Hva skjer når en bedriftsøkonom og en konsertfiolinist går sammen? Jo, da skapes lydinnovasjon. Ingerine Dahl og Aleksandra Jankovic står bak Muzziball, et verktøy som skal stimulere til bevegelse og musikkopplevelser.
Fiolinist og universitetslektor Ingerine Dahl hadde ideen. En ball som svarer med lyd og lys når du beveger den. Det hele startet som et kunstprosjekt for barn, men utviklet seg snart til å bli noe mer. Nå har ballen blitt et verktøy som testes på ulike brukergrupper, alt fra eldre demenspasienter til autistiske barn.
Ingerine Dahl har slått seg sammen med Aleksandra Jankovic som tar en doktorgrad ved Institutt for maskin, bygg og materialteknologi ved Universitetet i Stavanger (UiS). I doktorgradsprosjektet til Jankovic er målet å koble industri og forskning. Hun ser nærmere på sirkulærøkonomi i teknologibedrifter, og skal utvikle en forretningsplan for Muzziball – som også er overførbar til andre bedrifter.
Motvirker stillesitting
– Et doktorgradsprosjekt skal være konkret. For meg handler det om det praktiske, sier Aleksandra Jankovic. Hun fikk høre om prosjektet til Dahl og ønsket å ta del i det.
Jankovic er nå medgründer i Muzziball, samtidig som hun tar en såkalt nærings-PhD ved UiS. Det betyr at man tar en doktorgrad tilknyttet en bedrift, i dette tilfelle Muzziball, et lokalt selskap med base i Stavanger. Muzziball ble grunnlagt i begynnelsen av 2023.
– Vi har nå utviklet vår første prototype. Muzziball er en sensorball som stimulerer til bevegelse for brukeren. Med andre ord, innovasjon som gir deg lyst til å bevege deg! Det hele startet som et kunstnerisk prosjekt, et verktøy som ble brukt under konserter og forestillinger for barn. Etter hvert utviklet det seg til å bli et prosjekt for å stimulere til bevegelse og dermed hindre stillesitting og inaktivitet, forklarer Jankovic.
Ballen virker på den måten at du legger inn lydspor brukeren liker, for eksempel musikk, en lydbok eller en podkast. Brukeren må bevege ballen for å høre innholdet. Når ballen beveges, lyser den opp og spiller av lyden. Og hvis du vil fortsette å lytte, må du fortsette å bevege deg.
– Vi har sett utrolig gode resultater både hos barn med autisme og hos eldre med demens. Ballen stimulerer dem til bevegelse, får dem opp av sofaen og gir dem gode opplevelser samtidig, sier stipendiaten.
Nå ønsker hun og medgründer Ingerine Dahl at ballen kan bli en del av behandlingsopplegget til ulike brukergrupper i Helse-Norge.
Trippel omstilling
For økonom Aleksandra Jankovic handler doktorgradsprosjektet hovedsakelig om å skape et innovativt og miljøvennlig produkt som krysser av på tre viktige punkter innen sirkulær økonomi:
- Produktet skal være grønt i alle ledd, fra planlegging til produksjon til bruk.
- Det skal være digitalt, åpent og lett tilgjengelig for brukeren.
- Det skal bidra til sosial rettferdighet – med andre ord, ikke være for dyrt.
– Hvis du lykkes med alle disse aspektene i forretningsplanen, har du skapt et produkt som tjener allmennheten. Dette bør egentlig være en forutsetning for ethvert oppstartsselskap, sier Jankovic.
Men gründerne har møtt noen utfordringer på veien.
– Helsesektoren er svært presset når det gjelder ressurser. Dermed er det vanskelig å produsere og selge ny helseteknologi. Ny teknologi er ønsket, men det er få kommuner eller institusjoner som har mulighet til å kjøpe inn utstyr som dette, sier Jankovic og legger til at det sosiale aspektet ved produktet er ekstremt viktig.
– Vi ønsker å få mennesker ut av isolasjon, og vi ønsker åpenhet. Sensorballen kan bidra til selvregulering, og den kan hjelpe pasienter som sliter med angst og aggresjon. Ballen bidrar til at brukeren gjør noe hyggelig sammen med andre.
Ser framover
For Ingerine Dahl har motivasjonen vært å utvikle teknologi som kan skape begeistring, bevegelse og gleden ved samspill. Det mener de to kvinnene at de har greid med Muzziball. Sensorballen er nå en del av Norway Health Tech Cluster. Også Innovasjon Norge har vært med og støttet produktutviklingen de siste to årene.
– To kvinnelige gründere innen teknologi er fortsatt en sjeldenhet. For oss har det vært viktig å endre dette, siden det ennå er et stort gap når det gjelder kjønnsfordeling i teknologibedrifter. Kvinner må inkluderes mer, sier Jankovic.
Den neste fasen for gründerne innebærer mer testing av produktet, før det kan tas i bruk i helse- og utdanningssektoren for brukere med autisme og demens. Gjennom case-basert forskning utvikler teamet løsninger som kan bidra til å løse globale helseutfordringer på en praktisk og vitenskapelig måte.
– Det er krevende å bygge et teknologisk produkt som dette, men tilbakemeldingene fra brukerne har vært overveldende. Alle som er involvert deler en visjon om å skape teknologi med ekte sosial innvirkning. Sammen jobber vi for å gjøre verden til et litt bedre sted – én bevegelse om gangen, avslutter Jankovic.
Tekst: Kjersti Riiber
Kontakt
Institutt for maskin, bygg og materialteknologi
Avdeling for klassisk musikk