Forskerskolen NoRS-EH

NoRS-EH member Samuel Klee, University of Oslo, has won the Everett E. Edwards Award for the best article submitted to Agricultural History by a graduate student. His article “Assembling ‘The Camp’: Agricultural Labor and the Wartime Carceral State in Chesterfield Missouri, 1937-1972” will appear in the 95.4 (Fall 2021) issue of Agricultural History. Congratulations to Samuel!

• Dolly Jørgensen (UiS, leder)
• Karen Lykke Syse (UiO SUM)
• Ursula Münster (UiO OSEH)
• Kyrre Kverndokk (UiB)
• Julia Leyda (NTNU)
• Reinhard Henning (UiA)

Ph.d-studentrepresentanter

• Ysabel Muñoz Martínez (NTNU)
• Aster Hoving (UiS)

Eksterne styremedlemmer

• Marco Armiero (KTH Stockholm, Sweden)
• Heather Anne Swanson (Aarhus University, Denmark)

Ph.d.-kandidater som ønsker å søke om opptak til forskerskolen må oppfylle følgende kriterier:
• er tatt opp på et ph.d-program i Norge
• arbeider med problemstillinger og har en forskningstilnærming som er relatert til miljøhumaniora
• er innstilt på å samarbeide med andre i et forskerutdanningsprogram og for å delta i fellesaktiviteter
• opptak søkes vanligvis ved oppstart av stipendiatperioden

Ta stilling til om ditt prosjekt passer inn i forskerskolens profil. Diskuter dette med din(e) veileder(e). Det forventes at veileder deltar på veilederseminar i NoRS-EH sin regi. Sørg også for å sjekke at kriterier for opptak er oppfylt.
Send en e-post til forskerskolens koordinator Dolly Jørgensen med:

1. Prosjektbeskrivelse

2. Søknadsbrev (max 500 ord)
I søknadsbrevet skriver du om hvilke forventninger du har til forskerskolens innhold, aktiviteter og hvorfor du mener ditt avhandlingsarbeid passer inn i NoRS-EH. Oppgi samtidig hvilken utdanningsbakgrunn og eventuell yrkeserfaring du har. Det skal fremgå av søknaden at veileder er innforstått med at kandidaten søker opptak til forskerskolen. I søknadsbrevet vil vi også at du informerer om:
• Ditt navn og kontaktinformasjon
• Dato for opptak på ph.d.-programmet
• Navn på ph.d.-programmet
• Finansiering av ditt doktorgradsprosjekt
• Planlagt dato for disputas
• Navn på veiledere
• Hvor mange studiepoeng du har gjennomført
• Heltid eller deltidsstudent (oppgi hvor mange prosent du arbeider med avhandlingen)

• kandidatene velger selv hvilke kurs /emner og symposier med temaspesifikt innhold de ønsker å delta på
• kandidatene forventes å delta aktivt på forskerskolens digitale plattform

• reise og opphold ved deltakelse på NoRS-EH kurs dekkes av forskerskolen
• forskningen din profileres på forskerskolens nettside
• tilgang til et stort nettverk av nasjonale og internasjonale forskere innen miljøhumaniora
• være del av et fellesskap av andre doktorgradsstudenter

Vi har ingen fast søknadsfrist - søknader evalueres løpende. For å kunne få utgifter til deltakelse på et NoRS-EH kurs dekket må søknaden være godkjent minst en måned før kurset.

Forskerskolen (NoRS-EH) inviterer søknader til kurset " Antroposen, Bildung og utdanning ," organisert av The Greenhouse senter for miljøhumaniora, Universitetet i Stavanger. Kurset foregår delvis digitalt og delvis i Stavanger.

Søknader

For videre opplysninger trykk her.

Forskerskolen (NoRS-EH) inviterer søknader til kurset "The Blue Humanities," organisert av Universitetet i Stavanger. Kurset foregår i Stavanger og deltakere må være tilstede i Stavanger gjennom hele kurset.

