By og natur i norske bildebøker

Høytlesing av bildebøker gir et godt utgangspunkt for samtaler med barn. I bildebøker viser gjerne illustrasjonene omgivelser hvor karakterene befinner seg. Dette kan være et spennende samtaletema under høytlesing.

Published Endret
Hvorfor er dette viktig?

Ifølge rammeplanen skal barnehagepersonalet invitere barn til å delta i ulike typer samtaler. Barnehagen skal også gjøre barna kjent med eget nærmiljø, samfunn og verden. Ved å lese bildebøker som f.eks. tematiserer forholdet mellom by og natur, kan barnehagepersonalet arbeide med begge disse områdene.

I denne ressursen fra FILIORUM - Senter for barnehageforskning presenteres resultatene fra forskningsartikkelen Nature and the City in Three Norwegian Picturebooks av Katarzyna Tunkiel (2019).

I fagfilmen presenteres sentrale funn fra forskningsartikkelen knyttet til hva samtaler om by og natur i bildebøker kan bety for barns miljøbevissthet. Fagfilmen er et eksempel på hvordan bildebøker kan brukes for å invitere til samtaler om ulike tematikker sammen med barn.

Barnehagebasert kompetanseutvikling

Mål: Ved å bruke ressursen vil barnehageansatte, barnehagelærerstudenter og barnehagelærerutdannere bli mer bevisste på hvordan ulike handlingssteder kan være framstilt i bildebøker, og hvordan dette kan brukes som et samtaletema i forbindelse med høytlesing i barnehagen. For hvem: Barnehagelærere, barnehagelærerstudenter og barnehagelærerutdannere. Anbefalt tidsbruk: 30-45 min. Tips til gjennomføring: 1. Diskuter refleksjonsspørsmålene, gjerne i grupper. 2. Se fagfilmen. 3. Diskuter siste refleksjonsspørsmål og gjennomfør aktivitet 1. 4. Gjennomfør og diskuter aktivitet 2 i grupper. 5. Gjennomfør aktivitet 3.

Illustrasjon av bildebok
Illustrert av Tilde Hoel Torkildsen.
.

Spørsmål til refleksjon - før filmen

Reflekter individuelt og i gruppe:

  • I hvilke omgivelser foregår handlingen i bøker som du pleier å lese med barna i barnehagen?
  • Hva er de vanligste samtaletemaene som du introduserer i forbindelse med høytlesing?
  • Hender det at handlingsstedet er et samtaletema?
By og natur i norske bildebøker - en fagfilm av Katarzyna Tunkiel ved Institutt for barnehagelærerutdanning, UiS.
.

Spørsmål til refleksjon - etter filmen

Diskuter i gruppe og/eller i plenum:

  • Hvilke nye tanker sitter du igjen med etter å ha sett filmen?
Last ned

Utskriftsvennlig versjon av ressursen

Lenke til artikkelen.

Aktivitet 1

Se igjen på ett eller flere av bokoppslagene som ble vist i fagfilmen (se side 5, 7 og 9 i artikkelen). Diskuter følgende spørsmål:

- Hvordan kan du invitere barna til en utforskende samtale rundt bildene?

- Hva slags spørsmål kan du stille barna?

Aktivitet 2

Hent fram et utvalg av barnehagens bøker. Diskuter følgende spørsmål i grupper:

- I hvilke omgivelser foregår handlingen i bøkene?

- Hvordan kan du invitere barna til en utforskende samtale rundt bildene i disse bøkene?

- Hva slags spørsmål kan du stille barna?

Aktivitet 3

Neste gang du leser sammen med barna:

- Undre deg sammen med barna om illustrasjonene i boka.

- Spør barna hva de tenker om handlingsstedet i boka.

Del erfaringer med hverandre på neste møte/neste gang dere møtes.

Barnehageforskning fra FILIORUM

Denne ressursen fra FILIORUM - Senter for barnehageforskning bygger på resultater fra følgende forskningsartikkel:

Tunkiel, K. A. (2019). Nature and the City in Three Norwegian Picturebooks. Barnelitterært forskningstidsskrift, 10(1), 1-13. https://doi.org/10.18261/issn.2000-7493-2019-01-08

Mål

Undersøke forholdet mellom by og natur i tre bildebøker for å belyse miljøspørsmål som bøkene tar opp. 

Problemstilling

  • Hvordan er by og natur framstilt i bildebøkene?

Metode

En økokritisk analyse av bildebøkene.

Datamateriale

  • Aalbu, Ragnar. (2012). Anda i ødemarka. Cappelen Damm.
  • Aisato, Lisa. (2013). Fugl. Gyldendal.
  • Ersland, Bjørn Arild & Brøgger, Lilian. (2010). Glassklokken. Cappelen Damm.

Sentrale funn

Analysen av de tre bildebøkene viser at naturen i alle bøkene fremstår som idealisert og positiv, som en motsetning til byen. Byen derimot framstilles ganske stereotypisk, som et sterkt industrialisert og forurenset sted med mye biltrafikk i gatene. Byen blir også koblet til negativt ladede fenomener, som mørke og kulde. Ingen av byene i de tre bøkene minner om typisk norske eller skandinaviske bylandskap. Dette kan gjøre det vanskelig for barneleseren å kjenne igjen de urbane omgivelsene, og dermed også relatere til miljøproblematikken som bøkene tar opp. Generelt formidler bildebøkene et anti-urbant verdenssyn, mens naturen er idealisert og forblir en motpol til byen. Karakterene i bøkene ønsker å trekke seg tilbake i naturen, de vil bevare den og vise den fram. Likevel kan byen også være et tilfredsstillende sted. I alle de tre fortellingene skjer det en forflytning fra byen til naturen som synliggjør miljørelaterte problemer som oppstår i krysningspunktet. 

Ved å rette fokus mot spenningen mellom by og natur i bildebøker kan barnehagepersonalet i dialog med barna bidra til å fremme en begynnende forståelse for bl.a. miljøproblematikk og bærekraftig utvikling

Aktuelle lenker

Mellom bakkar og by: Hva kan byen fortelle oss om naturen i bildebøker? - en fagtekst av Ingeborg Sivertsen Landfald ved Norsk barnebokinstitutt (2020).

Med boka som utgangspunkt for utforskende samtaler – en fagtekst av Monica Gundersen Mitchell ved Lesesenteret, publisert på Naturfagsenterets nettside Forskerfrø (2017).

Samtalen som arbeidsform - en ressurs i Språkløyper (økt 4)

Flere ressurser for barnehagen.

FILIORUM - senter for barnehageforskning sin logo

Faglig ansvarlig

Førsteamanuensis/ universitetslektor i norsk
51832847
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Institutt for barnehagelærerutdanning