljøforskning og de store globale utfordringene.

Publisert: Endret:
Fakta
Partnere

Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger

Kontakt

Leder: Dolly Jørgensen

The Norwegian Researcher School in Environmental Humanities (NoRS-EH) er et tverrfaglige initiativ for å styrke norsk humaniora sitt bidrag til miljøforskning og de store globale utfordringene. Medlemmene får muligheten til å delta på seminarer ved NoRS-EH-sine partnerinstitusjoner; universitetene i Oslo, Bergen, Stavanger, Agder og NTNU. Forskerskolens kurser utfyller tilbudene til partnerinstitusjonenes ph.d.-programmer og har som mål å sikre at doktorgradskandidater over hele Norge har muligheter for spesialiserte seminarer og tilgang til et landsdekkende nettverk om miljøhumaniora.

NoRS-EH tilbyr medlemmene et tredelt program som består av et oversiktskurs i miljøvitenskap, fordypningskurs kurs i miljøhumanistiske temaer med internasjonal deltakelse, og utvikling av et større fellesskap for forskere og studenter i feltet. Ph.d.-kandidater fra norske universiteter som arbeider med temaer og forskningsmetoder relatert til miljøvitenskap får gjerne søke på disse kursene.

Miljøhumaniora er en ganske ny, men raskt voksende, radikalt tverrfaglig innsats som utfyller miljøvitenskap og offentlig politikk ved å fokusere på de kulturelle, historiske, kunstneriske og etiske dimensjonene ved miljøspørsmål. Grovt sett undersøker miljøhumaniora forholdet mellom mennesker og miljøet. De ser kritisk på den nåværende planetariske situasjonen som en krise av miljøfantasi, som krever et sentralt paradigmeskifte i våre verdier, vaner, rutiner og fremstillinger. Miljøhumaniora er en viktig del i utviklingen av bærekraftige relasjoner med planeten vår og dens mangfoldige innbyggere.

Prosjektet er finansiert av Forskningsrådets nasjonale forskerskoleprogram fra 2019 til 2025.

Nytt

Siste nytt fra NoRS-EH

NoRS-EH member Samuel Klee, University of Oslo, has won the Everett E. Edwards Award for the best article submitted to Agricultural History by a graduate student. His article “Assembling ‘The Camp’: Agricultural Labor and the Wartime Carceral State in Chesterfield Missouri, 1937-1972” will appear in the 95.4 (Fall 2021) issue of Agricultural History. Congratulations to Samuel!

Om forskerskolen

NoRS-EH er et samarbeide mellom syv universiteter (fem partnere og to tilknyttede universiteter) spredt over Norge for å tilby verdensledende doktorgradsutdanning i miljøhumaniora. Vi tilbyr våre Ph.d.-forskere et tredelt program gjennom teori- og metodekurs i miljøhumaniora, spesialistkurs og utvikling av et fellesskap, og aktiviteter som støtter studentene.

Medlemmene av NoRS-EH får muligheten til å delta på seminarer ved NoRS-EH-sine partnerinstitusjoner; universitetene i Oslo, Bergen, Stavanger, Agder og NTNU. Forskerskolens kurser utfyller tilbudene til partnerinstitusjonenes ph.d.-programmer og har som mål å sikre at doktorgradskandidater over hele Norge har muligheter for spesialiserte seminarer og tilgang til et landsdekkende nettverk.

NoRS-EH tilbyr medlemmene et tredelt program som består av et oversiktskurs i miljøvitenskap, forypningskurs kurs i miljøhumanistiske temaer med internasjonal deltakelse, og utvikling av et større fellesskap for forskere og studenter i feltet. Ph.d.-kandidater fra norske universiteter som arbeider med temaer og forskningsmetoder relatert til miljøvitenskap får gjerne søke på disse kursene.

Prosjektet er finansiert av Forskningsrådets nasjonale forskerskoleprogram fra 2019 til 2025.

