Hopp til hovedinnhold

Forskerskolen NoRS-EH

NoRS-EH er et tverrfaglige initiativ for å styrke norsk humaniora sitt bidrag til miljøforskning og de store globale utfordringene.

Publisert: Endret:
Fakta
Partnere

Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger

Kontakt

Leder: Dolly Jørgensen

The Norwegian Researcher School in Environmental Humanities (NoRS-EH) er et tverrfaglige initiativ for å styrke norsk humaniora sitt bidrag til miljøforskning og de store globale utfordringene. Medlemmene får muligheten til å delta på seminarer ved NoRS-EH-sine partnerinstitusjoner; universitetene i Oslo, Bergen, Stavanger, Agder og NTNU. Forskerskolens kurser utfyller tilbudene til partnerinstitusjonenes ph.d.-programmer og har som mål å sikre at doktorgradskandidater over hele Norge har muligheter for spesialiserte seminarer og tilgang til et landsdekkende nettverk om miljøhumaniora.

NoRS-EH tilbyr medlemmene et tredelt program som består av et oversiktskurs i miljøvitenskap, fordypningskurs kurs i miljøhumanistiske temaer med internasjonal deltakelse, og utvikling av et større fellesskap for forskere og studenter i feltet. Ph.d.-kandidater fra norske universiteter som arbeider med temaer og forskningsmetoder relatert til miljøvitenskap får gjerne søke på disse kursene.

Miljøhumaniora er en ganske ny, men raskt voksende, radikalt tverrfaglig innsats som utfyller miljøvitenskap og offentlig politikk ved å fokusere på de kulturelle, historiske, kunstneriske og etiske dimensjonene ved miljøspørsmål. Grovt sett undersøker miljøhumaniora forholdet mellom mennesker og miljøet. De ser kritisk på den nåværende planetariske situasjonen som en krise av miljøfantasi, som krever et sentralt paradigmeskifte i våre verdier, vaner, rutiner og fremstillinger. Miljøhumaniora er en viktig del i utviklingen av bærekraftige relasjoner med planeten vår og dens mangfoldige innbyggere.

Prosjektet er finansiert av Forskningsrådets nasjonale forskerskoleprogram fra 2019 til 2025.

Nytt

Siste nytt fra NoRS-EH

NoRS-EH member Samuel Klee, University of Oslo, has won the Everett E. Edwards Award for the best article submitted to Agricultural History by a graduate student. His article “Assembling ‘The Camp’: Agricultural Labor and the Wartime Carceral State in Chesterfield Missouri, 1937-1972” will appear in the 95.4 (Fall 2021) issue of Agricultural History. Congratulations to Samuel!

Om forskerskolen

NoRS-EH er et samarbeide mellom syv universiteter (fem partnere og to tilknyttede universiteter) spredt over Norge for å tilby verdensledende doktorgradsutdanning i miljøhumaniora. Vi tilbyr våre Ph.d.-forskere et tredelt program gjennom teori- og metodekurs i miljøhumaniora, spesialistkurs og utvikling av et fellesskap, og aktiviteter som støtter studentene.

Medlemmene av NoRS-EH får muligheten til å delta på seminarer ved NoRS-EH-sine partnerinstitusjoner; universitetene i Oslo, Bergen, Stavanger, Agder og NTNU. Forskerskolens kurser utfyller tilbudene til partnerinstitusjonenes ph.d.-programmer og har som mål å sikre at doktorgradskandidater over hele Norge har muligheter for spesialiserte seminarer og tilgang til et landsdekkende nettverk.

NoRS-EH tilbyr medlemmene et tredelt program som består av et oversiktskurs i miljøvitenskap, forypningskurs kurs i miljøhumanistiske temaer med internasjonal deltakelse, og utvikling av et større fellesskap for forskere og studenter i feltet. Ph.d.-kandidater fra norske universiteter som arbeider med temaer og forskningsmetoder relatert til miljøvitenskap får gjerne søke på disse kursene.

