Hvordan uttrykkes barns rett til å delta og bli hørt i barnehagen gjennom nasjonale styringsdokumenter? En ny forskningsstudie sammenligner lovverk og rammeplaner i Norge og Brasil – og gir viktig innsikt i hvordan barnehagen kan styrke barns medvirkning i praksis.

FNs Barnekonvensjon slår fast at barn har rett til å bli hørt i alle forhold som vedrører dem. Men hvordan sikrer barnehagesystemene i ulike land at denne retten blir ivaretatt? En ny studie publisert i International Journal of Early Years Education sammenligner offisielle barnehagedokumenter fra Norge og Brasil – to land med ulike historiske og kulturelle kontekster, men med en felles forpliktelse til barns rettigheter.
Forskerne Marianne Undheim ved Institutt for barnehagelærerutdanning, Universitetet i Stavanger og Rhaisa N. Pael Farias ved Fakultet for utdanning, Universitetet i Brasília har blant annet undersøkt hvordan barns rett til deltakelse og medvirkning formuleres og vektlegges – og løfter frem både felles prinsipper og tydelige forskjeller mellom de to landene.
– Vi ønsket å forstå hvordan barns rett til deltakelse konkret uttrykkes og vektlegges i nasjonale styringsdokumenter. Dette gir innsikt i hvordan barnet forstås og hvordan barn posisjoneres som aktører i utdanningssystemet, sier Undheim.
Barnehager i Brasil er for 0–5-åringer. 39 % av de yngste (0–3-åringer) og 93 % av de eldste (4–5-åringer) går i barnehage.
Barn som aktive deltakere i barnehagen
Studien analyserer fire sentrale dokumenter: Rammeplanen og Barnehageloven fra Norge, samt Nasjonale retningslinjer for barnehagen og Nasjonal læreplan for barnehagen fra Brasil. Funnene viser at barn i begge land anerkjennes som rettighetsbærende individer – ikke bare mottakere av omsorg og opplæring, men som deltakende og medvirkende i barnehagen.
Begreper som lek, deltakelse, utforskning og samspill er gjennomgående i dokumentene i begge land. I Norge er barns rett til deltakelse tydelig lovfestet i Barnehageloven §3, og Rammeplanen har et eget kapittel om barns medvirkning. I Brasil løftes å delta frem som én av seks grunnleggende rettigheter for barns utvikling og læring. Men begreper som å medvirke – altså det å påvirke og få medbestemmelse – er mindre uttalt.
– Det som skiller dokumentene mest, er graden av tydelighet. De norske dokumentene er mer eksplisitte, med et klart språk som knytter barns deltakelse til alder og modenhet, sier Undheim.
Rom for deltakelse – og bidrag
En viktig innsikt fra studien er skillet mellom å delta og å bidra. Begge aspektene er avgjørende for reell medvirkning, påpeker forskerne. Å bli invitert inn er én ting – å bli lyttet til og tatt på alvor er noe annet.
– Det er viktig at barna får konkret erfaring med å medvirke. Barn som aldri blir spurt, eller ikke blir hørt, lærer heller ikke at deres meninger er viktige, sier Undheim.
Betydning for praksisfeltet
Forskerne mener studien er nyttig for både praksisfeltet, beslutningstakere og andre forskere – ikke minst fordi den kobler lovverk til praksis.
– Når vi snakker om barns rett til å delta, må vi også spørre oss: Hvordan legger vi til rette for det i barnehagehverdagen? Har barna en reell innflytelse?
Studien viser til at hvordan lærere kommuniserer med barn har stor betydning. Tidligere forskning har vist at en kontrollerende eller overdrevent støttende voksenrolle kan hemme barns medvirkning, mens et samarbeidende samspill legger til rette for ekte deltagelse.
– Vi må se på hvordan vi kan åpne for barns uttrykk gjennom hele barnehagedagen. Det handler ikke bare om å gi rom, men å aktivt invitere inn og vise at barns bidrag verdsettes, sier Undheim.
Internasjonal relevans
Studien er en del av et -samarbeid mellom Norge og Brasil og er forankret i FILIORUMs satsing på barnehageforskning med internasjonalt perspektiv. Sammenligningen bidrar med kunnskap som kan inspirere utvikling både nasjonalt og globalt.
– Vi håper studien kan bidra til nye diskusjoner om hvordan barns deltakelse forstås og praktiseres – både i barnehagene og i utdanningspolitikken, sier Undheim.
UiS-ansatte som blir omtalt i artikkelen:
Institutt for barnehagelærerutdanning