  • Dolly Jørgensen (UiS, leder)
  • Karen Lykke Syse (UiO SUM)
  • Ursula Münster (UiO OSEH)
  • Kyrre Kverndokk (UiB)
  • Julia Leyda (NTNU)
  • May-Brith Ohman Nielsen (UiA)

Ph.d-studentrepresentanter

  • Hilde Røsstad (UiA)
  • Gitte Westergaard (UiS)

Eksterne styremedlemmer

  • Marco Armiero (KTH Stockholm, Sweden)
  • Heather Anne Swanson (Aarhus University, Denmark)

Opptak

Vil du delta? Her finner du informasjon om hvordan bli medlem av NoRS-EH.

Ph.d.-kandidater som ønsker å søke om opptak til forskerskolen må oppfylle følgende kriterier:

• er tatt opp på et ph.d-program i Norge

• arbeider med problemstillinger og har en forskningstilnærming som er relatert til miljøhumaniora

• er innstilt på å samarbeide med andre i et forskerutdanningsprogram og for å delta i fellesaktiviteter

• opptak søkes vanligvis ved oppstart av stipendiatperioden

Ta stilling til om ditt prosjekt passer inn i forskerskolens profil. Diskuter dette med din(e) veileder(e). Det forventes at veileder deltar på veilederseminar i NoRS-EH sin regi. Sørg også for å sjekke at kriterier for opptak er oppfylt.

Send en e-post til forskerskolens koordinator Dolly Jørgensen med:

1. Prosjektbeskrivelse

2. Søknadsbrev (max 500 ord)

I søknadsbrevet skriver du om hvilke forventninger du har til forskerskolens innhold, aktiviteter og hvorfor du mener ditt avhandlingsarbeid passer inn i NoRS-EH. Oppgi samtidig hvilken utdanningsbakgrunn og eventuell yrkeserfaring du har. Det skal fremgå av søknaden at veileder er innforstått med at kandidaten søker opptak til forskerskolen. I søknadsbrevet vil vi også at du informerer om:

• Ditt navn og kontaktinformasjon

• Dato for opptak på ph.d.-programmet

• Navn på ph.d.-programmet

• Finansiering av ditt doktorgradsprosjekt

• Planlagt dato for disputas

• Navn på veiledere

• Hvor mange studiepoeng du har gjennomført

• Heltid eller deltidsstudent (oppgi hvor mange prosent du arbeider med avhandlingen)

  • kandidatene velger selv hvilke kurs /emner og symposier med temaspesifikt innhold de ønsker å delta på
  • kandidatene forventes å delta aktivt på forskerskolens digitale plattform
  • reise og opphold ved deltakelse på NoRS-EH kurs dekkes av forskerskolen
  • forskningen din profileres på forskerskolens nettside
  • tilgang til et stort nettverk av nasjonale og internasjonale forskere innen miljøhumaniora
  • være del av et fellesskap av andre doktorgradsstudenter

Vi har ingen fast søknadsfrist - søknader evalueres løpende. For å kunne få utgifter til deltakelse på et NoRS-EH kurs dekket må søknaden være godkjent minst en måned før kurset.

Kurs og emner

Forskerskolen har flere tilbud om kurs for doktorgradskandidater. Se her for kommende og forrige kurser.

The Centre for Development and the Environment (SUM) invites applicants to attend a PhD course entitled “Working with primary sources in environmental humanities. Fieldwork and labwork approaches in an environmental literacy perspective.” Universitetet i Agder is organizing this course in cooperation with the Norwegian Researcher School in Environmental Humanities (NoRS-EH).

Kurset går 13. - 16. september fysisk i Kristiansand.

The objective of this course is to give the candidates hands-on experience with a variety of primary sources in environmental humanities that may expand their environmental literacy and enrich their concept of sources and their approach to source-work in their PhD-thesis or as an environmental humanities scholar.

The course will be half outdoor fieldwork in exposed coastal environments and in urban family gardens, and half labwork in indoor group settings.

The participants will need to bring sufficient wind and weather-proof personal out-door equipment suited for the locations and season, as well as a 20 minutes presentation of their own source work with samples of their main source types.

For this course the participants must be able to and comfortable with moving around outside, to use their body in physical source work and adapt to the environmental conditions.

Learning outcomes

After completing the course, the PhD-candidates will have

Knowledge

Advanced understanding of the concept of primary sources and hands on experience with variety of primary sources in environmental humanities

Advanced understanding of the concept of environmental literacy and also the ability to work with and reflect on the development of environmental literacy in their own source work and professional development.

