Kan blåbær forebygge demens?

Å drikke juice med mye antioksidanter, for eksempel fra blåbær, kan være gunstig for å forebygge demens. Ny forskning ved UiS skal undersøke dette nærmere ved å analysere tarmbakterier fra eldre som står i fare for å utvikle Alzheimers.

Published Sist oppdatert
Tre forskere i en lab.
Mark van der Giezen (til venstre) på laboratoriet i Måltidets hus.

Forskere ved Universitetet i Stavanger skal prøve å finne effekten av såkalt antocyantilskudd på sammensetningen av bakteriene i tarmen. Antocyaner er antioksidanter som finnes i mørke bær, for eksempel blåbær. Hovedmålet med prosjektet er å undersøke om tarmbakterier har betydning for kognisjonen hos en gruppe pasienter med risiko for demens.

Vi blir stadig flere eldre i verden, og med økt alder kommer økningen av aldersrelaterte tilstander som demens. Målet med det nye forskningsprosjektet er å fokusere på forebygging gjennom kostholdet. Antocyaner (ACN) er såkalte kostholdsflavonoider med sterke antioksidantegenskaper. De finnes hovedsakelig i mørke bær. ACN har betennelsesdempende egenskaper, og de er bra for sirkulasjonen. I tillegg har ACN vist seg å være en ekstremt lovende kandidat for demensforebygging ettersom mikrobiom dysbiose (ubalansen som kan oppstå mellom gode og onde bakterier i tarmfloraen) ofte rammer mennesker med demens.

Redusert risiko

Professor Mark van der Giezen ved Institutt for kjemi, biovitenskap og miljøteknologi ved UiS og professor Dag Aarsland ved King's College London jobber sammen på prosjektet som har fått 200.000 kroner i finansiering fra Leon Jarners minnefond. En postdoktor ved UiS tar seg av analysene på laboratoriet, mens Aarsland skal se nærmere på de eldres kognitive evner. Pasientene vil få tabletter med rene antocyaner fra viltvoksende blåbær.

– Antocyaner har en effekt på kognitive evner, det har vi sett. Forsøk med inntak av ACN-rik juice viste beskyttende effekter hos eldre med hukommelsessvikt. Og inntak av ACN-rik mat var assosiert med redusert risiko for Alzheimers sykdom. Vi har prøvene med tarmbakterier, nå trenger vi bare å analysere dem, sier Mark van der Giezen. Han legger til at de har en langsiktig plan for forskningen, selv om dette prosjektet kun vil vare noen måneder.

Van der Giezen mener det er behov for ytterligere forskning på området.

– Ettersom vi vet at antocyaner er lovende i demensforebygging, ble dette prosjektet designet for å fylle kunnskapshull. I studien får eldre personer med risiko for demens kapsler som enten inneholder ren ACN eller identiske placebo-kapsler, sier van der Giezen.

Bedre kognisjon

Dag Aarsland er psykiater ved King's College London og ved Stavanger universitetssjukehus. Han har også en deltidsstilling som professor ved UiS. I dette prosjektet skal han se nærmere på testgruppens kognisjon. Kognisjon handler om hjernens evne til å motta, bearbeide og uttrykke informasjon. Demenspasienter får ofte kognitive problemer som omfatter vanskeligheter med å huske, planlegge og organisere, problemer med å oppfatte tid og forstå ord.

– Vi har brukt computerbaserte tester som deltakerne gjennomfører hjemme, og ser etter endring av oppmerksomhet, mentalt tempo, og hukommelse, sier Aarsland.

Hvorfor det kan være en sammenheng mellom kosthold og forebygging av demens, forklarer han på denne måten.

– Vi vet etter hvert mye om hvordan ulike kostholdselementer påvirker funksjon av hjerneceller via ulike mekanismer, som for eksempel oksidativt stress, inflammasjon, fettsammensetning og funksjon av blodkar. Noen av de mest interessante næringsstoffene kalles polyfenoler. De finnes i bær, frukt og grønnsaker med sterke farger, sier Aarsland.

Forsinker sykdommen

Det er ikke nok å innta fargerik mat for å holde hjernen frisk. Pasientene må holde hjernen aktiv ved å lese bøker, løse kryssord og lignende. Og selv om man inntar såkalte antocyaner, kan man fortsatt få demens, men sykdommen kan bli forsinket med et par år.

– Det å se på tarmbakteriene til denne gruppen er noe nytt som ingen har gjort før, sier van der Giezen.

Foreløpige data har vist lovende resultater. Forskerne har samlet inn cerebrospinalvæske (CSF), blod og avføringsprøver på flere tidspunkter. Nå tar de sikte på å analysere tarmmikrobiomet i sammenheng med alle andre tilgjengelige biomarkører. Forskerne ved UiS gjør analyser både før og etter at testgruppen har spist blåbærtablettene.

– Dette er en stor undersøkelse, vi har samlet inn prøver av tarmbakterier fra 100 personer. En nyansatt doktorgradsstipendiat se nærmere på det gode mikrobiomet i prøvene. Hvis folk har en viss sammensetning av mikrober i tarmen som samsvarer med god helse, kan du gi bakterieprøver fra denne gruppen til andre pasienter, forklarer Mark van der Giezen.

Analysene gjøres på et laboratorium ved Institutt for kjemi, biovitenskap og miljøteknologi. Den kliniske undersøkelsen gjøres ved Stavanger universitetssjukehus.

Tekst: Kjersti Riiber

Les også: