Utgraving ved Domkirken: Hva fant arkeologene?

Forskere og arkeologer ved Arkeologisk museum foretok en større utgraving utenfor Stavanger Domkirke i år, i forbindelse med forskningsprosjektet Future Past.

Hva fant de?

Prosjektleder og konservator Hege Ingjerd Hollund forteller at de fant mange urørte graver, som kan være fra tidlig 1800-tallet. Elleve av gravene mener de stammer fra middelalderen.

– Å finne skjeletter som trolig er fra 1300-tallet eller tidligere, altså før svartedøden slo til, er svært verdifullt. Vi har fra før av ingen skjeletter som stamme fra denne perioden i Stavanger. Her har vi stort potensiale for ny innsikt i Stavangers historie og livet i middelalderen, sier Hollund.

Mange av gravene var forstyrret av grøftegraving og rør, trolig fra 1800-tallet.

– I en stor rørgrøft var det lagt ned gamle kister og oppsamlede menneskeben som vi tror ble flyttet fra gulvet inne i Domkirken, under restaureringsarbeider på 1860-tallet, og gjengravd i rør-grøften. Dette inkluderer ni skjeletter eller kister som trolig stammer fra gravkammer fra 1600-tallet, som før var under gulvet i kirkeskipet. Dette var kanskje den største overraskelsen. Kistene var lagt ned nord-sør, og ikke øst-vest og parallelt med kirkebygget, som er kristen tradisjon. Dette er trolig av praktiske hensyn, for å få plass til så mange som mulig, sier Hollund.

Hva skjer framover?

– Nå skal funnene analyseres. Skjelettene skal undersøkes av en osteolog, som kan se alder, kjønn, høyde, slitasjer, skader og sykdom som vises i skjelettet. DNA-analyser, i tillegg til analyser av prøver av tann-emalje vil videre kunne si oss noe om hvor folk kommer fra. Kjemiske analyser av bein- og tannprøver kan også si noe om kosthold, om man spiste mye kjøtt og om man fikk mye protein fra sjømat, sier Hollund.

Forskerne har også tatt ut 600 jordprøver og installert prober som måler fukt, temperatur og oksygennivå i bakken. Disse samler data hver dag de neste fem årene. Både jordprøver og disse miljødataene vil kunne fortelle oss om bevaringsforholdene, og dette kan hjelpe oss å forstå hvordan skjelettmateriale og annet organisk materiale brytes ned eller bevares.

– Jordprøvene vil analyseres for frø, insekt, parasitter, jordkjemi, pollen og fettstoff, noe som kan si noe om tradisjoner, liv og død, i de ulike periodene, som blomsternedleggelser, helse, og når på året en person ble gravlagt. Alt dette vil bli sammenlignet med lignende analyser på skjelettmateriale fra tidligere utgravinger ved andre kirkegårder i Rogaland, blant annet Hausken og Sola, så vi kan gjøre en sammenligning mellom by og land, sier Hollund.

Komplekse analyser som krever tolkning

Det er et komplekst sett av analyser, data og resultater som også krever tolkninger, og det vil vi jobbe med i de neste to årene.

- Vi vil kunne formidle mye ny kunnskap i løpet av Stavangers jubileumsår 2025, sier hun.