Arkeologene har tatt ut på en flåte på Breiavatnet for å ta prøver fra bunnen, som kan gi oss ny og kanskje overraskende kunnskap om Stavangers historie.
Prøvene tas med et seks meter langt rør som bores ned i bunnen. Fra det kan vi se alle de historiske lagene med jord fra i dag og tilbake til istiden.
DNA av jord kan si hvordan folk levde
Dermed kan geologer og botanikere fra Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger analysere både pollen- og jordprøver fra ulike tidsaldre. Det skal også tas DNA av jordprøvene, for det har trolig beitet mange dyr langs Breiavatnet før. Det kan fortelle oss mye om jordbruk og hvordan folk bodde i området fra forhistorien til i dag.
Dette har kun skjedd én gang tidligere, da arkeologer fra museet gjorde dette i 1970. Med moderne metoder kommer undersøkelsene til å gi oss ny kunnskap om Stavangers tidlige historie.
Avdekke mer om de siste tusen år i Stavanger
Undersøkelsene tas i forbindelse med forskningsprosjektet Future Past ved Arkeologisk museum. Det var i forbindelse med dette forskningsprosjektet det pågikk en utgraving utenfor Domkirken i vinter, der flere skjeletter ble tatt inn til videre analyse. Målet er å avdekke mer om de siste 1000 årene, opphavet og utviklingen av Stavanger som by.