Advanced understanding of the concept and impact of time and space in interpretation of sources and in development of environmental literacy. 

Skills

Acquired the ability to do discuss and analyse the different types of primary source material dealt with in the course and be better prepared to consider and expand the use of source material in their own research and professional work.

Discuss the impact of time and space in the work with and interpretation of primary sources.

Be able to reflect on their own professional development as researchers in environmental literacy terms and in particular in relation to their work with primary sources.

Carry out an advanced discussion of the specific source work in their thesis and of their own particular environmental literacy as a prerequisite for this work.

General competence 

Be able to identify and discuss the value of different aspects of environmental literacies within and beyond environmental humanities and reflect upon how these insights may be transformed into outreach or dissemination strategies.

Who can apply:

Participants must be enrolled in a PhD program to join this course and must be members of NoRS-EH.

Participants need to have prepared a 20 minutes presentation of their own source work with samples of their main source types.

For enquiries, please contact May-Brith Ohman Nielsen.

Applications must be made on the UiA web page for the course by clicking the påmelding button at the bottom of the page. The application deadline is 15. august.

Funding:

The course is held as part of the Norwegian Researcher School in Environmental Humanities (NoRS-EH), whose members will receive funding for travel and accommodation. Norway-based students are encouraged to first enroll as members of the School in order to receive funding. See here for more information and application details: https://www.uis.no/forskning-og-ph-d/ph-d-utdanning/forskerskolen-nors-eh/.

 PhD students in Norway or other countries may also apply, provided they can fund their own travel and accommodation.

Application details:

Interested students should apply on the UiA web page for the course by clicking the påmelding button at the bottom of the page. The application deadline is 15. august.

Preparation:

Participants need to have prepared a 20 minute presentation of their own source work with samples of their main source types.

The participants will need to bring sufficient wind and weather proof personal out-door equipment suited for the locations and season. Participants must be able to and comfortable with moving around outside, to use their body in physical source work and adapt to the weather and environmental conditions. Participants must bring camera and laptop computer.

Course materials will be provided before the course start at the online learning platform. Some publications on the reading list may be acquired through libraries or bookshops.

Syllabus and programme

35 hours of participation in lectures, workshops, seminars, field excursions, and group activity assignments during the 4 days of the course. Self-studies of 600 pages syllabus. One prepared 20 minute presentation during the course.

Participants must participate in all four days of the course. They must complete assignments throughout the course and a prepared 20 minute presentation of their own primary source work. A final assignment / exam paper of 3500 words must be completed, discussing the participants' own source work and how they develop their environmental literacy in relation to the source work in their PhD project.  The paper should also be based on the course content and curricula.

To qualify for credits the exam paper of 3500 words must be handed in before 20. november. The grading will be passed / not passed.

A full detailed programme may be viewed on the UiA web page for the course.

Credits:

  • Credits: The course will give 5 CTS for participants who have completed the 3500 word paper and handed it in no later than 8 weeks after the course and passed the grading as accepted. The deadline for the final paper will be 20. november.

The Centre for Development and the Environment (SUM) held a PhD course entitled “The Political Ecology of Pandemics.” SUM organized this course in cooperation with the Norwegian Researcher School in Environmental Humanities (NoRS-EH) and the Norwegian Political Ecology Network (POLLEN-Norway).

This course focused on how ecosystems and small-scale food production have changed to industrial and hyper-industrial scales; explored the aspirations of consumers in the West and in countries with emerging economies; addressed the ongoing changes in the global organization of labor, and focused on its environmental impacts.

The Covid-19 pandemic has made governments, health organizations and citizens in general painfully aware of the entanglement of changing patterns of food production and consumption and lethal pathogens. Problematizing evolving ideas regarding the relationship between food and pandemics, both communicable and non-communicable, can open new ways to understand global capitalism and its effects. Accordingly, pandemics are a highly relevant starting point to study the global political and economic systems related to the food industry. As food production, and particularly meat production, turns ever-more global, new relationships between humans, animals and, increasingly, pathogens evolve. The social, economic and environmental impact is high, and future sustainability depends on how these relationships are managed.

