Hvordan kan vi best lære hvordan et tiltak påvirker barns læring og utvikling? Hvilke ferdigheter er det viktig å støtte opp om i tidlig barndom? Hvorfor er noen lærere mer effektive enn andre? Dette har Maximiliaan W. P. Thijssen undersøkt i sitt doktorgradsarbeid.
Hvordan kan vi best lære hvordan et tiltak påvirker barns læring og utvikling? Hvilke ferdigheter er det viktig å støtte opp om i tidlig barndom? Hvorfor er noen lærere mer effektive enn andre? Dette har Maximiliaan W. P. Thijssen undersøkt i sitt doktorgradsarbeid. Han forsvarte avhandlingen Human Capital Production in Childhood: Essays on the Economics of Education 17. juni 2022.
Thijssens doktorgradsavhandling består av tre studier, som hver undersøker et spesifikt spørsmål om ferdighetsutvikling hos barn. Mange samfunn iverksetter tiltak for å støtte opp om barns tidlige utvikling og læring, slik som for eksempel barnehage og økt lærertetthet i grunnskolen. Dette reiser flere spørsmål:
Statistiske verktøy
Hvordan kan vi best lære hvordan et tiltak påvirker barns læring og utvikling? Det er utviklet statistiske verktøy for å evaluere virkningen av tiltak på barns ferdigheter, men disse forutsetter at vi måler et barns ferdigheter i tidsintervaller med like store mellomrom. I de fleste datasett er imidlertid ikke dette tilfelle og slik oppstår et estimeringsproblem.
Thijssen vurderer implikasjonene av dette estimeringsproblemet. Han finner at ulike tidsintervall kan være problematisk når man skal evaluere virkningen av et tiltak med standard estimeringsteknikker i diskret tid. Han presenterer en metode i kontinuerlig tid som gir mer korrekte estimat.
Selvregulering i barnehagen
Hvilke ferdigheter er det viktig å støtte opp om i tidlig barndom? Tidligere forskning viser at en god barnehage kan ha varig innvirkning på barns utdannings- og arbeidsmarkedsresultater når de blir voksne, men vi har begrenset kunnskap om hvorfor og vet lite om hvilke ferdigheter som er viktig å stimulere i barnehagen. Samtidig vet vi at evnen til selvregulering ved skolestart samvarierer sterkt med hvordan barna lykkes med å tilpasse seg faglig og sosialt på skolen. Vi vet imidlertid ikke om denne samvariasjonen reflekterer en årsakssammenheng.
Spesielt vet vi ikke om en investering i utvikling av selvregulering i barnehagen vil føre til høyere akademiske prestasjoner.
Thijssen finner at dette er tilfelle. En investering som førte til høyere selvregulering ved skolestart, ga sterkere prestasjoner i språk og matematikk.
Effektivitet hos lærere
Hva er viktig for en god overgang til grunnskolen? Til tross for omfattende forskning som viser variasjon i lærerkvalitet, har vi liten kunnskap om hvorfor noen lærere er mer effektive enn andre. Thijssen introduserer og evaluerer en ny tilnærming for å måle lærerens kapasitet til å danne positive relasjoner i klasserommet. Han finner at denne kapasiteten er stabil over tid. Videre er det stor variasjon i denne kapasiteten mellom lærere, også innenfor samme skole. Til slutt viser han at denne kapasiteten forbedrer elevenes faglige prestasjoner, samt deres sosiale og emosjonelle utvikling. Disse funnene har implikasjoner for hvordan man støtter lærernes utvikling i sin rolle som klasseleder og hvordan man måler og evaluerer fremgang.