Prosjektet er finansiert av Forskningsrådets nasjonale forskerskoleprogram fra 2019 til 2025.

  • Dolly Jørgensen (UiS, leder)
  • Karen Lykke Syse (UiO SUM)
  • Ursula Münster (UiO OSEH)
  • Kyrre Kverndokk (UiB)
  • Julia Leyda (NTNU)
  • Reinhard Henning (UiA)

Ph.d-studentrepresentanter

  • Ysabel Muñoz Martínez (NTNU)
  • Aster Hoving (UiS)

Eksterne styremedlemmer

  • Marco Armiero (KTH Stockholm, Sweden)
  • Heather Anne Swanson (Aarhus University, Denmark)

Opptak

Vil du delta? Her finner du informasjon om hvordan bli medlem av NoRS-EH.

Ph.d.-kandidater som ønsker å søke om opptak til forskerskolen må oppfylle følgende kriterier:

• er tatt opp på et ph.d-program i Norge

• arbeider med problemstillinger og har en forskningstilnærming som er relatert til miljøhumaniora

• er innstilt på å samarbeide med andre i et forskerutdanningsprogram og for å delta i fellesaktiviteter

• opptak søkes vanligvis ved oppstart av stipendiatperioden

Ta stilling til om ditt prosjekt passer inn i forskerskolens profil. Diskuter dette med din(e) veileder(e). Det forventes at veileder deltar på veilederseminar i NoRS-EH sin regi. Sørg også for å sjekke at kriterier for opptak er oppfylt.

Send en e-post til forskerskolens koordinator Dolly Jørgensen med:

1. Prosjektbeskrivelse

2. Søknadsbrev (max 500 ord)

I søknadsbrevet skriver du om hvilke forventninger du har til forskerskolens innhold, aktiviteter og hvorfor du mener ditt avhandlingsarbeid passer inn i NoRS-EH. Oppgi samtidig hvilken utdanningsbakgrunn og eventuell yrkeserfaring du har. Det skal fremgå av søknaden at veileder er innforstått med at kandidaten søker opptak til forskerskolen. I søknadsbrevet vil vi også at du informerer om:

• Ditt navn og kontaktinformasjon

• Dato for opptak på ph.d.-programmet

• Navn på ph.d.-programmet

• Finansiering av ditt doktorgradsprosjekt

• Planlagt dato for disputas

• Navn på veiledere

• Hvor mange studiepoeng du har gjennomført

• Heltid eller deltidsstudent (oppgi hvor mange prosent du arbeider med avhandlingen)

  • kandidatene velger selv hvilke kurs /emner og symposier med temaspesifikt innhold de ønsker å delta på
  • kandidatene forventes å delta aktivt på forskerskolens digitale plattform
  • reise og opphold ved deltakelse på NoRS-EH kurs dekkes av forskerskolen
  • forskningen din profileres på forskerskolens nettside
  • tilgang til et stort nettverk av nasjonale og internasjonale forskere innen miljøhumaniora
  • være del av et fellesskap av andre doktorgradsstudenter

Vi har ingen fast søknadsfrist - søknader evalueres løpende. For å kunne få utgifter til deltakelse på et NoRS-EH kurs dekket må søknaden være godkjent minst en måned før kurset.

Kurs og emner

Forskerskolen har flere tilbud om kurs for doktorgradskandidater. Se her for kommende og forrige kurser.

Forskerskolen (NoRS-EH) inviterer søknader til kurset "The Blue Humanities," organisert av Universitetet i Stavanger. Kurset foregår i Stavanger og deltakere må være tilstede i Stavanger gjennom hele kurset.

Søknader

For videre opplysninger trykk her.

Forskerskolen (NoRS-EH) inviterer søknader til kurset "Approaches to Climate Change in Environmental Humanities," organisert av Universitetet i Bergen. Kurset foregår i Bergen.

