Hopp til hovedinnhold

God start er viktig

En god start handler både om ny klasse og nytt skoleår, men også om oppstart av timen.

Publisert: Endret:

En viktig del av den mentale tilstedeværelsen er å ha en oversikt over hele rommet, både fysisk og visuelt.

Janne Støen
Lærere snakker om skolestart i videregående skole
Ny klasse - nytt skoleår

God start setter en tydelig standard

Når elevene starter om høsten, særlig i nye klasser, vil det være en form for sosialt vakuum i rommet. Vakuumet blir raskt fylt og blir til det en kan kalle elevkollektivet, som består av relasjoner, rutiner og normer. Dette vil komme på godt eller vondt – og ganske raskt.

God ledelse er å aktivt legge til rette for positive markeringer og tilhørende stemningsbølger som gjør at det blir naturlig, og ikke sosialt risikabelt for elevene, å hekte seg på med positive ytringer og væremåter. Foto: iStock.

Grunnen er at elevene, også de aller yngste, aner eller vet at klassen er et viktig rom som de skal være lenge i. Da, i motsetning til ved flyktige møter, vil sansene være skjerpet. Hvem er læreren, hvem er han og hun, hva gjelder her?

Elevene vil på en eller annen måte prøve å skaffe seg en best mulig sosial plass i dette viktige rommet. Mønstrene dannes fort, og den første tiden gir den beste anledningen til å posisjonere seg.

Et overordnet mål i starten er å forhindre negative markeringer og negative stemningsbølger. God ledelse er dessuten å aktivt legge til rette for positive markeringer og tilhørende stemningsbølger som gjør at det blir naturlig, og ikke sosialt risikabelt for elevene, å hekte seg på med positive ytringer og væremåter.

Sett standarden fra første time

Sett standarden allerede i første time, ved å:

  • organisere klasserommet – unngå gruppeplassering i starten
  • sett navneskilt til elevene på deres arbeidsplasser
  • vær godt forberedt faglig og metodisk
  • vær først i klasserommet
  • stå ved døra og ta i mot hver elev ved å håndhilse og vis eleven plassen start timen i plenum og gå raskt til timens innhold
  • la elevene arbeide individuelt og gi veiledning
  • noen minutter før slutt: ta tilbake oppmerksomheten og oppsummer timen
  • avslutt ved å forberede elevene på neste time
  • gi ros dersom dette er troverdig

Vær forberedt på at enkelte elever kan prøve å markere seg negativt, og tenk gjennom eventuelle reaksjoner. En god start er meget viktig for å etablere læreren som leder og for grunnmønsteret i den standarden som skal gjelde i klassen. Denne grunnstandarden må holdes ved like og konkretiseres videre.

God start av timen

Oppstart av timen

Mange faktorer er viktige i god klasseledelse: gode rutiner for oppstart, overganger og avslutninger, regler og konsekvenser ved regelbrudd, gode relasjoner og lærers didaktiske kompetanse er noen av dem.

Å ha rutiner for oppstart av timen er viktig for god klasseledelse. Foto: Getty Images.

Publisert første gang 26.02.2014

Å være mentalt forberedt

Robert Marzano (2005) beskriver alle disse i sin bok A Handbook for classroom management that works, hvor han går gjennom syv elementer som er dokumentert effektive klasseledelsesstrategier.

Ett av elementene er det han kaller "mental set", dvs. hvor mentalt forberedt læreren er til å starte ledelsesarbeidet. Dette er kanskje en side ved forberedelsesarbeidet man vanligvis ikke snakker så mye om. En lærer kan ha godt etablerte regler og rutiner, og ha gode strategier for hvordan hun skal takle uro i klassen, men allikevel ikke få det helt til på en dårlig dag.

Det er menneskelig å være uopplagt, trøtt og irritabel, og i slike tilfeller vil man reagere annerledes enn man vanligvis gjør. På en slik dag kan det da være en god idé å bruke litt ekstra tid på de mentale forberedelsene, for å være bedre rustet til å håndtere eventuelle utfordringer.

Oversikt over hele rommet

En viktig del av den mentale tilstedeværelsen er å ha en oversikt over hele rommet, både fysisk og visuelt. Dette kan man oppnå ved å:

  • bevege seg rundt i rommet
  • ha blikkontakt med elevene og
  • bevege seg mot elever som er opptatt med uønskede ting i timen

På denne måte viser læreren at hun har kontroll og oversikt over det som foregår, og signaliserer samtidig at hun er interessert i hva alle elevene i rommet holder på med.

Være forutseende

Proaktivitet er også en viktig del av "a mental set". Å forutse og forebygge utfordringer kan man gjøre ved å visualisere elevene i klassen og prøve å forestille seg hvordan de vil reagere i ulike situasjoner. Det blir da viktig å ha ekstra oppmerksomhet rettet mot de elevene man kan tenke seg vil trenge det, slik at man kan være forberedt og agere tidlig dersom noe oppstår.

Få kontroll over egne negative følelser

Mange lærere har opplevd å ha en elev i klassen sin som de synes det er vanskelig å like. Denne eleven minner en kanskje om en person en tidligere har hatt et dårlig forhold til, eller har en atferd som det er vanskelig for læreren å forholde seg til, det kan være frekke svar, ignorering av beskjeder og lignende. 

I slike tilfeller mener Marzano man bør bruke teknikker for å bli bevisst og få kontroll over de negative følelsene. En måte å gjøre det på er å flytte fokus bort fra seg selv, og prøve å få en forståelse av hva elevens atferd kan henge sammen med. Det kan for eksempel være et uttrykk for mistrivsel, mangel på venner, konflikter utenfor skolen, vanskelige hjemmeforhold, dårlig kjemi med læreren osv.

Læreren må forsøke å se seg selv og eleven «utenfra» for å kunne få en annen forståelse av hva dette dreier seg om. En god forståelse av disse sammenhengene vil i mange tilfeller hjelpe læreren til å takle situasjonen på en bedre måte, ved å endre noe i sin egen atferd som igjen kan føre til en endring hos eleven.

Selv om det til syvende og sist er handlingen utad som eleven ser og forholder seg til er det viktig for lærere nå bli bevisst sine tanker og følelser i ulike situasjoner, for derved å kunne møte alle elever på en likeverdig måte.

Tekst: Janne Støen

Referanse

Marzano, Robert (2005). A Handbook for classroom management that works. Alexandria, Va: Association for Supervision and Curriculum Development.