Søknader

For videre opplysninger trykk her.

Forskerskolen (NoRS-EH) inviterer søknader til kurset "Approaches to Climate Change in Environmental Humanities," organisert av Universitetet i Bergen. Kurset foregår i Bergen.

Kan humaniora bidra produktivt til det tverrfaglige feltet klimaforskning? Noen av de humanistiske bidragene til dette feltet fokuserer på hvordan klimaendringer har blitt og blir konseptualisert, fortalt og visuelt representert. Et annet viktig bidrag studerer hvordan klimaendringer og den relaterte ideen om antroposenet påvirker forestillinger om tid og historisitet, mens et tredje voksende felt innen humaniora fokuserer på forestillingene om fremtiden for klimaendringer, og spørsmål om hvordan klimaendringer visualiseres og vises på tvers av media.

Kurset varer i fire dager med en dag til på Universitetsmuseet i Bergen.

Søknader

For videre opplysninger trykk her.

Ph.d. kurset “Situated Research - Exploring Place and Time Through the Environmental Humanities” ble organisert av Oslo School of Environmental Humanities (OSEH) in Oslo i samarbeid med Forskerskolen NoRS-EH.

Ph.d. kurset “Environmental Storytelling and Narrative,” ble organisert av Environmental Humanities Research Group at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) in Trondheim.

Senteret for utvikling og miljø på UiA organiserte Ph.d. kurset “Working with primary sources in environmental humanities. Fieldwork and labwork approaches in an environmental literacy perspective” i samarbeid med Forskerskolen NoRS-EH.

Senteret for utvikling og miljø på UiA organiserte Ph.d. kurset “The Political Ecology of Pandemics” i samarbeid med Forskerskolen NoRS-EH og Political Ecology Network (POLLEN-Norway).

Kurset ble organisert av Environmental Humanities Research Group (NTNU) og Norwegian Researcher School in Environmental Humanities (NoRS-EH).

I løpet av fem dager på dette intensivkurset, diskuterte deltakerne flere emner innen miljøvitenskap gjennom ulike teoretiske prismer - til eksempel: ressursutvinning, petrokulturer, 'blå' humaniora, kolonialisme - i litterære, filmatiske og blandede medier, teater og forestillinger. Lederne på kurset formidlet praktisk opplæring i
hvordan engasjere seg i estetiske objekter: hvordan analysere dem, lage dem, leke med dem og utnytte deres makt til å påvirke lokale og globale tolkningssamfunn. Fordelene ved forskjellige fortellingspraksiser ble utforsket gjennom å lese, å se på filmer og videografiske artikler, og å dele oppslukende opplevelser, samt teater- og lydforestillinger. Dette flersidige kursformatet fremmet formidling og gjorde det mulig for studentene å utvikle og øve nye fortellings- og analytiske ferdigheter, med en nyansert forståelse av flere sentrale forskningsområder innen EH-forskning.

Kurset ble organisert av The Greenhouse, Universitetet i Stavanger og Norwegian Researcher School in Environmental Humanities (NoRS-EH).

Hvor møtes det digitale og naturen?

I stedet for å betrakte disse som helt forskjellige fag, forsøkte dette kurset å sette dem sammen. Hvordan kan studenter og forskere innen miljøhumaniora omgås digitale naturer? Hvordan kan vi omfavne og bruke digitale medier til å utforske og presentere forskning som er spesifikk for miljøet?

Opplæring i miljøvitenskap har bare i liten grad engasjert seg i de mange utfordringene digitale medier bringer med seg til feltet. Dette ph.d.-kurset tar sikte på å gjøre deltakerne i stand til å møte denne utfordringen gjennom en uke med utforskning av sentrale temaer, metoder, verktøy og diskusjoner innen det nye feltet av digital miljøvitenskap.