Kan humaniora bidra produktivt til det tverrfaglige feltet klimaforskning? Noen av de humanistiske bidragene til dette feltet fokuserer på hvordan klimaendringer har blitt og blir konseptualisert, fortalt og visuelt representert. Et annet viktig bidrag studerer hvordan klimaendringer og den relaterte ideen om antroposenet påvirker forestillinger om tid og historisitet, mens et tredje voksende felt innen humaniora fokuserer på forestillingene om fremtiden for klimaendringer, og spørsmål om hvordan klimaendringer visualiseres og vises på tvers av media.

Kurset varer i fire dager med en dag til på Universitetsmuseet i Bergen.

Søknader

For videre opplysninger trykk her.

Ph.d. kurset “Environmental Storytelling and Narrative,” ble organisert av Environmental Humanities Research Group at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) in Trondheim.

Senteret for utvikling og miljø på UiA organiserte Ph.d. kurset “Working with primary sources in environmental humanities. Fieldwork and labwork approaches in an environmental literacy perspective” i samarbeid med Forskerskolen NoRS-EH.

Senteret for utvikling og miljø på UiA organiserte Ph.d. kurset “The Political Ecology of Pandemics” i samarbeid med Forskerskolen NoRS-EH og Political Ecology Network (POLLEN-Norway).

Kurset ble organisert av Environmental Humanities Research Group (NTNU) og Norwegian Researcher School in Environmental Humanities (NoRS-EH).

I løpet av fem dager på dette intensivkurset, diskuterte deltakerne flere emner innen miljøvitenskap gjennom ulike teoretiske prismer - til eksempel: ressursutvinning, petrokulturer, 'blå' humaniora, kolonialisme - i litterære, filmatiske og blandede medier, teater og forestillinger. Lederne på kurset formidlet praktisk opplæring i

hvordan engasjere seg i estetiske objekter: hvordan analysere dem, lage dem, leke med dem og utnytte deres makt til å påvirke lokale og globale tolkningssamfunn. Fordelene ved forskjellige fortellingspraksiser ble utforsket gjennom å lese, å se på filmer og videografiske artikler, og å dele oppslukende opplevelser, samt teater- og lydforestillinger. Dette flersidige kursformatet fremmet formidling og gjorde det mulig for studentene å utvikle og øve nye fortellings- og analytiske ferdigheter, med en nyansert forståelse av flere sentrale forskningsområder innen EH-forskning.

Kurset ble organisert av The Greenhouse, Universitetet i Stavanger og Norwegian Researcher School in Environmental Humanities (NoRS-EH).

Hvor møtes det digitale og naturen?

I stedet for å betrakte disse som helt forskjellige fag, forsøkte dette kurset å sette dem sammen. Hvordan kan studenter og forskere innen miljøhumaniora omgås digitale naturer? Hvordan kan vi omfavne og bruke digitale medier til å utforske og presentere forskning som er spesifikk for miljøet?

Opplæring i miljøvitenskap har bare i liten grad engasjert seg i de mange utfordringene digitale medier bringer med seg til feltet. Dette ph.d.-kurset tar sikte på å gjøre deltakerne i stand til å møte denne utfordringen gjennom en uke med utforskning av sentrale temaer, metoder, verktøy og diskusjoner innen det nye feltet av digital miljøvitenskap.

I løpet av fem intense dager kombinerte studentene praktisk og gruppearbeid med workshop'er ledet av eksperter på området. Deltakerne både samarbeidet om publikumsorientert prosjekt innen temaet digital miljøvitenskap og skrev et individuelt essay (3000 ord) med refleksjoner rundt arbeidet med gruppeoppgaven.

Kurset ble organisert av Universitetet i Bergen. Det var digitalt på grunn av koronasituasjonen.