Against this backdrop the course addressed questions such as:

  • What are the relations between the global food system and pandemics?
  • How can perspectives from political ecology and environmental humanities contribute to new ways of thinking about non-humans in the relationship between food production and pandemic entanglements?
  • How have local and national environmental histories shaped and been shaped by industrial systems for food production (and meat in particular), and what are the consequences for animal and human health, welfare and wellbeing at large?
  • How are food production systems organized in terms of labor and how do workers in industrial food production cope with pandemic outbreaks and their aftermaths?

Kurset ble organisert av Environmental Humanities Research Group (NTNU) og Norwegian Researcher School in Environmental Humanities (NoRS-EH).

I løpet av fem dager på dette intensivkurset, diskuterte deltakerne flere emner innen miljøvitenskap gjennom ulike teoretiske prismer - til eksempel: ressursutvinning, petrokulturer, 'blå' humaniora, kolonialisme - i litterære, filmatiske og blandede medier, teater og forestillinger. Lederne på kurset formidlet praktisk opplæring i

hvordan engasjere seg i estetiske objekter: hvordan analysere dem, lage dem, leke med dem og utnytte deres makt til å påvirke lokale og globale tolkningssamfunn. Fordelene ved forskjellige fortellingspraksiser ble utforsket gjennom å lese, å se på filmer og videografiske artikler, og å dele oppslukende opplevelser, samt teater- og lydforestillinger. Dette flersidige kursformatet fremmet formidling og gjorde det mulig for studentene å utvikle og øve nye fortellings- og analytiske ferdigheter, med en nyansert forståelse av flere sentrale forskningsområder innen EH-forskning.

Kurset ble organisert av The Greenhouse, Universitetet i Stavanger og Norwegian Researcher School in Environmental Humanities (NoRS-EH).

Hvor møtes det digitale og naturen?

I stedet for å betrakte disse som helt forskjellige fag, forsøkte dette kurset å sette dem sammen. Hvordan kan studenter og forskere innen miljøhumaniora omgås digitale naturer? Hvordan kan vi omfavne og bruke digitale medier til å utforske og presentere forskning som er spesifikk for miljøet?

Opplæring i miljøvitenskap har bare i liten grad engasjert seg i de mange utfordringene digitale medier bringer med seg til feltet. Dette ph.d.-kurset tar sikte på å gjøre deltakerne i stand til å møte denne utfordringen gjennom en uke med utforskning av sentrale temaer, metoder, verktøy og diskusjoner innen det nye feltet av digital miljøvitenskap.

I løpet av fem intense dager kombinerte studentene praktisk og gruppearbeid med workshop'er ledet av eksperter på området. Deltakerne både samarbeidet om publikumsorientert prosjekt innen temaet digital miljøvitenskap og skrev et individuelt essay (3000 ord) med refleksjoner rundt arbeidet med gruppeoppgaven.

Kurset ble organisert av Universitetet i Bergen. Det var digitalt på grunn av koronasituasjonen.

På kurset diskuterte deltakerne klimaendringer fra flere perspektiver innen miljøvitenskap. Disse inkluderte fortellings- og språklige metoder, der fortellinger og begreper er heuristiske verktøy, som bidrar til å gi mening om virkeligheten, miljøet og fortiden, nåtiden og fremtiden. Som sånn spiller fortellinger og begreper en viktig rolle i å strukturere hvordan mennesker overveier og snakker om klimaendringer, og i å veilede beslutningstaking og hvordan de ta fatt på det - eller ikke. Temporalitet og langsiktige perspektiver var et annet tema, inkludert diskusjoner om historikk og fremtid, samt historiske og arkeologiske studier. Diskusjonen her var hvordan flere tidsmessige forhold er flettet inn i ulike diskurser om klimaendringer. Kurset tok også for seg hvordan måling og beregning av globale klimaendringer avhenger av avansert databehandling og enorme mengder data i global skala. Dermed er det en stor utfordring å kommunisere hvor alvorlige klimaendringer er til et større publikum fordi de er ikke direkte synlig. Kurset diskuterte utfordringene knyttet til utstilling av klimaendringer gitt dette problemet i formidling.

Kurset ble organisert av Oslo School of Environmental Humanities.