I løpet av fem intense dager kombinerte studentene praktisk og gruppearbeid med workshop'er ledet av eksperter på området. Deltakerne både samarbeidet om publikumsorientert prosjekt innen temaet digital miljøvitenskap og skrev et individuelt essay (3000 ord) med refleksjoner rundt arbeidet med gruppeoppgaven.

Kurset ble organisert av Universitetet i Bergen. Det var digitalt på grunn av koronasituasjonen.

På kurset diskuterte deltakerne klimaendringer fra flere perspektiver innen miljøvitenskap. Disse inkluderte fortellings- og språklige metoder, der fortellinger og begreper er heuristiske verktøy, som bidrar til å gi mening om virkeligheten, miljøet og fortiden, nåtiden og fremtiden. Som sånn spiller fortellinger og begreper en viktig rolle i å strukturere hvordan mennesker overveier og snakker om klimaendringer, og i å veilede beslutningstaking og hvordan de ta fatt på det - eller ikke. Temporalitet og langsiktige perspektiver var et annet tema, inkludert diskusjoner om historikk og fremtid, samt historiske og arkeologiske studier. Diskusjonen her var hvordan flere tidsmessige forhold er flettet inn i ulike diskurser om klimaendringer. Kurset tok også for seg hvordan måling og beregning av globale klimaendringer avhenger av avansert databehandling og enorme mengder data i global skala. Dermed er det en stor utfordring å kommunisere hvor alvorlige klimaendringer er til et større publikum fordi de er ikke direkte synlig. Kurset diskuterte utfordringene knyttet til utstilling av klimaendringer gitt dette problemet i formidling.

Kurset ble organisert av Oslo School of Environmental Humanities.

I antropocen blir det stadig tydeligere at en enekel disiplin kan ikke svare alle miljøspørsmål. Dette forskningsorienterte kurset var rettet mot kandidater fra humaniora og samfunnsvitenskap som forsker miljøtemaer og ønsket å utvide sitt kunnskap om teorier, forskningsferdigheter og kreative metoder. Kurset la spesiell vekt på kreative og ukonvensjonelle forskningsmetoder og representasjonsmåter, for eksempel bruk av film, fotografering, lydopptak, kunstinstallasjoner eller utstillinger. Kurset var en introduksjon til teorier og forskningsmetoder innen det tverrfaglige feltet miljøhumaniora.

Marius Palz, Universitetet i Oslo, har publisert “Okinawan Coral Politics, Henoko Base Construction and a Japanese Political Strategy of Ignorance,” The Asia-Pacific Journal Japan Focus 19(24) no. 2021

On July 28, 2021, Okinawa Prefecture’s governor authorised coral transplantation at the construction site of the controversial Futenma Replacement Facility (FRF) in Henoko. Two days later, he revoked this authorisation. The coral have become a contested political issue, linked to the larger conflict between the Japanese government and Okinawa Prefecture. Diving into the waters of Ōura Bay and the history of the base issue, this article explores how Japanese authorities have ignored Okinawan protest, science, and the life of other species during the construction. This political strategy of ignorance aims at frustrating opposition and framing the FRF as inevitable.

Laura Op de Beke, University of Oslo, har publisert “Pastoral Videogames: Industry, Entropy, Elegy,” Ecocene: Cappadocia Journal of Environmental Humanities, 2(2), (2021): 177–191. https://doi.org/10.46863/ecocene.51

Pastoral videogames are popular and numerous. While existing scholarship on pastoral videogames tends to emphasise their complicity in the misrepresentation of agricultural labour and ecological processes, this article explores a range of more ambiguous, critical pastoralisms in videogames, including the counter-pastoral, the complex pastoral and pastoral elegy. In particular, this article is interested in analysing the progressivist temporal paradigm prevalent in the genre, a paradigm that incorporates an industrious, capitalist ethos glorifying work, expansion, and wealth accumulation. Through brief analyses of the videogames Stardew Valley, Graveyard Keeper, The Stillness of the Wind and Everybody’s Gone to the Rapture, this paper thus concludes that the most critically interesting engagement with the pastoral genre in videogames rests in pastoral elegy, especially the dark ecological kind elaborated by Timothy Morton, which overturns the progressivist paradigm by dwelling melancholically in decline, death, and dissolution.

