Hopp til hovedinnhold

Hvordan kan syvendeklassinger lære mer avansert engelsk?

Å skjønne ironi, sarkasme, faste ord og uttrykk og å kunne reflektere rundt bruken av disse, er et tegn på at du behersker et språk. Hvordan kan syvendeklassinger få drahjelp mot dette nivået i engelsk?

Publisert: Endret:

tenåringer i bibliotek

Ironi, sarkasme og språkhandlinger som anmodninger og komplimenter er eksempel på språk som blir til og tolkes når vi kommuniserer med hverandre.  I slike situasjoner er både språket og sammenhengen viktig. Dette skjæringspunktet mellom språk og sammenheng kalles også pragmatikk.

Situasjonsbestemt språkbruk

–  En«cocktailparty-definisjon» innen fagfeltet er at pragmatikk er studien av hvordan-si-hva-til-hvem-når, eller på engelsk “the study of how-to-say-what-to-whom-when”, sier Anders Myrset som nylig disputerte for doktorgraden i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger (UiS) i nettopp dette.

Myrset har undersøkt hvordan systematisk undervisning i ulike strategier for å anmode om noe på engelsk påvirker syvendeklassingers språkbruk og tanker rundt språkbruk.

Ulike måter å be om noe på

Anmodningene ‘Close the window.’, ‘Could you close the window?’ og ‘It’s cold in here.’ er for eksempel ulike strategier for å få noen til å gjøre noe som alle har samme formål, men som har ulik grad av direkthet, siden de går fra direkte beskjed til hint.

–  Andre strategier kan også føyes til anmodningen om å lukke vinduet, som ‘Excuse me, could you close the window?’, ‘Close the window, please.’, og ‘Could you close the window? I’m getting cold.’, men målet vil være det samme, utdyper Myrset

Anmodningsstrategier

For å tydeliggjøre strategiene bak måtene å be om noe på, delte Myrset strategiene inn i ulike begrep. Graden av direkthet for eksempel ble delt inn i begrepene ‘direct’, ‘in-between’, og ‘hint’, og språklige eksempler for hver strategi ble introdusert.

 ‘Can I have a pen?’, ‘Could I have a pen?’, og ‘May I have a pen?’ er eksempler på anmodninger som faller under begrepet ‘in-between’. Overordnede begrep som dette var sentrale i undervisningen og i arbeidet med doktorgradsavhandlingen «From Act to Action: (Meta)pragmatic instruction with young EFL learners in Norway».   

Ny kunnskap om grunnskoleelever

Det er tidligere forsket lite på pragmatikk eller situasjonsbestemt språkbruk, med elever i grunnskolealder. Myrset har derfor fokusert på nettopp denne aldersgruppen. Han har sett på undervisning i engelsk i to syvendeklasser med totalt 51 elever for å se om undervisningen utvidet elevenes språklige repertoar og om den ga elevene begreper som kunne brukes i refleksjoner om språkbruk.

Gjennomførte språktester viste at elevene hadde fått større variasjon av ulike strategier som følge av undervisningen. Elevene ble også intervjuet under studien, og i intervjuene brukte elevene begrepene som hadde blitt introdusert i undervisningen aktivt når de i gruppediskusjoner, reflekterte rundt språkbruk.

–  Funnene viser at slik begrepsbasert undervisning, som tidligere kun har blitt brukt med voksne innenfor pragmatikk, også er gjennomførbart med unge språkelever, sier forskeren.  

Elevenes stemmer

Siden det tidligere har vært forsket lite på situasjonsbestemt språkbruk i fremmedspråkundervisning i grunnskolen, har vi visst lite om hva elever selv synes om undervisningen de deltar i, eller hvordan de oppfatter aktivitetene og metodene som benyttes i forskningen.

I Myrsets forskning var elevenes stemmer sentrale og de fikk mulighet til å gi tilbakemelding både på prosjektet, undervisningen og forskningsmetodene.

–  Funnene gir derfor også ny kunnskap om hvordan fremmedspråks-pragmatikk kan undervises og forskes på i grunnskolen, påpeker Anders Myrset.

Anders Myrset har lektorutdanning fra UiS og bachelorgrad i Creative Writing and Journalism fra Middlesex University i London. Han har jobbet som lærer i grunnskolen og underviser nå på lærerutdanningen ved UiS. Han er også medforfatter på lærebokserien link, for engelskundervisning på 1-4 trinn.

Tekst: Elin Nyberg