Bok i bruk: Garmanns gate av Stian Hole

Dette er den andre bildeboken om Garmann, skrevet av Stian Hole.

Published Sist oppdatert

Forside: Eldre mann og ung gutt bak en løvetann

Presentasjon av boka
Garmanns gate er den andre bildeboken om Garmann skrevet av Stian Hole. Den handler om småskolegutten Garmann som lar seg skremme av Roy i fjerde til å tenne på hagen til en raring av en nabo. Når hagen tar fyr, stikker Roy av mens Garmann blir igjen for å hjelpe med slukningsarbeidet. Garmann blir kjent med en livsklok gammel nabo med sans for frimerker, blomster og matematikk. Gradvis utvikles et vennskap mellom gutten og den gamle ”Frimerkemannen”. Historien er gjenkjennelig. Den handler om vennskap og mot. Stian Holes illustrasjoner er vakre. Bildene er digitale collager og har mange detaljer. De skaper en slags tvil om hva som er fiksjon, og hva som er virkelighet.

Boka i bruk
Jeg valgte å bruke arbeidsmetoden høytlesing med lesestopp fordi jeg ønsket å samle klassen rundt en felles lytteopplevelse, med tid til refleksjon og utforsking av teksten underveis. 

Jeg forklarer elevene at jeg skal lese en bok av Stian Hole som heter Garmanns gate. Når jeg stopper å lese, skal de få tenke på, snakke om og skrive om hva de tenker om det de har hørt. Bildene i boka kopierte jeg på overhead-ark i fager. Dette gjorde jeg fordi bildene er viktige i boka, og fordi jeg skulle bruke bildene på ulike måter etter hvert som vi arbeidet.

Første lesestopp:
Første stopp blir lagt ved bildet hvor Garmann står ved porten til villhagen der Frimerkemannen bor. Jeg spør elevene: Hva tror dere Garmann tenker mens han står her ved porten? Her får elevene tid til å tenke over det jeg har lest: ”Hva legger de merke til ved bildet?”, ” Hva tenker Garmann på?” Grunnen til at jeg lar elevene få tenketid, er at ikke bare de elevene som ”tenker med tunga”, får respondere på spørsmålet. Etter to minutters tenketid kommer elevene frem, stiller seg bak overheadlerretet og sier en tanke høyt:


Hva tenker Garmann?

  • Han kommer til å drepe meg hvis jeg viser meg.
  • Jeg håper livet er trygt.
  • Jeg tror Frimerkemannen er vennlig.
  • Syv år med ulykke!
  • Har Frimerkemannen noen venner?
  • 13 er ulykkestall.
  • Jeg er redd!


Andre lesestopp:
Gjennom fremførelsen får elevene se at vi kan ha ulike oppfatninger av hva Garmann tenker, og at alt er riktig. Det føles trygt å kunne stå bak et lerret og gi stemme til personen som vises på lerretet, lerretet gjør det mindre skummelt ”å gå i rolle”.

Andre lesestopp blir lagt der hvor Roy og Garmann er inne i villhagen til Frimerkemannen. Roy putter en fyrstikkeske i hånda til Garmann. Elevene skriver i skriveboken hva de tror vil skje nå, deretter diskuterer de sammen i pargrupper. Til slutt har vi en klassesamtale.


Elevenes forslag:

  • Fyrstikken faller ned på gresset.
  • Han mister fyrstikken.
  • Han slokker fyrstikken.
  • Det begynner å brenne.
  • Han slokker fyrstikken og løper hjem.
  • Han brenner seg.
  • Han roper på hjelp.
  • Han ringer etter brannvesenet med mobilen.
  • Han kaster fyrstikken på Roy.
  • Frimerkemannen oppdager dem. Han blir sint.

Elevene får her sette ord på sitt personlige engasjement i forhold til teksten. De får være i boken og opplevelsen.


Tredje lesestopp:
Tredje lesestopp kommer ved bildet som viser villhagen som står i full fyr. Elevene får spørsmål om hva de ville gjort dersom de var Garman. Elevene mine er seriøse og alvorlige i sine svar. Alle ville ha stått til rette for det de hadde gjort:


Elevenes svar:

  • Jeg ville ropt på hjelp til det kom noen.
  • Jeg ville sagt unnskyld til Frimerkemannen.
  • Jeg ville løpt hjem og hentet hjelp.
  • Jeg ville hentet Frimerkemannen og funnet hageslangen.
  • Hentet hjelp i nærmeste hus.
  • Ringt brannvesenet og sagt det var meg.


Fjerde lesestopp:
Fjerde lesestopp kommer etter at brannen i villhagen er slukket. Elevene får spørsmålet: ”Hvorfor tenner Garmann på hagen til Frimerkemannen?” Først snakker elevene sammen to og to, så i firergrupper. Her får de dele egne tanker om teksten. Etter at de har snakket sammen, er det skrivetid. Elevene skal raskt skrive ned det de har snakket om i gruppen.


Elevenes refleksjoner:

  • Det skjer fordi Roy sa at han skulle tenne på gresset.
  • Fordi Roy tvinger Garmann til å tenne på fyrstikken. Garmann brenner seg og mister fyrstikken. Det var et uhell.
  • Det skjer fordi Roy bestemmer over Garmann.
  • Garmann er redd for Roy. Han tør ikke å si nei.
  • Det skjer fordi Roy lurer Garmann til å tenne på hagen.
  • Det skjer fordi han må gjøre det. Garmann er redd for hva Roy kommer til å gjøre mot ham hvis han ikke gjør det han sier.

Det elevene skriver ned, skal de bruke som støtte i samtalen i etterkant. Vi avslutter dette lesestoppet med en klassesamtale.


Erfaringer
I Kunnskapsløftet finner jeg målformuleringer knyttet til bruk av litteratur i undervisningen. I kompetansemålene etter 4. årstrinn står det at elevene skal kunne gi uttrykk for tanker og opplevelser omkring barnelitteratur. De skal få uttrykke tanker om språk, personer og handlinger i skjønnlitterære tekster. De skal også utrykke egne meninger, følelser, refleksjoner rundt en tekst (LK06 : 46).

I arbeidet med Garmanns gate prøvde jeg å lede elevene inn i en skjønnlitterær tekst. Målet mitt var å få fram elevenes observasjoner og refleksjoner til det vi hadde lest. Jeg erfarte at elevene hadde mange gode innspill og observasjoner til teksten. De likte å stoppe opp, dvele litt og være i teksten. Elevene fikk reflektere rundt spørsmål og som lærer føler jeg at jeg nådde målet mitt.

Alle elevene var aktive, og de turde si ting høyt i klassen. De hjalp hverandre til å oppdage noe de ikke hadde sett selv eller ikke hadde skjønt. Det var kjekt å se! Jeg tror denne aktiviteten skyldes flere ting. For det første gir selve organiseringen med lesestopp, tenketid, samtaler i par og i grupper og skrivetid muligheter for prøve ut tanker og refleksjoner i mindre grupper før de lanseres i plenum. For det andre var spørsmålene som ble stilt åpne og uten fasitsvar;” Hva ville du gjort dersom du var Garman?”, og gir på den måten rom for alles deltakelse.

Tekst: Inger Katrin Auklend, Vaulen skole