På kurset diskuterte deltakerne klimaendringer fra flere perspektiver innen miljøvitenskap. Disse inkluderte fortellings- og språklige metoder, der fortellinger og begreper er heuristiske verktøy, som bidrar til å gi mening om virkeligheten, miljøet og fortiden, nåtiden og fremtiden. Som sånn spiller fortellinger og begreper en viktig rolle i å strukturere hvordan mennesker overveier og snakker om klimaendringer, og i å veilede beslutningstaking og hvordan de ta fatt på det - eller ikke. Temporalitet og langsiktige perspektiver var et annet tema, inkludert diskusjoner om historikk og fremtid, samt historiske og arkeologiske studier. Diskusjonen her var hvordan flere tidsmessige forhold er flettet inn i ulike diskurser om klimaendringer. Kurset tok også for seg hvordan måling og beregning av globale klimaendringer avhenger av avansert databehandling og enorme mengder data i global skala. Dermed er det en stor utfordring å kommunisere hvor alvorlige klimaendringer er til et større publikum fordi de er ikke direkte synlig. Kurset diskuterte utfordringene knyttet til utstilling av klimaendringer gitt dette problemet i formidling.

Kurset ble organisert av Oslo School of Environmental Humanities.

I antropocen blir det stadig tydeligere at en enekel disiplin kan ikke svare alle miljøspørsmål. Dette forskningsorienterte kurset var rettet mot kandidater fra humaniora og samfunnsvitenskap som forsker miljøtemaer og ønsket å utvide sitt kunnskap om teorier, forskningsferdigheter og kreative metoder. Kurset la spesiell vekt på kreative og ukonvensjonelle forskningsmetoder og representasjonsmåter, for eksempel bruk av film, fotografering, lydopptak, kunstinstallasjoner eller utstillinger. Kurset var en introduksjon til teorier og forskningsmetoder innen det tverrfaglige feltet miljøhumaniora.

Publikasjoner

Medlemmer av NoRS-EH har utgitt flere artikler og bøker.

Marius Palz, Universitetet i Oslo, har publisert “Okinawan Coral Politics, Henoko Base Construction and a Japanese Political Strategy of Ignorance,” The Asia-Pacific Journal Japan Focus 19(24) no. 2021

On July 28, 2021, Okinawa Prefecture’s governor authorised coral transplantation at the construction site of the controversial Futenma Replacement Facility (FRF) in Henoko. Two days later, he revoked this authorisation. The coral have become a contested political issue, linked to the larger conflict between the Japanese government and Okinawa Prefecture. Diving into the waters of Ōura Bay and the history of the base issue, this article explores how Japanese authorities have ignored Okinawan protest, science, and the life of other species during the construction. This political strategy of ignorance aims at frustrating opposition and framing the FRF as inevitable.

Laura Op de Beke, University of Oslo, har publisert “Pastoral Videogames: Industry, Entropy, Elegy,” Ecocene: Cappadocia Journal of Environmental Humanities2(2), (2021): 177–191. https://doi.org/10.46863/ecocene.51

Pastoral videogames are popular and numerous. While existing scholarship on pastoral videogames tends to emphasise their complicity in the misrepresentation of agricultural labour and ecological processes, this article explores a range of more ambiguous, critical pastoralisms in videogames, including the counter-pastoral, the complex pastoral and pastoral elegy. In particular, this article is interested in analysing the progressivist temporal paradigm prevalent in the genre, a paradigm that incorporates an industrious, capitalist ethos glorifying work, expansion, and wealth accumulation. Through brief analyses of the videogames Stardew Valley, Graveyard Keeper, The Stillness of the Wind and Everybody’s Gone to the Rapture, this paper thus concludes that the most critically interesting engagement with the pastoral genre in videogames rests in pastoral elegy, especially the dark ecological kind elaborated by Timothy Morton, which overturns the progressivist paradigm by dwelling melancholically in decline, death, and dissolution.

Gitte Westergaard og Dolly Jørgensen, Universitetet i Stavanger, har publisert “Making Specimens Sacred: Putting the Bodies of Solitario Jorge and Cụ Rùa on Display,” in Animal Remains, red. av Sarah Bezan and Robert McKay (2021): 68-86.