I antropocen blir det stadig tydeligere at en enekel disiplin kan ikke svare alle miljøspørsmål. Dette forskningsorienterte kurset var rettet mot kandidater fra humaniora og samfunnsvitenskap som forsker miljøtemaer og ønsket å utvide sitt kunnskap om teorier, forskningsferdigheter og kreative metoder. Kurset la spesiell vekt på kreative og ukonvensjonelle forskningsmetoder og representasjonsmåter, for eksempel bruk av film, fotografering, lydopptak, kunstinstallasjoner eller utstillinger. Kurset var en introduksjon til teorier og forskningsmetoder innen det tverrfaglige feltet miljøhumaniora.

Publikasjoner

Medlemmer av NoRS-EH har utgitt flere artikler og bøker.

NoRSH-EH member Laura Op de Beke, University of Oslo, has published “Premediating climate change in videogames: Repetition, mastery, and failure,” Nordic Journal of Media Studies 3, no. 1 (2021): 184-199.

This article starts with the observation that growth-oriented, techno-futurist narratives are predominant in climate change videogames. It then accounts for the lack of variety by arguing that these videogames are privileged expressions of premediation. Premediation cultivates a multiplicity of future scenarios, while at the same time delimiting them to suit presentist concerns, evoking a sense of inevitability and predictability strengthened by repetition. The iterative, branching temporality at work in this logic is deeply ingrained in videogames, as the trope of mastery through repetition and its analysis requires attentive-ness to the affective dimensions of gameplay. If videogames are to engage with the climate crisis more productively, they must develop different temporalities in which the potentiality of the future is preserved. In this article, Op de Beke analyses the games Fate of the World and The Stillness of the Wind to demonstrate how videogames premediate climate change and how they can explore other temporalities latent in the present.

Marius Palz has published the article “A Sea Cow Goes to Court: Extinction and Animal Agency in a Struggle Against Militarism,” Relations: Beyond Anthropocentrism 8, no. 1-2 (2020). The article is available online at https://www.ledonline.it/index.php/Relations/article/view/2467/1419. His draft article was discussed as a work-in-progress in the NoRS-EH monthly meeting back in May 2020, so it is great to see it published now.

In this article, Palz examines a conflict in Japan’s southernmost prefecture, Okinawa, over the construction of a new military base for the United States Marine Corps within potential feeding grounds of the critically endangered Okinawa dugong. Because of its critical status close to regional extinction, the dugong was declared a Natural Monument of Japan in 1972, arguably putting it under protection of the United States National Historic Preservation Act in context of the base construction. Based on this assumption, and the dugong’s cultural significance for the people of Okinawa, the issue was brought to an American court, a rare case where an animal plays a central role in a lawsuit dealing with cultural property. Based on Eduardo Kohn’s anthropology beyond the human and his thoughts on life as a semiotic process the article explores the entanglements between dugongs and people. Palz argue sthat in this process dugongs play an active role. Through their interpretation of the generated indexical signs at the construction site and their resulting behaviour, these animals give humans the opportunity to convert their presence and absence into the sphere of symbolic human interaction.

Studenter

Matthew Dalziel

Stipendiat ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Malin Graesse

Stipendiat ved UiO med prosjektet 'Structures in the Stream'.

Aster Hoving

Stipendiat ved UiS med prosjektet 'Ocean Energies'.

Berit Huntebrinker

Stipendiat ved UiA med fokus på bildebøker og tegneserier fra et økokritisk perspektiv.

Samuel Klee

Stipendiat ved UiO med fokus på gårder som fungerte som fengsel i USA 1942-45

Endre Harvold Kvangraven

Stipendiat ved UiS

Sebastian Lundsteen Nielsen

Stipendiat ved UiS med fokus på giftige stoffer og miljørettferdighet.

Kim Kirsten Ménage

Stipendiat ved NTNU i humaniora og kunst

Hedda Susanne Molland

Stipendiat ved UiB med fokus på klimaendringer i norsk politikk

Laura Op de Beke

Stipendiat ved UiO med fokus på klimaendringens temporalitet i videospill.

Mehdi Torkaman Momeni

Stipendiat ved UiS

Gitte Westergaard

Stipendiat ved UiS med prosjektet 'Beyond Dodos and Dinosaurs'

Sonja Irene Åman

Stipendiat ved UiO innen politisk økologi