Hopp til hovedinnhold

Former for lærervurdering som kan ha positiv innvirkning på skolens kvalitet

Hvilke former for lærervurdering kan ha positiv innvirkning på skolens kvalitet?

Publisert: Endret:
Kunnskapsoversikt
Hva er en kunnskapsoversikt?

En kunnskapsoversikt gir deg et helhetlig og systematisk overblikk over forskning innenfor et område

Sammendrag 

Kunnskapssenter for utdanning presenterer her en systematisk kunnskapsoversikt som har følgende problemstilling (scope): 

Hvilke former for lærervurdering kan ha positiv innvirkning på skolens kvalitet 

Rapporten har en innledning som danner grunnlag for å forstå forskningen om lærervurdering i en norsk kontekst. Innledningen presenterer arbeidet med kunnskapsoversikten og tar opp særskilte norske forhold, som innføring av et nasjonalt system for kvalitetsvurdering, lærerutdanning i Norge, norske læreres arbeidssituasjon og betingelser i norsk arbeidsliv. Den systematiske kunnskapsoversikten (kapittel 2-6) innledes med metodepresentasjon, hvorpå forskningsresultatene blir presentert og syntetisert. 

Lærervurdering i Norge 

Det er ingen sterk tradisjon for lærervurdering i Norge. Det som finnes av tiltak, er avhengig av initiativ i enkelte skoler, kommuner eller fylker. Norske lærere har tradisjonelt hatt stor autonomi, og skolens samfunnsoppgave står sentralt i lærerutdanningene. OECD har påpekt at norske lærere sjelden får tilbakemelding på jobben de gjør, og har anbefalt at norske myndigheter integrerer lærervurdering i det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering. I arbeidet blir skoleeiere og skoleledere nøkkelaktører, og vurderingen må ha som mål å fremme profesjonsutvikling og skoleutvikling. 

Den systematiske kunnskapsoversikten 

I arbeidet med den systematiske kunnskapsoversikten er det søkt i fagfellevurderte tidsskrift etter 2009 og i tillegg utført håndsøk. Søkeresultatene er sortert og kategorisert etter bestemte inklusjons- og eksklusjonskriterier. Antall inkluderte referanser som utgjør kjerneartiklene i kunnskapsoversikten er 79. Disse er kartlagt, kvalitetsvurdert og analysert. Funnene er syntetisert på tvers av artiklene ved hjelp av en narrativ syntese. Det er utarbeidet en protokoll som sikrer transparens ved å presentere hvert trinn i den systematiske metoden benyttet i arbeidet med kunnskapsoversikten. 

Kunnskapsoversikten viser: 

I den inkluderte litteraturen finnes beskrivelser av nasjonale systemer for lærervurdering fra Chile, Kina, Belgia og Portugal. Felles for alle landene er at systemene har doble formål. De skal både bidra til profesjonsutvikling (formativt), og kvalitetssikring og kontroll (summativt). Forskningen viser at det er en tendens til at profesjonsutvikling blir nedprioritert og kontrollfunksjonene overtar. Problemene ser ut til å oppstå når nasjonale intensjoner skal iverksettes lokalt. Om vurderingen skal føre til læring og profesjonsutvikling, er det nødvendig med kunnskapsrike skoleeiere og skoleledere og et godt samarbeid mellom ledelse og lærere. 

Forskning om summativ vurdering kommer stort sett fra USA. Her har flere delstater tatt i bruk Value- Added modeller som tar sikte på å måle den enkelte lærers bidrag til elevenes læringsutbytte. Mye av litteraturen som er fanget opp gjennom søkene drøfter kvaliteten på ulike psykometriske modeller og reliabiliteten av de økonomiske modellene som brukes i lærervurderingssystemene. Mange forskere er kritiske til bruken av slike modeller, spesielt når tallene brukes til å ansette, forfremme eller si opp lærere.  

Majoriteten av studiene som har sett på prestasjonslønn i vurderingssystemer basert på Value-Added modeller, konkluderer med at de ikke finner positiv effekt av lønnsinsentiver verken på lærernes arbeidsinnsats eller praksis. 

I litteraturen som undersøker formativ vurdering, er det identifisert tre tilnærminger: elever som vurderer lærere, egenvurdering og kollegavurdering. Gjennomgående understrekes betydningen av konstruktive og gode arbeids- og læringsmiljø, med ledere som deltar aktivt i tiltak som blir satt i gang for å fremme profesjonslæring. Det finnes lite forskning om elever som vurderer lærere. Forskningen anbefaler enkle metoder som kollega- og egenvurdering, som viser seg å være nyttige for læreres profesjonsutvikling og særlig for nye lærere. God formativ vurdering kan bidra til å heve kvaliteten på skolen, styrke lærerprofesjonen og øke læreryrkets status. 

Hva fremmer god lærervurdering 

Forskningen viser at medvirkning er nødvendig for at lærervurdering skal lykkes. Bred deltakelse i hele prosessen, fra utforming til evaluering av vurderingssystemer, gir systemene legitimitet. Det må settes av tid og ressurser til arbeidet, og det må foreligge planer for hva som skal gjøres med problemer som avdekkes gjennom vurderingen. Videre er det viktig at vurderingen avgrenses og at det er en felles forståelse av et klart definert vurderingsobjekt. Aktive og engasjerte skoleeiere og skoleledere er nøkkelaktører i en vellykket implementering av lærervurdering. De skoler eller kommuner som klarer å vektlegge læreres profesjonsutvikling i arbeidet med vurderingen, får bedre resultater enn de som lar arbeidet bli for dominert av skjema, kontroll og byråkrati. 

Former for lærervurdering som kan ha positiv innvirkning på skolens kvalitet 

Resultatene fra den systematiske kunnskapsoversikten viser at følgende fire forutsetninger må være på plass for at lærervurdering skal kunne bidra til god kvalitet i skolen: 

  • Metodekompetanse 
  • Medvirkning, ansvar og tillit 
  • Tydelighet og enkelhet 
  • Ansvarsplassering, dialog og oppfølging 

Kunnskapshull 

Kunnskapsoversikten har avdekket at det internasjonalt er forsket lite på praksiser hvor elever vurderer lærere. Videre finnes det lite empirisk forskning om hvilke praksiser lærere anser som virkningsfulle, og hva som kjennetegner god undervisning. Forskning som kombinerer resultatdata og observasjonsdata. ser ut til å gi nye perspektiver og verdifull informasjon, og det trengs flere slike undersøkelser. Forskning på vurderingspraksiser i Norge kan gi verdifull innsikt for utvikling av nasjonale tiltak.