In this chapter, we show that animal remains of extinct species can be ascribed a sacred character. Using the notion of “sacred” as “set apart” per Émile Durkheim, we argue that the conjunction of preparation, placement, and cultural value of particular extinct specimens can make them into sacred objects. We examine the sacredness of two specimens on display: the last Pinta giant tortoise, Solitario Jorge, who died in 2012 and is now displayed at the Research Station at Santa Cruz Island as a Galápagos conservation icon; and the last giant Hoàn Kiếm softshell turtle, Cụ Rùa, similarly put on display after his death in 2016 at the Ngoc Son Temple in Hanoi, Vietnam. Drawing upon three bodies of literature—religious studies, museum studies, and extinction studies—we explain how these two animal bodies have taken on sacred characteristics. Whereas extinction studies is often concerned with what is absent, this article demonstrates that by maintaining extinct animals in a liminal condition—on the threshold—neither alive nor dead, the bodily remains of the last specimens obtain a sacred status and stand in for the complete loss of a species.

Laura Op de Beke, Universitetet i Oslo, har publisert “Premediating climate change in videogames: Repetition, mastery, and failure,” Nordic Journal of Media Studies 3, no. 1 (2021): 184-199.

This article starts with the observation that growth-oriented, techno-futurist narratives are predominant in climate change videogames. It then accounts for the lack of variety by arguing that these videogames are privileged expressions of premediation. Premediation cultivates a multiplicity of future scenarios, while at the same time delimiting them to suit presentist concerns, evoking a sense of inevitability and predictability strengthened by repetition. The iterative, branching temporality at work in this logic is deeply ingrained in videogames, as the trope of mastery through repetition and its analysis requires attentive-ness to the affective dimensions of gameplay. If videogames are to engage with the climate crisis more productively, they must develop different temporalities in which the potentiality of the future is preserved. In this article, Op de Beke analyses the games Fate of the World and The Stillness of the Wind to demonstrate how videogames premediate climate change and how they can explore other temporalities latent in the present.

Marius Palz, Universitetet i Oslo, har publisert “A Sea Cow Goes to Court: Extinction and Animal Agency in a Struggle Against Militarism,” Relations: Beyond Anthropocentrism 8, no. 1-2 (2020). Utkastet bel diskutert på NoRS-EH møtet mai 2020.

In this article, Palz examines a conflict in Japan’s southernmost prefecture, Okinawa, over the construction of a new military base for the United States Marine Corps within potential feeding grounds of the critically endangered Okinawa dugong. Because of its critical status close to regional extinction, the dugong was declared a Natural Monument of Japan in 1972, arguably putting it under protection of the United States National Historic Preservation Act in context of the base construction. Based on this assumption, and the dugong’s cultural significance for the people of Okinawa, the issue was brought to an American court, a rare case where an animal plays a central role in a lawsuit dealing with cultural property. Based on Eduardo Kohn’s anthropology beyond the human and his thoughts on life as a semiotic process the article explores the entanglements between dugongs and people. Palz argue sthat in this process dugongs play an active role. Through their interpretation of the generated indexical signs at the construction site and their resulting behaviour, these animals give humans the opportunity to convert their presence and absence into the sphere of symbolic human interaction.

Studenter

Lu Chen

Stipendiat ved UiO

Matthew Dalziel

Stipendiat ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Runa Falck

Stipendiat ved UiB

Malin Graesse

Stipendiat ved UiO

Aster Hoving

Stipendiat ved UiS

Ingrid Hilmer

Stipendiat ved UiS

Berit Huntebrinker

Stipendiat ved UiA

Margit Ims

Stipendiat ved USN

Sofie Kjendlie Selvaag

Stipendiat ved NINA Lillehammer

Samuel Klee

Stipendiat ved UiO

Endre Harvold Kvangraven

Stipendiat ved UiS

Sebastian Lundsteen Nielsen

Stipendiat ved UiS

Kim Kirsten Ménage

Stipendiat ved NTNU

Hedda Susanne Molland

Stipendiat ved UiB

Mehdi Torkaman Momeni

Stipendiat ved UiS

Laura Op de Beke

Stipendiat ved UiO

Marius Christoph Palz

Stipendiat ved UiO

Gitte Westergaard

Stipendiat ved UiS

Sonja Irene Åman

Stipendiat ved UiO