Resiliens og regulering – en motsetning eller en smart kombinasjon i arbeidet med å forbedre helsetjenestene fremover?

Forskere og beslutningstakere har lenge stilt spørsmål ved om regulering og resiliens kan kombineres, og utgjøre en smart løsning for forbedring av helsetjenestene. Regulering betraktes ofte som retningslinjer besluttet ‘ovenfra’, mens resiliens ses som evnen til å tåle motgang gjennom tilpasning.

Ved å kombinere disse to perspektivene, argumenterer vi i Editorialen for at regulatorisk resiliens bør spille en sentral rolle i fremtidige løsninger for å håndtere økende press på helsesystemene. Basert på innsikt fra forskning om hvordan resiliens og ulike reguleringsstrategier kan veves sammen, diskuterer Editorialen hvordan regulerende myndigheter kan utforme og håndheve et reguleringsregime som bidrar til at komplekse helsesystemer kan tilpasse seg eksterne og interne utfordringer, forutse risiko og lære. Et slikt fokus motsier den klassiske antagelsen som ser på regulering og resiliens som adskilte konsepter– som kan være i direkte konflikt. Regulatorisk resiliens kan gi regulerende myndigheter nye ideer for utforming og utvikling av sitt reguleringsregime på måter som kan bidra til å øke helsesystemers evner til tilpasning og risikoforegripende, og til læring. Denne nye tilnærmingen til resiliens og regulering kan bidra til å fylle gapet i dagens kunnskap om muligheten som ligger i å bruke reguleringsstrategier til å påvirke kvalitetsforbedring.