Mats og Ingrid har analysert mynter fra vikingtiden som en del av bacheloroppgaven i kjemi. Oppgavene er et samarbeid mellom Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet og Arkeologisk museum.
Kjemistudentene Ingrid Vinningland og Mats Hammerø har denne våren jobbet med å analysere den kjemiske sammensetningen i mynter fra vikingtiden.
– Ved å se på hvordan myntene er satt sammen kan vi finne ut av hvor de kommer fra og om nærliggende funn er beslektet, forklarer Kåre B. Jørgensen.
Han har veiledet studentene sammen med Kidane Gebremariam fra Arkeologisk museum. Oppgavene er en del av Beam-programområdet, og et samarbeid mellom Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet og Arkeologisk museum.
– Det er jo veldig spennende for oss at vi kan dra nytte av hverandre, spesielt i studentoppgaver, sier Jørgensen.
– Tverrfaglig samarbeid fører til mer relevante oppgaver, og jeg tror studentene har hatt stor nytte av å jobbe med ekte problemstillinger og se resultatene av arbeidet sitt, forklarer han.
Veldig spennende
Studentene selv syns det har vært veldig interessant å jobbe med myntene.
– Vi har brukt et røntgenfluorescensspektrometer til å finne ut av hva myntene består av, forklarer Hammerø.
Røngtenfluorescensanalyse brukes ofte i kjemi for å finne den nøyaktige sammensettingen av grunnstoffer, som for eksempel mynter. Metoden går ut på å stråle mynten med røntgenstråler, for deretter å måle bølgelengden på fluorescensstrålingen fra den. Denne strålingen har forskjellig bølgelengde for hvert grunnstoff mynten består av. Slik kan studentene kartlegge nøyaktig hva myntene inneholder – og kanskje også si noe om hvor den kommer fra, og om andre arkeologiske funn i nærheten kan være beslektet med mynten.
– Mine mynter ble funnet på Bokn, i Rogaland, og stammet fra England og Tyskland. De bestod for det meste av sølv, men også av gull og kobber. Myntene inneholdt ganske mye brom, noe som tyder på at de har vært i nærheten av vann, som vi vet at mine hadde, men det kan også tyde på at det har vært organisk materiale i jorden der de ble funnet, forklarer Vinningland.
Godt samarbeid
Gebremariam synes det har vært veldig nyttig å samarbeide med studentene fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet:
– Vi kommer mye lengre når vi samarbeider. Nå håper vi å fortsette dette samarbeidet med flere studentoppgaver, på bachelor-, master- og ph.d.-nivå, sier han.
Du er kanskje også interessert i: Biologisk kjemi (bachelor) og Kjemi og miljø (bachelor).
Tekst og foto: Mari Løvås