Gitte Westergaard og Dolly Jørgensen, Universitetet i Stavanger, har publisert “Making Specimens Sacred: Putting the Bodies of Solitario Jorge and Cụ Rùa on Display,” in Animal Remains, red. av Sarah Bezan and Robert McKay (2021): 68-86.

In this chapter, we show that animal remains of extinct species can be ascribed a sacred character. Using the notion of “sacred” as “set apart” per Émile Durkheim, we argue that the conjunction of preparation, placement, and cultural value of particular extinct specimens can make them into sacred objects. We examine the sacredness of two specimens on display: the last Pinta giant tortoise, Solitario Jorge, who died in 2012 and is now displayed at the Research Station at Santa Cruz Island as a Galápagos conservation icon; and the last giant Hoàn Kiếm softshell turtle, Cụ Rùa, similarly put on display after his death in 2016 at the Ngoc Son Temple in Hanoi, Vietnam. Drawing upon three bodies of literature—religious studies, museum studies, and extinction studies—we explain how these two animal bodies have taken on sacred characteristics. Whereas extinction studies is often concerned with what is absent, this article demonstrates that by maintaining extinct animals in a liminal condition—on the threshold—neither alive nor dead, the bodily remains of the last specimens obtain a sacred status and stand in for the complete loss of a species.

Laura Op de Beke, Universitetet i Oslo, har publisert “Premediating climate change in videogames: Repetition, mastery, and failure,” Nordic Journal of Media Studies 3, no. 1 (2021): 184-199.

This article starts with the observation that growth-oriented, techno-futurist narratives are predominant in climate change videogames. It then accounts for the lack of variety by arguing that these videogames are privileged expressions of premediation. Premediation cultivates a multiplicity of future scenarios, while at the same time delimiting them to suit presentist concerns, evoking a sense of inevitability and predictability strengthened by repetition. The iterative, branching temporality at work in this logic is deeply ingrained in videogames, as the trope of mastery through repetition and its analysis requires attentive-ness to the affective dimensions of gameplay. If videogames are to engage with the climate crisis more productively, they must develop different temporalities in which the potentiality of the future is preserved. In this article, Op de Beke analyses the games Fate of the World and The Stillness of the Wind to demonstrate how videogames premediate climate change and how they can explore other temporalities latent in the present.

Marius Palz, Universitetet i Oslo, har publisert “A Sea Cow Goes to Court: Extinction and Animal Agency in a Struggle Against Militarism,” Relations: Beyond Anthropocentrism 8, no. 1-2 (2020). Utkastet bel diskutert på NoRS-EH møtet mai 2020.

In this article, Palz examines a conflict in Japan’s southernmost prefecture, Okinawa, over the construction of a new military base for the United States Marine Corps within potential feeding grounds of the critically endangered Okinawa dugong. Because of its critical status close to regional extinction, the dugong was declared a Natural Monument of Japan in 1972, arguably putting it under protection of the United States National Historic Preservation Act in context of the base construction. Based on this assumption, and the dugong’s cultural significance for the people of Okinawa, the issue was brought to an American court, a rare case where an animal plays a central role in a lawsuit dealing with cultural property. Based on Eduardo Kohn’s anthropology beyond the human and his thoughts on life as a semiotic process the article explores the entanglements between dugongs and people. Palz argue sthat in this process dugongs play an active role. Through their interpretation of the generated indexical signs at the construction site and their resulting behaviour, these animals give humans the opportunity to convert their presence and absence into the sphere of symbolic human interaction.